Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kvartal 1997:

Flere innvandrere i jobb

---

Antall innvandrere registrert som arbeidstakere økte med 8 615 fra 4. kvartal 1996 til 4. kvartal 1997. Andelen innvandrere som er arbeidstakere (arbeidstakerprosenten) økte fra 45,5 til 48,2 prosent. Størst økning var det blant innvandrerungdom og innvandrere fra Øst-Europa.

---

Økning for samtlige innvandrergrupper
Arbeidstakerprosenten har steget for samtlige innvandrergrupper. Størst økning har det vært blant innvandrerne fra Øst-Europa, med 5,5 prosentpoeng. Denne innvandrergruppen har likevel en av de laveste arbeidstakerprosentene november 1997. Det er bare innvandrere fra Afrika som har lavere arbeidstakerprosent enn østeuropeerne. Innvandrerne fra Vest-Europa hadde minst økning, men disse hadde i utgangspunktet den høyeste arbeidstakerprosenten.

Førstegenerasjonsinnvandrerne fra enkeltlandene Bosnia-Hercegovina og Gambia hadde størst økning i arbeidstakerprosenten fra 1996 til 1997, med henholdsvis 10,9 og 9,1. Lavest arbeidstakerprosent blant innvandrerne i 1997 hadde dem som kom fra Somalia og Irak, med om lag 21. Nå er det likevel ikke slik at alle innvandrere fra den tredje verden og Øst-Europa har lave arbeidstakerprosenter, mens alle innvandrere fra vestlige land har høye arbeidstakerprosenter. Innvandrerne fra Sri Lanka, India og Filippinene har høyere andeler arbeidstakere enn innvandrerne generelt, mens de fra Japan, USA, Canada og Belgia har arbeidstakerprosenter som er lavere enn gjennomsnittet for innvandrerne.

Flere med kort botid i jobb
Den sterke økningen i arbeidstakerprosenten for østeuropeerne må sees i sammenheng med deres store andel innvandrere med kort botid i Norge. Arbeidstakerprosenten for innvandrere bosatt i Norge kortere enn fire år økte med hele 9 prosentpoeng fra november 1996 til november 1997. For innvandrerne med fire til seks år botid økte arbeidstakerprosenten med 4 prosentpoeng. Økningen for dem med mer enn seks år opphold var imidlertid kun 0,8 prosentpoeng.

Botiden i Norge påvirker nivået på arbeidstakerprosenten for innvandrere. Særlig for innvandrere fra ikke-vestlige land øker arbeidstakerprosenten med økt botid. Men også konjunktursituasjonen betyr mye, spesielt de første årene. Tallene fra 1996 og 1997 viser at oppgangskonjunkturen har bidratt til å utjevne noe av forskjellen i arbeidstakerprosent mellom innvandrere med kort og lang botid.

Flere innvandrerungdom i arbeid
Økningen i arbeidstakerprosenten blant innvandrerne var størst for ungdom (16-24 år), med 5,3 prosentpoeng. Tilsvarende økning for hele befolkningen var 3,3 prosentpoeng. Blant innvandrerungdom økte arbeidstakerprosenten mest for dem fra Norden, Afrika og Øst-Europa. Blant innvandrere i alderen 25 til 54 år økte arbeidstakerprosenten med 2,8 prosentpoeng, mens tilsvarende for befolkningen generelt var 1 prosentpoeng. Arbeidstakerprosenten økte med hele 6,7 prosentpoeng for østeuropeiske innvandrere i alderen 25-54 år. For de eldre arbeidstakerne (55-74 år) var situasjonen om lag uendret, men for eldre afrikans-ke innvandrere var det en nedgang i arbeidstakerprosenten på 2,6 prosentpoeng.

Innvandrerkvinnene hadde i 1997 10,1 prosentpoeng lavere arbeidstakerprosent enn de mannlige innvandrerne, mens forskjellen mellom kvinner og menn i hele befolkningen var mindre, 5,2 prosentpoeng.

Størst vekst blant innvandrere i Møre og Romsdal
Størst økning i arbeidstakerprosenten fra 1996 til 1997 hadde innvandrere bosatt i Møre og Romsdal, med 5 prosentpoeng. Deretter fulgte innvandrere bosatt i Oppland og Sør-Trøndelag med en økning i arbeidstakerprosenten på 4,1 prosentpoeng. Finnmark er det eneste fylket hvor innvandrerne har høyere arbeidstakerprosent enn befolkningen generelt.

Tabeller