Dødsårsaker, 1995:

Færre dødsulykker blant barn

---

Antall dødsulykker blant barn har gått kraftig ned de siste tiårene. I 1995 døde 45 barn i alderen 1-14 år som følge av ulykkesskader, 25 av disse var mellom 1 og 6 år. Blant spedbarn er ulykker en sjelden dødsårsak. I 1995 var ulykker årsak til to av i alt 249 dødsfall i første leveår. Spedbarnsdødeligheten i 1995 er den laveste som er registrert i Norge.

---

145 barn i alderen 1-14 år døde i 1995. 31 prosent av disse dødsfallene skyldes ulykker, mens 63 prosent var forårsaket av sykdommer. De vanligs-te dødsårsaker blant barn under 15 år var kreft, sykdommer i nervesystemet og sanseorganene og ulykkesskader. 71 barn i alderen 15-17 år døde i 1995, og ulykker var årsak til 42 prosent av disse dødsfallene.

Siden slutten av 1950-årene har antall ulykkesskader med dødelig utgang blant barn 0-14 år gått kraftig ned. I årene 1956-1960 var det et årlig gjennomsnitt på 247 ulykkesdødsfall blant barn i alderen 0-14 år. Tilsvarende tall var redusert til 207 og 69 i årene 1971-1975 og 1986-1990, mens det i 1995 var 47. Blant barn under 7år er antall dødsulykker redusert fra 160 i 1970 til 29 og 27 i 1994 og 1995.

Trafikkulykker, drukning, kvelning/fremmedlegeme, brann og fall er de vanligste årsaker til dødsulykker blant barn under 15 år. I 1995 var trafikkulykker alene årsak til 34 prosent av disse dødsulykkene.

Selvmord sjeldent
Det er registrert få selvmord blant barn under 15 år. Det årlige antallet selvmord i denne aldersgruppen har variert mellom null og ni i årene fra 1970 til 1995. Det er registrert flere selvmord blant barn i begynnelsen av 1990-årene, gjennomsnittlig sju selvmord per år, mot gjennomsnittlig to i årene 1970-1974. I 1995 ble det registrert ni selvmord blant barn under 15 år. Bestemmelse av ytre årsak til skader hos barn kan i noen tilfeller være usikker.

Lav spedbarnsdødelighet
Blant barn i første leveår var det 249 dødsfall i 1995. Dette var en nedgang fra 468 i 1989, 387 i 1991 og 305 i 1993. Sett i forhold til tallet på levendefødte var spedbarnsdødeligheten 4,1 per 1000 i 1995. Tilsvarende tall i 1989, 1991 og 1993 var 7,9, 6,4 og 5,1.

Antall plutselige dødsfall av ukjent årsak blant spedbarn (Sudden infant death syndrome) gikk ned med hele 80 prosent i årene fra 1989 til 1995. I 1995 ble det registrert 28 krybbedødsfall i den postneonatale periode (dødsfall som inntreffer etter utgangen av 4. leveuke, men før barnet har fylt 1 år). Tilsvarende tall i 1989 var 140. Den store endringen skjedde i 1990 da krybbedødsfall ble redusert til 83, med en fortsatt nedgang i årene fra 1991 til1994 til henholdsvis 70, 51, 35 og 33.

Frem til slutten av 1970-årene var det en klar nedgang i spedbarnsdødeligheten, mens tallene for 1980-årene var forholdsvis stabile (gjennomsnitt på 8,1 per 1 000 levendefødte). I 1990 var det så en klar nedgang til 7,0, og denne positive utviklingen har fortsatt i de etterfølgende år. I 1995 var spedbarnsdødeligheten redusert til 4,1 per 1 000 levendefødte.

I alle de nordiske land har spedbarnsdødeligheten vist samme nedadgående tendens. Finland, Island og Sverige tenderer til å ha noe lavere spedbarnsdødelighet enn Norge og Danmark.

Figur 2: Dødelighet i første leveår i Norden. 1981-1985 og 1991-1995. Per 1 000

Figur 3: Dødelighet av ulykker i aldersgruppen 0-14 år i Norden. 1985, 1990 og 1995. Per 100 000

Tabeller