![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
|
|
|
Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen var 2 prosent i februar, det samme som i januar. Den lave prisveksten skyldes i stor grad at elektrisitetsprisene og klesprisene hittil i år ligger til dels betydelig under nivået på samme tid i fjor. Dette fører til at varesektoren i konsumprisindeksen totalt sett bare har steget med 0,8 prosent de siste tolv måneder. På samme tid i fjor var tolvmånedersveksten 4 prosent for denne sektoren.
Konsumprisindeksen steg med 2 prosent fra februar i fjor til februar i år, etter en vekst på 0,3 prosent siste måned. Det er spesielt dyrere tjenester som trekker opp tolvmånedersendringen, mens prisfall på elektrisitet og klær virker i motsatt retning.
Dyrere vedlikehold
En gruppering av konsumprisindeksen etter leverende sektor viser at det er
prisutviklingen på tjenester som er viktigste bidragsyter til konsumprisveksten
siste tolv måneder. Tjenester (eksklusiv husleie) hadde i februar en
tolvmånedersvekst på 4,6 prosent, etter en oppgang på 0,6 prosent fra januar.
Ser en på tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor, hadde denne
sektoren en økning på hele 7 prosent fra februar i fjor til februar i år. Fra
januar til februar var økningen på 0,8 prosent. Det har også vært jevn stigning
i prisveksten målt som tolvmånedersrate for denne sektoren det siste året.
Eksempler på tjenester som har hatt en sterk prisvekst det siste året er blant annet vedlikeholdstjenester for bolig, verkstedtjenester, ulike helsetjenester og frisørtjenester. Ser en de siste fem årene under ett har veksten i realprisene (vekst i sektorindeks minus vekst i totalindeksen) på disse tjenestene vært vel 13 prosent. Mens husholdningene betaler nærmere 24 prosent mer for tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor enn for fem år siden, har konsumprisindeksen økt med knapt 11 prosent i denne perioden.
Dyrere bilforsikring
Tjenester med andre viktige priskomponenter (enn arbeidslønn) hadde en
tolvmånedersvekst på 3,8 prosent i februar. Eksempler på slike tjenester er
bilforsikring, egenbetaling i barnehager og skolefritidsordning og offentlige
forestillinger som kino og teater. I motsetning til tjenester med arbeidslønn
som dominerende prisfaktor, er det kun de to siste månedene denne
tjenestesektoren bidrar i særlig grad til høyere tolvmånedersvekst for
konsumprisindeksen. Mye av denne oppgangen skyldes en markert økning i
bilforsikringspremiene de siste to månedene.
Harmonisert konsumprisindeks
Den norske harmoniserte konsumprisindeksen, som utarbeides for internasjonale
sammenligninger av prisutviklingen var 103,8 (1996=100) i feb-ruar 1998. Dette
er en økning på 0,2 prosent fra januar 1998 og 1,5 prosent fra samme måned i
fjor.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i
måneden. For perioden august 1997-juli 1998 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1994, 1995 og 1996.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på om lag 2200 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.