Konsumprisindeksen, per 15. november 1997:

Dyrere bilhold

---

Konsumprisindeksen steg med 0,1 prosent fra oktober til november. En viktig faktor bak dette var økte priser på bensin. Høyere bensinpriser har også bidratt mye til at bilhold er blitt dyrere det siste året.

---

Drift og vedlikehold av transportmidler omfatter i hovedsak bensin, olje, reservedeler, verkstedreparasjoner og bilforsikring.

Bensinprisene har økt
Det største bidraget til økte drifts- og vedlikeholdsutgifter for transportmidler, kommer fra prisøkningen på bensin. Fra oktober til november steg bensinprisen med vel 2 prosent, noe som i hovedsak har sammenheng med en markert prisoppgang på Østlandet. Her er prisene nå omtrent på samme nivå som i resten av landet. Et annet trekk er at prisforskjellene de ulike bensinstasjonene imellom, er merkbart redusert den siste måneden. Dette er også tilfelle innenfor enkelte regioner.

7 prosent hittil i år
Bensinprisene har hittil i år økt med om lag 7 prosent sett i forhold til samme periode i 1996. Noe av denne prisoppgangen skyldes avgiftsøkningen ved siste årsskifte, da avgiften ble økt med 40 øre literen for både blyholdig og blyfri bensin. I tillegg kom en økning i CO2-avgiften på 2 øre per liter. Selv om enkelte måneder har vist synkende bensinpriser, noe som i stor grad har skyldtes lokal priskrig på Østlandet, har tendensen gjennom året vært økende.

I tillegg til høyere bensinpris, har prisen på reservedeler og verkstedreparasjoner økt mer hittil i år enn veksten i totalindeksen.Veksten i totalindeksen hittil i år er på 2,6 prosent.

Bilprisene viser moderat vekst
Prisene for kjøp av egen bil har hatt en mer moderat utvikling enn drift og vedlikeholdsutgiftene. Prisen på bilkjøp har hittil i år økt med 2,3 prosent i forhold til samme periode i fjor. Noe av denne økningen har trolig sammenheng med avgiftsendringene fra siste årsskifte. På grunn av avgiftsomleggingen 1995/1996 er bilprisene i dag omtrent på samme nivå som i november 1994.

Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser per den 15. i måneden. For perioden august 1997-juli 1998 bygger vektgrunnlaget på forbruksundersøkelsene for 1994, 1995 og 1996.

Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på om lag 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på rundt 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på om lag 95 hver måned.

Tabeller

* Tabell 9-2: Varer og tjenester, etter konsumgruppe

* Tabell 9-3: Varer og tjenester, etter leveringssektor

* Tabell 9-4: Prisindeks for butikkhandel - konsumprisindeksen, gruppert etter næring.1970
=100

* Tabell 9-5: Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (12 md.)

* Tabell 9-6: Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (12 md.). Leveringssektor
Prisindeks for butikkhandel, endring siste måned og siste år (12 md.). Gruppertetter næring

* Tabell 9-7: Konsumprisindeksen fra 1930. 1979
=100

* Tabell 9-8: Konsumprisindeks. Indekstall for enkelte varer og varegrupper og priser på matvarer i 1979

Ny statistikk

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 51-52, 1997