Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 1996:

Sterk økning i nettofordringene

---

Offentlig forvaltning styrket sin finansielle formue betydelig i 1996 i forhold til 1995. Nettofordringene ved utgangen av 1996 var på 371 milliarder, som innebærer en økning på 66 milliarder kroner fra året før. Den sterke økningen i petroleumsfondet samt vekst i folketrygdfondets fordringer bidrog mest til denne utviklingen.

---

Ved utgangen av 1996 var petroleumsfondet på om lag 46 milliarder, mot 2 milliarder året før. I tillegg hadde folketrygdfondet en solid økning i nettofordringene på om lag 8 milliarder fra 1995 til 1996.

Samlet hadde kommuneforvaltningen en nettogjeld ved utgangen av 1996 på 40 milliarder kroner mot 45 milliarder kroner året før. Kommuneforvaltningen omfatter både primær- og fylkeskommuner.

Resten av økningen i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes blant annet økte skatterestanser i sektor for skatteinnkreving. Dette omfatter dels skatter som er innbetalt til skatteoppkrevere, men ennå ikke overført til staten, kommunen eller fylkeskommunen, og dels skatter som er påløpt men foreløpig ikke innbetalt.

Offentlig bruttogjeld
Det gjeldsbegrepet som oftest benyttes ved internasjonale sammenligninger er offentlig forvaltnings konsoliderte bruttogjeld, slik denne er definert i Maastricht-traktaten. Ved denne definisjonen trekkes interne gjeldsforhold innen forvaltningen samt «annen gjeld» ut.

For Norge var offentlig bruttogjeld etter denne definisjonen på 323 milliarder eller tilsvarende 31,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette er under halvparten av gjennomsnittet for EU-landene, som var på 74,6 prosent ved utgangen av 1996.

I årene 1990 til 1993 steg bruttogjelden i Norge, mens tendensen var synkende i EU-landene. De siste tre årene har imidlertid bruttogjelden i Norge vært avtakende, mens den har holdt seg stabilt på om lag 73-74 prosent av BNP i EU. I 1996 var det bare Frankrike, Storbritannia og Luxembourg som innfridde Maastricht-kriteriet om at offentlig bruttogjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Det var bare Luxembourg av EU-landene som hadde en lavere bruttogjeld enn Norge, med 7,8 prosent av BNP.

Om statistikken
Finansstatistikken for offentlig forvaltning bygger blant annet på det sentrale statsregnskapet, regnskaper for statlige fond og kommune- og fylkeskommuneregnskapene. Balansetallene omfatter ikke statens fremtidige pensjonsforpliktelser gjennom folketrygden eller ikke-finansiell kapital.

Figur 6: Offentlig bruttogjeld i prosent av bruttonasjonalproduktet for Norge og gjennomsnittet av EU-landene

Tabeller

* Tabell 9-1: Offentlig forvaltning. Finansiell balanse pr. 31.12. til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl. avstemmingsposter. 1990-1996. Mill. kr

* Tabell 9-2: Statsforvaltningen. Finansiell balanse pr. 31.12. til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl. avstemmings poster. 1990-1996. Mill. kr

* Tabell 9-3: Statskassen medregnet folketrygden. Finansiell balanse pr. 31.12. til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl. avstemmingsposter. 1990-1996. Mill. kr

* Tabell 9-4: Antall stats- og trygderegnskap. Finansiell balanse pr. 31.12. til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl. avstemmingsposter. 1990-1996. Mill. kr

* Tabell 9-5: Kommuneforvaltningen. Finansiell balanse pr. 31.12. til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl. avstem mingsposter. 1990-1996. Mill. kr

* Tabell 9-6: Sektor for skatteinnkreving mv. Finansiell balanse pr. 31.12. til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl. avstemmingsposter. 1990-1996. Mill. kr