Arealbruk for tettsteder, 1996. Miljøbyene. Foreløpige tall:

Store variasjoner i arealtilgang per innbygger

---

Statistisk sentralbyrå (SSB) utvikler en metode for automatisk avgrensing og arealbruksberegning av tettsteder på grunnlag av registerdata. Hittil er metoden benyttet til å produsere arealbruksstatistikk for Fredrikstad, Miljøbyen Gamle Oslo, Kristiansand, Bergen og Tromsø per 31. desember 1996. Arealutnyttelsen i tettstedene målt som kvadratmeter landareal per innbygger varierer mellom 832 kvadratmeter i Fredrikstad og 184 kvadratmeter i Miljøbyen Gamle Oslo. Statistikken viser også klare forskjeller i forekomst av større åpne landarealer innen tettstedene.

---

Resultatene
De foreløpige tallene viser at Miljøbyen Gamle Oslo, som kommer i en særstilling da den omfatter bare sentrale strøk, har klart høyest andel arealer bygd ned med hus og veier. Bergen og Tromsø har begge om lag 25 prosent av landarealet til bygninger og veier tett fulgt av Kristiansand. Fredrikstad, tett fulgt av Bergen, har størst andel landareal med åpen struktur. Fredrikstad har også mest areal tilgjengelig per innbygger. For øvrig er det ikke så klare skiller i tallmaterialet.

Tettstedsareal i alt i de undersøkte tettstedene (miljøbyene) er beregnet og fordelt på land- og vannareal. Tettstedene Fredrikstad og Bergen består begge av ett sammenhengende tettstedsområde. I Bergen medregnes arealet av et større skog- og fjellområde innesluttet av tettstedbebyggelsen (Løvstakken). I Kristiansand er tettstedsarealer på begge sider av Topdalsfjorden arealberegnet. For både Fredrikstad og Kristiansand er areal av elveløpene gjennom tettstedene inkludert. For Tromsø inngår tettstedsareal på Tromsøya samt tilknyttet tettstedsarealer på Kvaløya og på fastlandet.

I de undersøkte tettstedene forekommer det til dels store landarealer uten bygninger, veier eller jernbane som for eksempel jord- og skogarealer, parker og havneområder. På bakgrunn av dette er det i prosjektet valgt å dele inn totalt landareal i tettstedene i to hovedgrupper etter arealbruk:

Landareal med tett struktur: Arealer med vei eller jernbane og/eller arealer som ligger inntil 50 meter fra bygninger. Landareal med åpen struktur: Arealer uten vei eller jernbane og som ligger mer enn 50 meter fra bygninger.

I prosjektet har man valgt å bruke begrepet landareal med tett struktur i betydningen areal av bygningers grunnflate, opparbeidet areal tilhørende bygninger samt arealer dekket av veier og baner.

Transportareal
Arealbruksindikatoren transportareal i prosent av tettstedsareal er i prosjektet valgt forenklet til kun å omfatte areal av veier beregnet på grunnlag av veilengde fra Veidatabasen og faste veibredder.

SSB tar sikte på å gjøre statistikken landsdekkende, og også å vise endringer over tid.

Figur 11: Tettstedsareal i alt. Miljøbyene. 1996. 1 000 dekar. Foreløpige tall

Figur 12: Landareal i tettsted, etter arealbruksgrupper. Miljøbyene. 1996. Prosent. Foreløpige tall

Kart: Tettstedet Tromsø. 1996

Om statistikken
Beregninger gjort i prosjektet er basert på data fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), Det sentrale folkeregister (DSF) samt Veidatabasen (Vbase) og N50 kartdata fra Statens kartverk (SK). Metoden og forutsetninger for beregninger er tidligere beskrevet i Ukens statistikk nr. 27/97.

Informasjon om areal, særlig for eldre bygninger, er mangelfullt utfylt i GAB og det knytter seg derfor stor usikkerhet til beregninger av en arealbruksindikator av typen bygningers grunnflate i prosent av tettstedsareal.

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 43, 1997