Innvandrere blir mer selvhjulpne med økt botid

For familier fra den tredje verden som har innvandret til Norge på 1990-tallet, utgjorde sosialhjelpen gjennomsnittlig 29 prosent av samlet inntekt i 1994. For innvandrere som kom til Norge på 1970- og 1980- tallet var de tilsvarende tallene 5 og 11 prosent. Det er en klar tendens til at innvandrerne blir mer selvhjulpne etter å ha bodd i Norge noen år.

Litt under halvparten av familiene som har kommet hit til landet på 1990-tallet mottok sosialhjelp i 1994. Blant familier som bosatte seg her på 1970-tallet mottok litt under en firedel en slik form for økonomisk støtte samme år. Mange innvandrerfamilier ser derfor etter hvert ut til å kunne klare seg på egenhånd, men en relativt stor gruppe ser også ut til å bli mer eller mindre permanent avhengig av sosialhjelp. Det gjelder først og fremst innvandrere som har kommet som flyktninger.

Innvandrere fra Øst-Europa lavest inntekt
Blant innvandrerfamiliene i Norge har familier fra Vest-Europa de høyeste disponible inntektene med et gjennomsnitt på 190 200 kroner i 1994. Innvandrere fra Øst- Europa har de laveste familieinntektene. Familier fra denne regionen måtte i 1994 nøye seg med 116 700 kroner i gjennomsnittlig disponibel inntekt. Dette lave gjennomsnittet må ses i sammenheng med de siste tre- fire års flyktninginnvandring fra Bosnia- Hercegovina. Ved utgangen av 1994 utgjorde bosnierne omtrent en tredel av alle innvandrerne fra Øst-Europa. Innvandrere som oppholder seg i asylmottak har svært lave registrerte inntekter. Det er til dels stor variasjon mellom de ulike østeuropeiske familiene. Familier fra Polen hadde for eksempel en gjennomsnittlig disponibel inntekt på 144900 kroner i 1994, mens jugoslaviske familier i gjennomsnitt disponerte 124 800 kroner samme år.

Norske familier hadde en gjennomsnittlig disponibel inntekt på 191 200 kroner i 1994. Innvandrere fra våre nordiske naboland hadde en gjennomsnittlig disponibel inntekt per familie på 171 200 kroner. Danske og svenske familier bosatt i Norge har tilnærmet lik disponibel inntekt, henholdsvis 175 300 og 175 600 kroner.

For familier fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør- Amerika og Tyrkia (heretter kalt den tredje verden) er bildet enda mer sammensatt. For denne regionen sett under ett var gjennomsnittlig disponibel inntekt 127 900 kroner per familie, men det er store forskjeller mellom de ulike landene. Gjennomsnittlig inntekt varierer fra 88 400 kroner for flyktningfamilier fra Somalia til nesten det dobbelte (165 200 kroner) for indiske familier. Blant de største innvandrergruppene fra den tredje verden, vietnamesere og pakistanere, utgjorde gjennomsnittlig disponibel inntekt henholdsvis 132 400 og 144 600 kroner i 1994.

Lønnsinntekt størst betydning
Blant de aller fleste innvandrere i Norge er lønnsinntekt viktigste kilde til livsopphold. I norske familier utgjør lønnsinntekten i gjennomsnitt 70 prosent av familiens samlede inntekt. For innvandrere fra Vest- Europa ellers har lønnsinntekten enda større betydning for familiens økonomi (81 prosent). Litt overraskende er denne type inntekt like viktig for innvandrere fra Nord- Amerika og Oseania som for innvandrere fra den tredje verden. I disse familiene utgjør lønnsinntekten i gjennomsnitt 69 prosent av samlet inntekt. Det er likevel viktig å understreke at det ikke er tatt hensyn til forskjeller i alderssammensetning ved denne sammenligningen. Gjennomsnittsalderen i mange innvandrergrupper ligger lavere enn for nordmenn samlet. Lavere alder skulle tilsi at lønnsinntekt er relativt viktigere som hovedinntektskilde.

Overføringer fra det offentlige
Ulike overføringer fra det offentlige har stor betydning for familiens samlede inntekt. Spesielt gjelder dette blant innvandrere fra Øst- Europa og den tredje verden. Begge disse innvandrergruppene får om lag en tredel av sin inntekt i form av overføringer. Blant norske familier utgjør disse inntektskildene 22 prosent av samlet inntekt.

Ytelser fra folketrygden viktigst for innvandrere fra Vest- Europa, Nord- Amerika og Oseania
Den største inntektsposten for nordmenn og innvandrere fra Europa, Nord- Amerika og Oseania er ytelser fra folketrygden. Disse ytelsene omfatter blant annet alderspensjon, uførepensjon, attføringspenger og overgangsstønad. Alderspensjon utgjør det klart største beløpet. For norske familier utgjorde pensjoner og stønader fra folketrygden gjennomsnittlig 14 prosent av samlet inntekt sammenlignet med 10 prosent for familier fra Norden ellers, 7 prosent for det øvrige Vest- Europa og 13 prosent for Nord- Amerika og Oseania.

Barnetrygd og sosialhjelp har størst betydning for øvrige innvandrere
Alle overføringer, med unntak av ytelser fra folketrygden og tjenestepensjoner, tilfaller i større grad innvandrere fra Øst- Europa og den tredje verden enn innvandrere fra andre deler av verden. Størst inntektsmessig betydning har barnetrygden og sosialhjelpen. For familier fra den tredje verden utgjør barnetrygden gjennomsnittlig 9 800 kroner eller 6 prosent av samlet inntekt, men det er store forskjeller mellom de enkelte land. For pakistanske familier utgjør denne inntektsposten gjennomsnittlig 17800 kroner eller over 10 prosent av familiens samlede inntekt. Barnetrygden er også en relativt viktig inntektskilde for familier fra Øst- Europa med en gjennomsnittlig utbetaling på 7 800 kroner.

Sosialhjelp, både i form av rene bidrag og lån, er en svært viktig inntektskilde for enkelte innvandrergrupper. For familier fra den tredje verden utgjorde sosialhjelpen gjennomsnittlig 18 700 kroner eller 12 prosent av familiens samlede inntekter. I familier fra Somalia er sosialhjelp viktigste kilde til livsopphold, over halvparten av samlet inntekt. Blant for eksempel pakistanske og indiske familier betyr denne formen for inntekt mye mindre (gjennomsnittlig 7 og 2 prosent av samlet inntekt).

Familier fra Øst- Europa er mest avhengige av sosialhjelp. Disse fikk i 1994 utbetalt 20 900 kroner i gjennomsnitt. Årsaken til dette relativt høye beløpet er hovedsakelig innvandrere fra Bosnia- Hercegovina. Disse flyktningfamiliene fikk mer enn to tredeler av sin inntekt i form av sosialhjelp i 1994. Til sammenligning var det tilsvarende tallet for norske familier 1 300 kroner eller 0,5 prosent av samlet inntekt.

Om statistikken
Tallene baserer seg på den registerbaserte inntektsstatistikken for inntektsåret 1994. Denne inntektsstatistikken inneholder opplysninger fra selvangivelsesstatistikken i tillegg til opplysninger fra en rekke andre administrative registre. Opplysninger om skattefrie inntekter som for eksempel sosialhjelp, bostøtte og grunn- og hjelpestønad er inkludert. Tabellgrunnlaget er bosatte personer per 31.12.94.

Førstegenerasjonsinnvandrere: Innvandrere i denne artikkelen er avgrenset til familier hvor hovedpersonen er førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk bakgrunn. Landbakgrunnen til hovedpersonen i familien avgjør om vi snakker om pakistanske familier, vietnamesiske familier etc. Familier fra den øvrige delen av befolkningen blir i denne artikkelen referert til som norske familier.

Familie er benyttet som enhet i alle tabeller ved at personer med samme familienummer er slått sammen. Etter denne definisjonen vil samboerpar bli regnet som to familier.

Figur 2: Gjennomsnittlig disponibel inntekt for familier, etter hovedpersonens landbakgrunn. Verdensregioner. 1994

Figur 3: Lønnsinntektens og sosialhjelpens andel av gjennomsnittlig samlet inntekt for familier fra den tredje verden, etter innvandringsår. 1994. Prosent

Kilde

Inntektsstatistikk. Innvandrere, 1994.
Denne artikkelen er et utdrag av et kapittel i den kommende publikasjonen "SA Innvandring og innvandrere 1997" som vil bli utgitt i løpet av oktober. Mer informasjon: Mads Ivar Kirkeberg, tlf. 62 88 52 45, e-post:mik@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 35, 1997