Store inntektsforskjeller mellom enslige forsørgere

Jobbtilknytning har stor betydning for økonomien for enslige forsørgere. Eneforsørgere i jobb har en husholdningsinntekt som utgjør 92 prosent av gjennomsnittet for alle, omtrent det samme nivået som parhusholdninger med små barn. De som hovedsakelig lever på trygd har derimot en inntekt som bare tilsvarer 61 prosent av husholdningsgjennomsnittet. Fire av ti eneforsørgere har ikke, eller kun sporadisk, yrkestilknytning.

Eneforsørgerhusholdninger samlet har svakere økonomi enn gjennomsnittet for alle husholdninger i Norge, regnet som inntekt etter skatt per forbruksenhet i husholdningene. I 1995 hadde eneforsørgerhusholdninger en gjennomsnittsinntekt på om lag 106000 kroner. Det tilsvarer et inntektsnivå på 80 prosent av nivået for alle husholdninger. Samtidig var inntekten 124 000 kroner for par med barn 0-6 år, og 140 000 kroner for par med barn 7-19 år, som tilsvarer henholdsvis 94 og 106 prosent av totalgjennomsnittet.

6 prosent av alle husholdninger er eneforsørgere
Mellom 100 000 og 200 000 personer, avhengig av hvilken definisjon som benyttes, er enslige forsørgere i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse for husholdninger, hvor enslige forsørgere defineres som mor eller far med barn 0-19 år som ikke deler husholdning med annen voksen, utgjør eneforsørgerhusholdninger drøye 6 prosent av alle husholdninger i Norge, det vi si omtrent 120 000 husholdninger.

Som gruppe skiller eneforsørgerne seg fra gifte og samboende foreldre ikke bare ved at de har lavere inntekt, de har også gjennomgående lavere utdanning og deltar i mindre grad i yrkeslivet.

Par med barn og yrkestilknyttete eneforsørgere flest befinner seg i midtsjiktet i inntektsfordelingen. Eneforsørgere uten yrkestilknytning befinner seg imidlertid oftest på aller laveste inntektsnivå. Mer enn seks av ti eneforsørgerhusholdninger uten yrkesinntekt befinner seg blant de 20 prosent av husholdningene som har lavest inntekt. Det samme gjelder bare én av ti eneforsørgerhusholdninger med yrkesinntekt. Både når det gjelder inntektsnivå og inntektsfordeling er det større likhet mellom yrkestilknyttete eneforsørgere og par med barn enn mellom yrkestilknyttete og ikke-yrkestilknyttete eneforsørgere.

Om statistikken
Ekvivalentinntekt

For å korrigere for husholdninger av ulik størrelse og sammensetning, er det beregnet ekvivalentinntekt ved hjelp av såkalte forbruksvekter. De vektene som er benyttet her, er de gamle vektene anbefalt av OECD i 1982, som tilordner første voksne husholdningsmedlem vekt lik 1, andre voksne vekt lik 0,7 og barn vekt lik 0,5.

Yrkestilknytning

En person er i denne statistikken definert som yrkestilknyttet dersom han/hun har en yrkesinntekt (lønn eller næringsinntekt) som var større enn folketrygdens mins-teytelse til enslige pensjonister. I 1995 var dette beløpet 62 700
kroner.

Kilde

Inntekts- og formuesundersøkelsen, 1995.
Mer informasjon: Randi Kjeldstad, tlf. 21 09 45 03, e-post: rkj@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 35, 1997