Valgaktuelt: Helse og eldre

Store inntektsforskjeller mellom gifte og ikke-gifte minstepensjonister

---

Mens inntektsnivået til de ikke-gifte minstepensjonistene er kjennetegnet av at de fleste har lav inntekt, er inntektsforskjellene klart større blant ektepar der minst den ene ektefellen er minstepensjonist. Gjennomsnittlig samlet inntekt før skatt for de ikke-gifte var 85 600 kroner i 1995. Blant ektepar der minst én lever av minstepensjon var gjennomsnittet på 250 200 kroner. Det var bare 9 000 ektepar hvor begge levde av minstepensjon i 1995.

---

Få enslige mottar statlig bostøtte
Ytelser fra folketrygden utgjorde 73 prosent av den samlede inntekten for de ikke-gifte minstepensjonistene. Tjenestepensjon og renteinntekter var de viktigste tilleggsinntektene. Tjenestepensjon utgjorde for eksempel 8 100 kroner i gjennomsnitt, og knapt 37 prosent av alle ikke-gifte minstepensjonister hadde tjenestepensjon. 95 prosent av de ikke-gifte minstepensjonistene hadde renteinntekter, men gjennomsnittlig mottatt beløp var på kun 5 100 kroner. Det var derimot relativt få ikke-gifte minstepensjonister som mottok statlig bostøtte (14 prosent) og gjennomsnittsbeløpet for alle var på 1 300 kroner.

For ektepar hvor den ene er minstepensjonist er en stor del (28 prosent) av den samlede inntekten yrkesinntekt, noe som tyder på at flere av de andre familiemedlemmene kan være yrkestilknyttet. Andelen som folketrygden utgjør av samlet inntekt er da også betydelig lavere for ekteparene enn for de ikke-gifte. Bare halvparten av den samlede inntekten for ekteparene var ytelser fra folketrygden.

Når vi kun ser på de individuelle inntektene til alle som mottar minstepensjon under ett, så vil statistikken ikke alltid gi et godt nok bilde på den faktiske økonomiske situasjonen til
minstepensjonistene. For ektepar der begge er minstepensjonister vil for eksempel hver av ektefellene være registrert med hver sin halvpart av den samlede minstepensjonen til ektepar. Dette beløpet (53 000 kroner) vil da være mindre enn minsteytelsen til enslige minstepensjonister. Dette skyldes at den samlede minstepensjonen til ektepar (106 000 kroner i 1995) bare utgjør om lag 1,7 ganger det den enslige minstepensjonisten får. I tillegg vil minstepensjonister som har en ektefelle som er tilleggspensjonist eller yrkesaktiv bare ha rett på særtilleggets minstesats som tilsvarte en pensjon på knapt 51 000 kroner i 1995.

De fleste minstepensjonistene som er ikke-gift vil på den andre siden være registrert med folketrygdens minsteytelse til enslige som i 1995 var på 62700 kroner.

Hver tredje er minstepensjonist
Ved utgangen av 1995 var det om lag 900 000 folketrygdpensjonister bosatt i Norge. Hver tredje av disse var minstepensjonist, det vil si at de mottok et særtillegg i tillegg til grunnpensjonen. Blant de vel 308 000 minstepensjonistene som var registrert bosatt i landet i 1995 var de fleste alderspensjonister (248 000), mens det var knapt 55 000 uførepensjonister. I tillegg var det 5 000 etterlattepensjonister (etterlatt ektefelle) som også var minstepensjonister.

De fleste minstepensjonistene er kvinner (265 000), og halvparten av disse er gift. De fleste av de gifte kvinnene (123 000) hadde i 1995 en ektefelle som ikke var minstepensjonist. Det var bare 9 000 ektepar hvor begge ektefellene var minstepensjonister. Blant de 44 000 mannlige minstepensjonistene var det klart flere (63 prosent) ikke-gifte minstepensjonister enn gifte.

Tilleggsinntekter
Blant ekteparene er det mer vanlig å ha store inntekter i tillegg til folketrygden. Kun 13 prosent av alle ektepar med minst én minstepensjonist hadde for eksempel tilleggsinntekter på under 10 000 kroner, mens 36 prosent av ekteparene hadde tilleggsinntekter på over 100 000 kroner. Faktisk hadde så mange som 38 prosent av ekteparene med kun én minstepensjonist tilleggsinntekter som i beløp var større enn den samlede minstepensjonen til ektepar.

De fleste ikke-gifte minstepensjonister hadde små tilleggsinntekter utover pensjonen. Vel 46 prosent av alle ikke-gifte hadde tilleggsinntekter på under 10 000 kroner, og to av tre ikke-gifte hadde mindre enn 20 000 kroner i inntekt i tillegg til minstepensjonen. 16 prosent hadde tilleggsinntekter på over 40 000 kroner i 1995. Det er igjen tjenestepensjon som er den viktigste tilleggsinntekten for de med store tilleggsinntekter.

Seks av ti ektepar har store bankinnskudd
Blant minstepensjonistekteparene var det klart flere med store bankinnskudd. Seks av ti minstepensjonistektepar hadde over 100 000 kroner i bankinnskudd, og 35 prosent hadde over 250 000 kroner. Det var relativt flest med store bankinnskudd blant ekteparene der kun den ene var mins-tepensjonist.

De fleste har formue
De fleste minstepensjonistene har positiv nettoformue. Gjennomsnittlig nettoformue for ikke-gifte minstepensjonister var på 179 000 kroner i 1995. Mens både alderspensjonister og
etterlatte hadde en gjennomsnittlig nettoformue på rundt 200 000 kroner, hadde ikke-gifte uførepensjonister en nettoformue på knapt 37 000 kroner. Den viktigste formuesposten på selvangivelsen for minstepensjonistene er bankinnskudd. Over 95 prosent av ikke-gifte minstepensjonister hadde bankinnskudd i 1995. De fleste ikke-gifte minstepensjonister har imidlertid relativt små beløp innestående. Blant ikke-gifte alderspensjonister hadde 40 prosent mindre enn 50 000 kroner i bankinnskudd og 60 prosent hadde under 100 000 kroner. Tilsvarende tall for uførepensjonister var henholdsvis 81 og 88 prosent.

Sammenligninger med andre husholdningstyper
Hvis man sammenligner minstepensjonistene med andre husholdninger, ser man at minstepensjonistene som gruppe har en gjennomsnittsinntekt som ligger klart under gjennomsnittet i befolkningen. Husholdninger med minst én minstepensjonist hadde i 1995 en inntekt etter skatt per forbruksenhet som kun var 73 prosent av gjennomsnittet. Den aller laveste inntekten hadde enslige minstepensjonister, med en inntekt per forbruksenhet som kun var 58 prosent av gjennomsnittet for alle husholdninger. Blant de andre husholdningstypene var det kun enslige forsørgere uten yrkestilknytning som hadde like lav inntekt.

De aller fleste minstepensjonistene befinner seg i bunnen av inntektsfordelingen. Blant husholdninger der det var minst én minstepensjonist var nær halvparten (48 prosent) å finne blant de 20 prosent av husholdningene som hadde lavest husholdningsinntekt. Det var tilsvarende svært få i toppen av fordelingen. Kun 4 prosent av husholdningene med minst én minstepensjonist var blant de 20 prosent av husholdningene med høyest inntekt. I de fleste av disse husholdningene var det kun én som var
minstepensjonist.

Det er igjen de enslige minstepensjonistene som kommer dårligst ut. Her var hele 77 prosent å finne i den femdelen av husholdningene med lavest inntekt. Knapt 1 prosent av enslige minstepensjonister var å finne i den rikeste femdelen av husholdningene.

Om statistikken
Tallene baserer seg på registerbasert inntektsstatistikk, Selvangivelsesstatistikk og Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger. All statistikk omfatter tall for inntektsåret 1995. Beløpenes størrelse er bestemt av skatte
regler og ligningspraksis. Den registerbaserte inntektsstatistikken inneholder opplysninger fra Selvangivelsesstatistikken i tillegg til opplysninger fra en rekke andre administrative registre. Opplysninger om skattefrie inntekter som for eksempel sosialhjelp, bostøtte og grunn- og hjelpestønad er inkludert.

Tall for ektepar/familier fremkommer ved å summere inntektene til personer med samme familienummer. Det vil si at samboere ikke blir registrert som bosatt i samme familie.

I tabeller som skiller mellom gifte og ikke-gifte, er gifte personer som bor alene ikke inkludert. Dette vil være tilfelle for ektefeller der den ene bor på institusjon.

Tabellgrunnlaget er bosatte personer per 31.12.1995. Det vil si at personer med tilknytning til Norge (gjennom pensjonsrettigheter, skatteforhold og lignende), men som er registrert bosatt i utlandet ikke er med i tabellgrunnlaget. Dette er årsaken til at antall pensjonister i tabellene er litt lavere enn det Rikstrygdeverket oppgir.

Forbruksvekter

For å korrigere for husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig å benytte såkalte forbruksvekter. De vektene som er benyttet her er de gamle vektene anbefalt av OECD i 1982, som tilordner første voksne husholdningsmedlem vekt lik 1, andre voksne vekt lik 0,7 og barn vekt lik 0,5. Det er imidlertid viktig å være klar over at slike forbruksvekter representerer et svært forenklet system for velferdssammenligninger av husholdninger og at bruk av andre vekter kan gi andre resultater.

Figur 4: Inntektssammensetning for ikke-gifte minstepensjonister. 1995. Prosent

Figur 5: Inntektssammensetningen for ektepar der minst én er minste-pensjonist. 1995. Prosent

Kilde

Tabeller

Ukens statistikk nr. 34, 1997