Kommuneregnskapsstatistikk, 1996. Fylkeskommuner:

Overskudd snudd til underskudd i fylkeskommunene

---

Etter 2 år med overskudd før lån og avsetninger er fylkeskommunene i 1996 igjen kommet over i underskuddsposisjon. Underskuddet for fylkeskommunene samlet ble på om lag 0,5 milliard kroner i 1996.

---

Brutto driftsresultat ble redusert med 677 millioner kroner fra 1995 til 1996. På grunn av en nedgang i renteutgiftene og uforandret avdragsbelastning ble netto driftsresultat redusert med 600 millioner kroner. Netto driftsresultat utgjorde 1,8 prosent av driftsinntektene, mens tilsvarende tall for 1995 var 3,1 prosent.

Lavere investeringsandel
finansiert med lån
Bruttoinvesteringsutgifter økte med 6,8 prosent eller 216 millioner kroner fra året før. Bruttoinvesteringsutgifter utgjorde om lag 6 prosent av driftsinntektene både i 1995 og i 1996. Investeringene ble i 1996 finansiert av en mindre låneandel enn året før. Lån (netto) i prosent av bruttoinvesteringer var i 1995 61,4 prosent, mens låneandelen i 1996 var blitt redusert til 48,8 prosent av investeringsutgiftene. Underskuddet og en lavere låneandel medførte at fylkeskommunene måtte trekke på tidligere oppsparte midler i 1996. Arbeidskapitalen ble redusert med 373 millioner, mens lånegjelden økte med nær 140 millioner eller 0,8 prosent mellom 1995 og 1996.

Sterkest økning i investeringene fikk vi innenfor helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg. Økningen var her på 38,3 prosent eller 466 millioner kroner.

3 fylker med positiv utvikling
6 av 18 fylkeskommuner gikk med overskudd i 1996. Hedmark, Møre og Romsdal og Finnmark oppnådde en budsjettforbedring fra 1995, mens Hedmark var den eneste av de 3 som gikk med overskudd. Felles for disse 3 fylkeskommunene var at de hadde lavere investeringsutgifter i 1996 enn året før. Sør-Trøndelag fikk et underskudd på 79 millioner kroner, og det var en nedgang fra året før på 313 millioner. Rogaland var den fylkeskommunen som hadde det største underskuddet i 1996 med 222 millioner kroner. Rogalands store underskudd hadde sammenheng med et negativt netto driftsresultat og forholdsvis store investeringsutgifter.

Om statistikken
Opplysninger bygger på endelige regnskapstall for 1996, som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle fylkeskommunene. Fylkeskommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Definisjoner

Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd.

Overskudd før lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inklusive utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd før lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper. Hvis de totale utgiftene er høyere enn de totale inntektene innebærer det en økning i nettogjeld, som vil framkomme i balanseregnskapet.

Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Figur 5: Overskudd og underskudd før lån og avsetninger. Millioner kroner

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 23, 1997