[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Samfunnsspeilet nr. 6, 1998

Holdninger til innvandrere og innvandring:

Økende toleranse i gode tider?


Siden begynnelsen av 1990-tallet mener stadig flere at innvandrere bør ha samme rett til arbeid som nordmenn. I samme periode er det også en nedgang i andelen som mener at innvandrere har for lett tilgang til sosialhjelp. Er det slik at vi har lettere for å innrømme innvandrere tilgang til økonomiske og sosiale goder når vi selv har det bra?
Svein Blom og Dag Ellingsen

Den norske verdiundersøkelsen viste at det i 1982 var 10 prosent av befolkningen som ikke ønsket å ha innvandrere til nabo. Da undersøkelsen ble gjentatt i 1990, var andelen økt til 16 prosent. Tilsvarende var det 9 prosent i 1982 og 12 prosent i 1990 som oppgav at de ikke ønsket å ha personer av en annen rase til nabo.

I 1988 og 1993 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om holdninger til innvandrere for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Undersøkelsen gir flere indikasjoner på at opinionen dreide i mindre innvandrervennlig retning i dette tidsrommet. For eksempel var det 36 prosent som ikke ønsket innvandrere giftet inn i den nærmeste familien i 1988, mens andelen var økt til 48 prosent i 1993. I løpet av samme periode gikk andelen som mente at innvandrere var «gjennomgående velkvalifiserte mennesker som styrker norsk arbeidsliv» ned fra 44 til 35 prosent. Den største endringen forekom i synet på innvandreres kriminalitet. Mens 46 prosent i 1988 sa seg helt eller delvis enig i at «det følger økende kriminalitet og voldsbruk med innvandrere», var det hele 67 prosent som sa det samme i 1993.

Oppfatningen om at «innvandrere bør kunne motta norske pensjoner og trygder på samme vis som nordmenn» endret seg på den annen side ikke fra 1988 til 1993. På begge tidspunkter var 84 prosent enig i dette. Det ble heller ikke flere som syntes at vi «i dårlige tider først og fremst bør sørge for arbeid til nordmenn» (49 prosent). I spørsmålet om å motta flyktninger og asylsøkere dreide opinionen i liberal retning i det aktuelle tidsrommet. Mens 43 prosent i 1988 sa seg enig i at «det er en nasjonal oppgave å motta flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som de siste år», var det hele 53 prosent som mente det samme i 1993.

Fra og med 1993 har Statistisk sentralbyrå hvert år stilt likelydende spørsmål om holdning til innvandrere og innvandring i sin omnibusundersøkelse, som er en kvartalsvis intervjuundersøkelse om forskjellige temaer. Intervjupersonene har blitt bedt om å si seg enig eller uenig i følgende fire påstander:

(a) «Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag»

(b) «Innvandrere har for lett tilgang til sosialhjelp sammenliknet med nordmenn»

(c) «Innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn»

(d) «Innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn».

Det er i spørsmålet om innvandrernes mulighet til arbeid at holdningen er mest aksepterende. Opinionen er mer delt i spørsmålet om å gi flyktninger og asylsøkere oppholdstillatelse og i synet på innvandreres kriminalitet. Størst skepsis uttrykker befolkningen i spørsmålet om innvandreres tilgang til sosialhjelp.

Det har vært relativt liten endring i holdningen til disse spørsmålene i løpet av årene 1993-1995. Ikke for noen av påstandene endret andelen enig/uenig seg med mer enn 8 prosentpoeng i dette tidsrommet. Fra 1993 til 1994 økte andelen som var villig til å gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag, med 7 prosentpoeng (fra 49 til 56 prosent). Trolig hadde dette sammenheng med folks ønske om å bistå nødstedte bosniske krigsflyktninger. Fra 1994 til 1995 økte på den annen side andelen som stilte spørsmål ved innvandrernes lovlydighet, fra 40 til 48 prosent. Dette så vi som et uttrykk for at kriminalitet begått av innvandrere gradvis ble sterkere eksponert i media.

I 1996 gjorde opinionen en markert sving i «innvandrervennlig» retning på alle fire indikatorer. Størst var endringen i synet på oppholdstillatelse for flyktninger og asylsøkere. Andelen som ønsket å gi opphold til flyktninger og asylsøkere «i minst samme omfang som i dag», økte med hele 14 prosentpoeng fra 1995 til 1996, og har siden ligget nokså stabilt på dette nivået. Trolig skyldtes dette at folk etter hvert var blitt klar over at Norge fører en restriktiv flyktning- og asylpolitikk. FNs høykommisær for flyktninger uttrykte for eksempel våren 1996 ønske om å foreta en nærmere gransking av norsk praksis på feltet. Nedgangen i arbeidsledigheten og bedringen i samfunnsøkonomien kan likeledes ha bidratt til å påvirke holdningen i liberal retning. Også oppfatningen av innvandrernes bruk av sosialhjelp endret seg betydelig fra 1995 til 1996 idet andelen som antok at innvandrere forfordeles framfor nordmenn, sank med 11 prosentpoeng. Denne indikatoren har ligget nokså stabilt på dette nivået deretter.

De fleste opplever det åpenbart som nokså dramatisk å si seg uenig i at innvandrere skal ha samme rett til arbeid som nordmenn. Mer enn tre av fire har hele tiden hatt en «liberal» holdning på dette feltet. Også på denne indikatoren fikk vi et «hopp» i 1996, men det interessante er at også 1998-undersøkelsen gav en klar økning i andelen som sa seg enige i påstanden. Vi setter disse økningene i sammenheng med den svært gunstige utviklingen på arbeidsmarkedet i det samme tidsrommet. En bedring i den generelle situasjonen på arbeidsmarkedet vil trolig redusere motstanden mot å slippe innvandrerne til på arbeidsmarkedet. Hvordan tilstanden på arbeidsmarkedet oppfattes av folk, kan modifisere bildet. Dette kan tenkes å forklare hvorfor holdningen til innvandrere i arbeid ikke endret seg fra 1996 til 1997, til tross for at arbeidsledigheten også i denne perioden var for nedadgående.

Den norske befolkning ser ut til å dele seg i to nesten like store fløyer når de skal ta stilling til om innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn. På dette feltet har det skjedd forholdsvis små endringer når man ser 1990-tallet under ett. Det eneste oppsiktsvekkende utslaget er en markert økning i negative holdninger i 1995. Vi antar at dette er et spørsmål som i særlig grad lar seg påvirke av medienes dekning av kriminalstoff.

I 1998-undersøkelsen stilte vi et spørsmål som ikke tidligere har vært stilt: «Bør Norge etter din mening gi opphold til flere, færre eller omtrent like mange flyktninger og asylsøkere som i dag?». Poenget med spørsmålet er å kunne anslå hvor stor del av den voksne befolkningen som ønsker at flere flyktninger og asylsøkere får opphold her i landet og hvor stor andel som ønsker å beholde det nåværende nivå. Spørsmålet vi tidligere har stilt om mottak av flyktninger og asylsøkere, har ikke vært i stand til å besvare hvor mange som ønsker å liberalisere den nåværende asylpolitikken. 13 prosent av de spurte mener Norge bør gi opphold til flere flyktninger og asylsøkere enn vi gjør i dag. Vel fire ganger så mange – 55 prosent – mener at det nåværende nivået på antallet som får opphold er å foretrekke. Til sammen gir dette 68 prosent som mener at Norge bør gi opphold til flere eller omtrent like mange flyktninger og asylsøkere som i dag. Dette samsvarer meget bra med andelen på 69 prosent som gir uttrykk for at Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere «i minst samme omfang som i dag». Det ekstra spørsmålet viser oss altså at det våren/sommeren 1998 er langt færre som vil liberalisere asylpolitikken enn som ønsker status quo i praktiseringen av utlendingsloven. Samtidig er det 31 prosent som mener Norge bør gi opphold til færre flyktninger og asylsøkere enn i dag. Dette er nesten to og en halv gang så mange som dem som mener vi bør gi opphold til flere.

Svarene på holdningsspørsmålene er brutt ned etter kjønn, alder, utdanningsnivå, bostedsstrøk, landsdel og politisk partipreferanse. Tendensene som kommer til syne i 1998-materialet, er ganske like tendensene som er observert tidligere år. Kjønn har, som tidligere, betydning for oppfatningen av innvandreres kriminalitet. Den eldste aldersgruppen (67-79 år) er, som før, den mest skeptiske til innvandrere og innvandring. Mest innvandrervennlige er den yngste aldersgruppen (16-24 år). Jo høyere utdanningsnivå, jo større er velviljen overfor innvandrere og flyktninger. Holdningen til innvandrere og innvandring er jevnt over noe mer velvillig i tettbygde enn i spredtbygde bostedsstrøk. Noe av effekten av bostedsstrøk er en følge av at utdanningsnivået er høyere i de største byene. I motsetning til tidligere år er fylkene Hedmark og Oppland denne gang skilt ut som en egen region. Dataene viser at holdningen er noe mindre «innvandrervennlig» i Hedmark/Oppland og Agder/Rogaland enn i resten av landet. Holdningen er gjennomgående mest «innvandrervennlig» i Akershus/Oslo.

Politisk partipreferanse betyr mye for holdningen til innvandrere og innvandring. Tilhengere av Sosialistisk Venstreparti og Venstre er som før de mest «innvandrervennlige», mens tilhengere av Fremskrittspartiet utgjør motpolen. Senterpartiets tilhengere ligger nærmest Fremskrittspartiets på alle indikatorene unntatt den som gjelder sosialhjelp. Her er det Kristelig Folkepartis tilhengere som ligger nærmest Fremskrittspartiets.

Noen holdninger ser ut til å være stabile og upåvirket av konjunkturene. Særlig oppfatningene om innvandreres kriminalitetsnivå har ligget stabilt i opp- og nedgangstider. Her ser det ut som om mediene i enkelte perioder kan påvirke opinionen i mindre liberal retning. Holdningene til vår flyktning- og asylpolitikk ser til tider ut til å endre seg med endringer i myndighetenes politikk på feltet. På andre tidspunkter ser det ikke ut som om dette gir holdningsendringer. Holdningene har også endret seg i perioder der det har vært flyktninggrupper som man har hatt stor sympati for.

Det er særlig holdningene til hvilke økonomiske og sosiale goder som innvandrerne skal få del i, som ser ut til å variere i takt med hvordan folk flest opplever at de har det økonomisk. Vi ønsker innvandrerne velkommen på arbeidsmarkedet på linje med oss når arbeidsledigheten er lav. På samme måte er vi ikke så restriktive til om innvandrere får sosialhjelp når den økonomiske situasjonen er lys. Hva vil skje hvis tidene endrer seg til det verre?

[Figur 13]

Figur 13: Holdning til innvandrere og innvandringspolitikk. 1993-1998. Gjennomsnitt på fem punkts skala hvor høy verdi uttrykker «innvandrervennlig» holdning


[Figur 14]

Figur 14: Registrerte arbeidsledige i alderen 16-74 år i prosent av arbeidsstyrken. Utgangen av mai 1988-1998


Tabeller

Holdning til påstanden
«Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag». 1993-1998. Prosent

Holdning til påstanden
«Innvandrere har for lett tilgang til sosialhjelp sammenliknet med nordmenn». 1993-1998. Prosent


Holdning til påstanden
«Innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn». 1993-1998. Prosent


Holdning til påstanden
«Innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn». 1993-1998. Prosent


Svarfordeling for spørsmålet
«Bør Norge, etter din mening, gi opphold til flere, færre eller omtrent like mange flyktninger og asylsøkere som i dag?». 1998


Svein Blom
(svein.blom@ssb.no) er forsker i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for demografi og levekårsforskning.

Dag Ellingsen
(dag.ellingsen@ssb.no) er redaktør for Samfunnsspeilet og rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 6, 1998