Arv og gaver:

De som har skal få

---

Mange av oss vil før eller siden motta arv eller forskudd på arv. Størrelsen på arven eller gaven vil derimot variere mye. Det er ikke helt tilfeldig hvem som mottar og hvor mye de mottar. Dette kan lede til at økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet blir reprodusert og forsterket.

---

I 1996 etterlot 12 600 personer til sammen 5,5 milliarder kroner i avgiftspliktig arv til 17 600 mottakere. Gaver (forskudd på arv) ble gitt av snaut 24 500 personer og utgjorde over 2,7 milliarder kroner fordelt på 27 200 mottakere. Arve- og gaveoverføringene kan påvirke fordelingen av økonomiske ressurser både mellom livsfaser, innen en generasjon og mellom generasjoner. Ved å se på hvem som gir, hvor mye de gir og til hvem, er det mulig å finne ut om den økonomiske ulikheten reduseres, forsterkes eller reproduseres som følge av overføringene. Det er tidligere skrevet en del på dette området på bakgrunn av utvalgsundersøkelser, men i forbindelse med den nye arveavgiftsstatistikken er det for første gang mulig å inkludere all avgiftspliktig arv.

Tidelen med lavest avgiftspliktig arv i 1996 mottok 1,7 prosent av den samlede arvemassen. Den tidelen med høyest arv mottok nærmere 33 prosent av arvemassen, eller over 1 million hver i snitt. Til sammen fikk femdelen med høyest arv nesten halvparten av all arv. Gaveoverføringene er enda mer ujevnt fordelt. Dette kan komme av at gaver i større grad enn arv betinger et «overskudd» av ressurser hos giveren.

Mesteparten av arve- og gaveoverføringene skjer innenfor den nærmeste familien (mellom foreldre og barn), ca. 77 prosent i 1996. Dette kan bidra til en utjevning av formue mellom generasjoner, men skape eller forsterke ulikheter innen en generasjon. Eksisterende strukturer vil i stor grad opprettholdes ved at velholdne foreldre overfører sin formue til barna. Siden det er flere mottakere enn givere vil strukturene svekkes litt ved at for eksempel rike foreldre fordeler arven på flere barn.

Det er flest arvemottakere i aldersgruppen 45 til 59 år. Dette skyldes selvfølgelig at personer i denne aldersgruppen ofte vil ha foreldre som er eller blir arvelatere. Flest arvelatere finner vi i alderen 80 til 89 år. I snitt får mottakerne i aldersgruppen 30 til 44 år mest, 347 000 kroner, deretter synker arven med årene. Giverne etterlater seg mindre og mindre jo eldre de blir. Dette skyldes delvis at inntekts- og formuesnivået til dagens 60-åringer er større enn hos dem som var 60 år for 20 år siden, slik at dagens 60-åringer vil gå rikere i graven enn dagens 80-åringer. Videre vil nok enkelte tære på den oppsparte formuen jo lenger de nyter pensjonisttilværelsen, men dette er ikke noe generelt trekk.

Til en viss grad kan arvelateren selv bestemme når mottakeren skal få rådighet over arven eller deler av denne ved å gi forskudd på arv. Dette gjenspeiles i at både giverne og mottakerne er yngre ved gavesaker. Flest mottakere finner vi i gruppen mellom 30 og 44 år. Denne gruppen er også de som mottar mest, hele 171 000 kroner i snitt. Blant unge i etableringsfasen mellom 20 og 29 år er det også mange gavemottakere. For giverne stiger det gjennomsnittlige gavebeløpet med alderen, de over 90 år gir hele 211 000 kroner i snitt. Dette kan være med på å forklare hvorfor arven synker med giverens alder. Giverne foretrekker å gi deler av arven i forskudd mens de ennå er i live.

Gjennomsnittsalderen til giveren er 80 år ved arvesaker og 71 år ved gavesaker. I snitt etterlater hun eller han seg 436 000 kroner og gir bort 177 400 kroner. Vi vet at en liten del av giverne står for mye av de samlede overføringene. Den femdelen som gir mest, står for 50 prosent av de samlede arveoverføringene og 59 prosent av gavene.

De med en formue mellom 0 og 100 000 kroner etterlater seg i snitt 430 000 kroner, mens de mellom 400 000 og 1 000 000 kroner i formue etterlater seg i snitt nesten 650 000 kroner. Det kan vekke en viss undring at personer med negativ formue ikke bare etterlater seg positive verdier, men også større verdier enn personer som har positiv nettoformue. Formuesopplysningene er hentet fra selvangivelsesregisteret hvor boligverdien er lik ligningsverdien, men også verdien av annen realkapital (biler, båter, innbo og løsøre) blir undervurdert i selvangivelsen. Heller ikke anslagene på finanskapitalen gir alltid riktig formuesverdsettelse.

For gavesaker er det ingen klar sammenheng, utenom for dem med høyest formue, mellom størrelsen på formuen og beløp gitt. Vi fant derimot en sammenheng mellom størrelsen på bruttoinntekten og gavebeløpet. Etter hvert som inntekten stiger, øker det gjennomsnittlige gavebeløpet. Men også blant gavegiverne er det en stor andel pensjonister, og det var derfor forholdsvis mange i den laveste inntektsgruppen.

Formuen til giverne kan enten være et resultat av eget arbeide, eller de kan ha arvet den. Hvor mye de selv har greid å spare opp, er avhengig av den inntekten de har hatt. Å se direkte på inntekten til arvelaterne gir ingen god sammenheng, da de fleste av dem er pensjonister med lav inntekt. En mer indirekte sammenheng kan vi finne via utdannelsen; høy utdannelse hos arvelateren leder ofte til høy inntekt i forhold til de med lav utdannelse, og dermed muligheter til å spare mer. Dette blir bekreftet i arveavgiftsstatistikken hvor de med utdannelse på ungdomsskolenivå, videregående og de med høyere utdannelse hadde henholdsvis 239 000, 312 000 og 450 000 kroner i formue.

For både arv og gave finner vi en sammenheng mellom lengden på utdannelsen og størrelsen på arven. De med utdannelse på ungdomsskolenivå gav i snitt 149 000 kroner i gave og etterlot seg 382 000 kroner i arv. For de med utdannelse til og med videregående var de tilsvarende tallene 184 000 og 528 000 kroner, mens de med høyere utdannelse gav 234 000 og etterlot seg 732 000 kroner.

Gjennomsnittsmottakeren av arv var 51 år gammel og fikk i snitt over 312 000 kroner. Gavemottakeren var 39 år gammel og fikk nærmere 160 000 kroner i snitt. Både arv og gaver var ujevnt fordelt blant mottakerne. Blant annet vil giverens ressurser avgjøre hvor mye mottakeren kan forvente å få. Familieoverføringer av denne typen kan bidra til å forsterke eller opprettholde den økonomiske ulikheten i samfunnet og gjennom livsløpet. Samfunnets økonomiske lagdeling opprettholdes ved at ulikhet overføres fra en generasjon til den neste. Men ikke bare den materielle arven spiller inn, også den «sosiale arven» vil kunne påvirke utdannelsesmuligheter, inntekt og formue.

Ulik familiebakgrunn kan gi forskjellig språklig, motivasjonsmessig og kulturelt utgangspunkt for å hevde seg i skolen og på arbeidsmarkedet. Undersøkelser viser at barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status har større sannsynlighet for selv å oppnå en slik status. Har arvemottakerne i vårt materiale slike kjennetegn?

Det er et klart sammenfall mellom hvor mye som mottas, og hvor lang utdannelse mottakeren har. Andelen som mottar innenfor hver gruppe er også forskjellig i forhold til andelen i befolkningen. Blant arvingene hadde 20 prosent utdannelse på undomsskolenivå. Disse mottok i snitt 255 000 kroner. I befolkningen ellers hadde 25 prosent utdannelse på ungdomsskolenivå. De med utdannelse til og med videregående utgjorde 50,3 prosent av arvingene og mottok i snitt 297 000 kroner. Totalt i befolkningen hadde 53,8 prosent en utdannelse på dette nivået. Gruppen med utdannelse utover videregående utgjorde 29,4 prosent av arvingene og fikk i snitt 374000 kroner. I befolkningen ellers utgjorde denne utdannelsesgruppen 20,9 prosent. Blant gavemottakerne var skjevheten i forhold til resten av befolkningen enda større.

Mottakere med høy utdannelse får i snitt de største beløpene. I tillegg er de overrepresentert blant mottakere av arv og gaver. Det vil derfor være naturlig å forvente at de som mottar mest i arv også har størst inntekt. Dette blir bekreftet: Arvemottakerne med en bruttoinntekt på 600 000 kroner eller høyere, får i snitt over 237 000 kroner (82 prosent) mer i arv enn de som har en bruttoinntekt mindre enn 200 000 kroner. Tilsvarende tall for gavemottakere er 234 000 kroner (166 prosent). Andelen arvemottakere i de forskjellige inntektsgruppene er ikke lik andelen av befolkningen i de samme inntektsgruppene. Vi finner en klar overrepresentasjon av arvinger i de høyeste inntektsklassene. Blant gavemottakerne var det også en overrepresentasjon av høyinntektsmottakere.

På bakgrunn av tallene i denne undersøkelsen kan vi si at arv og gaver reproduserer og forsterker økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet. Selv om gavegivning bidrar til en viss utjevning, er det ikke helt tilfeldig hvem som mottar gavene. Funnene i artikkelen bekrefter mange av de tidligere utvalgsundersøkelsenes slutninger.

Figur 11: Arv og gave fordelt etter givers utdannelsesnivå. 1996. Kroner

Figur 12: Arv og gave fordelt etter mottakers utdannelsesnivå. 1996. Kroner

Tabeller

Antall mottakere av arv eller gave, antall mottakere i prosent og arv eller gave i prosent av samlet arv eller gave, etter størrelsen på arven eller gaven. 1996

Avgiftspliktig arv og gave etter mottakers og givers alder. Gjennomsnittlig beløp mottatt og gitt. 1996. Kroner

Antall givere og gjennomsnittlig arv/gave i kroner, etter størrelsen på nettoformuen til giveren. 1996. Kroner

Antall mottakere og gjennomsnittlig arv eller gave fordelt etter størrelsen på bruttoinntekten til mottakeren. 1996. Kroner

Erik Breivik
(erik.breivik@ssb.no) er konsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 6, 1998