1801: Bakgrunn for tellingen
|
I reskript av 28. november 1800 ble det bestemt at det skulle holdes folketelling i Norge den 1. februar 1801. Bestemmelsen gjaldt også Danmark og Island.
Dette kom som en følge av strømninger i tiden; et lands befolkning ble sett på som en ressurs som skulle kartlegges, og overgangen til et nytt århundre har nok virket inspirerende, også England og Frankrike holdt folketellinger i 1801.
Folketellingen av 1801 var den første fullstendige, nominative tellingen i Norge, det vil si den første tellingen hvor hele befolkningen ble registrert med navn. I tillegg ble det registrert hvor de bodde, hvilken husholdning de tilhørte og hvilken stilling de hadde i denne, deres alder, sivilstand (inkludert hvor mange ganger de hadde vært gift) og deres stand eller yrke. Det var prestene med hjelp av kirketjener og lærer som skulle gjennomføre tellingen i landdistriktene. Fra prekestolen skulle husfedrene innkalles til å møte hos presten den 1. februar og påfølgende søndager med opplysninger om hele husstanden. I byene hadde magistraten ansvaret for tellingen, mens rodemestre skulle foreta den ved å gå fra hus til hus.
| Mer om 1801-tellingen |  |
| Hvor finnes listene? | |