Valgaktuelt 2005

Kollektivtransporten over kneika?

Publisert:

Til tross for uttalte politiske ønsker om at flere skal reise kollektivt, har personbilen styrket sin stilling på bekostning av kollektivtransporten de siste årene. Tallet på kollektivreiser har gått ned, og markedsandelene til kollektivtrafikken er blitt redusert. Sammenlignet med land som Nederland og de andre nordiske landene, er det få som reiser kollektivt i Norge. Det er imidlertid positive trekk ved utviklingen fra 2003 til 2004, men det er for tidlig å si om det er en varig trend.

I perioden 2000-2004 økte den samlede persontransporten målt i personkilometer med moderate 5,5 prosent. Privattransporten økte med vel 9 prosent, mens de kollektive transportmidlene gikk ned med over 6 prosent. Kollektivtransporten har siden 2000 redusert sine markedsandeler fra 24 til 21 prosent.

Vi ser en tilsvarende utvikling hittil på 2000-tallet når det gjelder antall reiser. Antall reiser i alt økte med nesten 6 prosent. Tallet på privatreiser økte med 8 prosent, mens tallet på kollektivreiser gikk ned med drøye 5 prosent. Kollektivtransportens markedsandel målt som antall reiser ble redusert med snaut 2 prosentpoeng, og utgjorde i fjor 15 prosent.

Bildet er imidlertid litt lysere hvis vi ser på utviklingen fra 2003 til 2004. Kollektivandelen økte svakt målt som personkilometer, mens det fortsatt var en liten nedgang i markedsandelen når vi ser på antall reiser.

Kollektivtransport omfatter persontransport med buss, tog, trikk, T-bane, hurtigbåt, ferje, fly og drosje.

Innenlands persontransport omfatter alle reiser fra ett sted i Norge til et annet sted i Norge. Dersom reisen foregår med flere transportmidler, blir vedkommende person registrert på nytt ved overgang til nytt transportmiddel. Det er altså antall personer som bruker det enkelte transportmiddel som telles, dvs. antall påstigninger og ikke antall reiser.

Persontransportarbeidet er det arbeidet som blir utført når et transportmiddel transporterer et visst antall personer en bestemt reiselengde. Persontransportarbeidet måles vanligvis i enheten personkilometer, og er i prinsippet summen av tallet på kilometer hver enkelt passasjer har reist.

Privattransporten har stått for mesteparten av økningen

Siden 1980 har persontransporten økt med nesten 26 milliarder personkilometer, eller 63 prosent. Nær 70 prosent av økningen kan relateres til privatbilen. 1980-årene var personbilenes tiår. På 1990-tallet opplevde kollektivtrafikken en brukbar vekst. I perioden 1990-1999 var den samlede veksten i antall passasjerer på om lag 29 prosent. Målt i personkilometer var veksten på nesten 42 prosent. Til sammenlikning økte privattransporten med snaut 9 prosent og med vel 10 prosent målt som antall reiser.

Markedsandelen til kollektivtransporten er redusert i perioden. I 1980 stod kollektivtransporten for en firedel av persontransportarbeidet. Fram til 1990 ble andelen gradvis redusert, for så nesten å nå 1980-nivået i 1999. Siden 1999 har markedsandelen til kollektivtransporten igjen blitt redusert, og var i 2003 4 prosentpoeng lavere enn i 1980. Statistikken viser en liten oppgang fra 2003 til 2004.

Figur: Privat- og kollektivtransport, etter transportmåte. 1980-2004. Mill. personkilometer

Bussen frakter halvparten av de kollektivreisende

Bussen er det viktigste kollektive transportmiddelet, både målt i antall reiser og personkilometer. I 2004 stod bussen for nær halvparten av alle kollektivreisene. Målt i personkilometer var også bussen størst, men må her konkurrere med flyet fordi flyreisene i gjennomsnitt er mye lengre. Bussen utførte 329 millioner reiser i 2004, noe som er det høyeste noensinne. Bussen hadde en svak utvikling på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. I 1993 hadde bussen bare 276 millioner reiser, og man må tilbake til 1960-tallet for å finne lavere passasjerantall. Fra midten av 1990-tallet var det vekst i busstrafikken, med stabilisering på om lag 320 millioner reiser i de første årene på 2000-tallet, før det altså ble en ytterligere vekst fra 2003 til 2004.

Figur: Buss, skinnegående transport og luftfart. 1980, 1985, 1990-2004. Millioner personkilometer

Tilnærmet kontinuerlig vekst i flytrafikken

Flytrafikken har økt betydelig fra 1980 og fram til i dag, bare avbrutt av nedgangen i 2001, 2002 og 2003, før oppsvinget kom i 2004. Mens det i 1980 ble utført 1,5 milliarder personkilometer med fly, var tallet steget til 4 milliarder i 2004. Jernbanen ble passert i 1988. I 2004 ble det foretatt 9,3 millioner flyreiser innenlands, en tredobling fra 1980. Men det er fortsatt et lite stykke igjen til at tallet på innenlandske flyreiser når toppnivået i 2000, med 10,1 millioner flyreiser.

Oppsving for jernbanen, nedgang for T-bane og trikk

Persontransporten med tog stagnerte og gikk til og med litt tilbake på 1980-tallet. På 1990-tallet viser statistikken at det var en jamn vekst i togtrafikken, med rekordnotering i 2000 med 55,4 millioner reiser og nesten tre milliarder personkilometer. Tallet på reiser økte noe mer enn transportarbeidet, og det indikerer at økningen var sterkest på de kortere rutene. Jernbanen gikk inn i et nytt årtusen med nedgang i trafikken. Nedgangen var særlig sterk i 2002, da trafikken var tilbake på 1997-nivå. For 2004 ser bildet litt lysere ut, med en vekst i antall personkilometer på knappe 9 prosent og økning i antall reiser med drøye 3 prosent (1,7 mill. passasjerer) sammenliknet med 2003.

Forstadsbanen (T-banen) og trikken er viktige i lokaltrafikken der de opererer, men utgjør bare en liten del av den samlede transporten. Trafikkutviklingen har vært svak de siste årene, men var sterk på 1990-tallet. Siden 2000 er antallet personkilometer og antall reiser redusert med om lag 12 prosent. Tallet på reiser har gått ned med nesten 15 millioner passasjerer siden toppåret i 2001.

46 millioner sjøreiser

Persontransporten til sjøs er viktig i mange kyststrøk, men har bare en markedsandel på drøyt 1 prosent av den totale transporten. Sjøtransport omfatter både bilfergeruter, kystruter og lokalruter. Tallet på reiser har ligget ganske stabilt på om lag 45-46 millioner siden 1998, samtidig som det har vært en svak vekst i antall personkilometer.

Færre reiser med drosje

Drosjetransport og utleiebiler er regnet til kollektivtransporten. I 2004 utførte de 150 millioner reiser til sammen, og hadde med dette en markedsandel på vel 20 prosent. Etter å ha hatt en jevn vekst fra midten av 1990-tallet, har det vært en nedgang etter 2001.

Lav kollektivandel i Norge

Nederland hadde i 2001 en kollektivandel på nesten 70 prosent. Norge lå desidert lavest blant utvalgte land i Europa med sine drøyt 20 prosent. De andre nordiske landene hadde i 2001 en andel på vel 30 prosent, med Danmark på topp med sine om lag 33 prosent.

I gjennomsnitt reiste hver innbygger i Norge om lag 38 kilometer daglig i 2001. Av dette var rundt 30 kilometer privattransport, omtrent det samme som i Finland og Danmark. Frankmennene reiste lengst i snitt, med omtrent 44 kilometer daglig mot Polens 15, som var lavest. Nederlenderne reiste i gjennomsnitt hele 17 kilometer med kollektive transportmidler daglig og bare 24 med bil. Vi reiste snaut 9 kilometer kollektivt daglig per innbygger, kortest i Norden.

Figur: Personkilometer i utvalgte land. Andel kollektivtransport av personbiltransport. 2001
Figur: Personkilometer per innbygger per dag i utvalgte land. 2001

Kontakt