Selvmord blant unge

---

Dødeligheten av selvmord blant unge i Norge økte relativt kraftig fra begynnelsen av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene. Økningen skjedde i hovedsak blant unge menn (15-24 år) og selvmordsraten var 2,5 ganger høyere i slutten av 20-årsperioden sammenlignet med begynnelsen. På 1970-tallet hadde unge i Oslo høyest selvmordsrate. Økningen har imidlertid skjedd i andre deler av landet, men fortsatt er nivået lavest blant unge på Vestlandet, og Bergen har lavere ratetall enn Oslo og Trondheim.

---

Selvmordstallene i Norge har vært relativt lave sammenlignet med andre land. I de siste tiårene har imidlertid selvmordstallene økt relativt kraftig i Norge. Den økte forekomsten har vært særlig sterk blant menn i yngre aldersgrupper.

Selvmordsraten doblet blant unge menn

I aldersgruppen 10-24 år økte forekomsten av selvmord fra 5,4 til 10,3 per 100 000 innbyggere i årene fra 1973 til 1994. Økningen er å finne blant unge menn, hvor selvmordsraten økte fra 8,3 til 16,2, med en topp på 20,3 i 1991-1992. Selvmordsraten blant unge kvinner har ligget stabil mellom 3 og 5 (per 100 000) i hele 22-årsperioden. Selvmord forekom svært sjelden hos barn og ungdom mellom 10 og 14 år i hele perioden. I de aller siste årene har vi imidlertid sett en nedgang i antallet selvmord blant unge menn.

Selvmord en viktigere dødsårsak

Perioden fra 1973 til 1994 viser en tydelig økning i selvmord som dødsårsak hos begge kjønn i aldersgruppen 10-24 år. I 1973 utgjorde selvmord 7 prosent av alle dødsfall (8 prosent blant menn og 6 prosent blant kvinner), mens andelen i 1994 var steget til 24 prosent (28 prosent blant menn og 14 prosent blant kvinner). Mot slutten av perioden var bare ulykker en viktigere dødsårsak (44 prosent) blant unge menn. For kvinner er både sykdommer (59 prosent) og ulykker (27 prosent) fortsatt viktigere dødsårsaker enn selvmord.

Selvmordsmetodene er voldsommere

I femårsperioden 1973-1977 ble 39 prosent av alle selvmord blant menn i alderen 10-24 år utført med våpen eller eksplosiver. I perioden 1988-1992 var denne andelen økt til 48 prosent. Blant kvinner steg andelen selvmord utført med våpen eller eksplosiver fra 9 til 19 prosent i samme periode. For begge kjønn går andelen forgiftninger ned, samtidig som det skjer en økning i andelen selvmord forårsaket av kvelning/henging.

Storbyer og landsdeler

På midten av 1970-tallet var forekomsten av selvmord blant unge (10-24 år) i Norge klart høyest i kommuner med over 50 000 innbyggere, og spesielt i byene Oslo og Trondheim. Over en 20-årsperiode har imidlertid selvmordstallene økt i mindre sentrale strøk, samtidig som forekomsten i kommuner med innbyggertall over 50 000 innbyggere viste stabilitet eller mindre økning. De senere årene er også forskjellene i selvmordsrater blant unge i kommuner med liten grad av sentralitet blitt mindre klare.

Psykisk helse blant ungdom

Det er bred enighet om at depressive lidelser har avgjørende betydning i forhold til selvmord blant ungdom, og depresjon er den mest utbredte diagnosen i en rekke psykologiske autopsistudier av unge selvmordsofre. I slike studier søker man i etterkant å rekonstruere den psykiske tilstanden hos de som begikk selvmord, blant annet ved å intervjue de etterlatte. Oppsummert ser vi de samme mønstrene i forekomsten av depressive symptomer og av selvmord, noe som kan tyde på en årsakssammenheng. Årsakene til at flere unge, og spesielt unge menn, nå opplever depressive symptomer, er imidlertid dårlig klarlagt.

Tidligere pubertet

Enkelte forfattere har trukket fram at unge i alle industrialiserte land går tidligere inn i puberteten nå enn før. Det kan oppstå et misforhold mellom biologisk utvikling og psykologisk modning, som igjen kan føre til konflikter og følelsesmessige belastninger det er vanskelig å håndtere i en sårbar fase av livet. Men tidligere pubertet kan ikke forklare at de økte selvmordsratene først og fremst gjelder menn, og heller ikke at utviklingen varierer mellom geografiske områder og mellom nokså like land, som i Skandinavia.

Svekket sosial tilhørighet

I Norge har en studie påvist en klar nedgang i unge menns sosiale tilhørighet, parallelt med at forekomsten av selvmord har økt. Skilsmisser kan sees som et uttrykk for svekket sosial integrasjon. Tidsserieanalyser på norske data fra 1911 til 1990 har vist at skilsmissefrekvensen samvarierer med menns selvmordsrater, men ikke med kvinners. De tidligere så stabile familiestrukturene i Norge er i rask forandring. Mens det i 1980 var 29 prosent sannsynlighet for at et ekteskap ville ende i skilsmisse, var tallet steget til 44 prosent i 1996. Trolig vil en tredjedel av dagens norske barn oppleve at foreldrene skiller seg før de selv fyller 16 år. Antallet aleneforeldre er omtrent fordoblet fra 1977 til 1994. Langt fra alle skilsmisser resulterer i ødeleggende psykososiale forhold for barna. På gruppenivå ser det likevel ut til at barn av skilte foreldre oftere viser tegn på sosial mistilpasning, som bruk av psykiatrisk behandling, dårligere skoleprestasjoner, vanskeligere kjønnsrolleutvikling og svekket sosial kompetanse.
Vi vil ikke utelukke at leger i noen grad har endret sin praksis overfor registrering av selvmord blant unge over tid, men dette kan neppe forklare den store økningen i antall registrerte selvmord blant unge de siste 20 årene.

Figur 22: Selvmordsraten i Norge i aldersgruppen 10-24 år i perioden 1973-1994. Gutter, jenter og totalt. Per 100 000

Figur 23: Selvmordsraten i Norge i aldersgruppene 15-19 år og 20-24 år i perioden 1973-1994. Gutter, jenter og totalt. Per 100 000

Figur 24: Selvmordsmetoder blant norske gutter og jenter i perioden 1973-1992. Prosent

Figur 25: Selvmord per 100 000 i aldersgruppen 10-24 år fordelt på forskjellige perioder og etter kommunestørrelsen. Årlig gjennomsnitt

Figur 26: Selvmord per 100 000 i aldersgruppen 10-24 år fordelt på forskjellige perioder og etter kommunenes sentralitetsnivå. Årlig gjennomsnitt

Lars Mehlum
er professor dr.med. og leder av Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved
Universitetet i Oslo.
Karsten Hytten
er overlege ved Psykiatrisk klinikk, Vindern, Oslo.
Finn Gjertsen
(finn.gjertsen@ssb.no) er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for helsestatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 2, 2000. Sammendrag