101950_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/kvalstonad/aar
101950
Flere til aktive tiltak, færre til trygd
statistikk
2013-09-27T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
kvalstonad, Kvalifiseringsstønad, kvalifiseringsprogram, sosialhjelpsytelser, stønadssituasjon.Trygd og stønad, Sosiale forhold og kriminalitet
false
Kvalifiseringsstønad for 2012 viser hvordan forbruket av statlige støtteordninger påvirkes av deltakelsen i kvalifiseringsprogrammet. Stadig flere går til sysselsetting eller utdanning.

Kvalifiseringsstønad2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere til aktive tiltak, færre til trygd

Av dem som fullfører kvalifiseringsprogrammet, går stadig flere til en aktiv situasjon i form av sysselsetting eller utdanning. 29 prosent gikk til ordinært arbeid i 2012. Tilsvarende går færre over på trygdeordninger, mens andelen med sosialhjelp etter programmet ikke viser tegn til å gå ned, men ligger på 28 prosent.

Kvalifiseringsstønad (prosent)
20112012
Deltakere under 20 år11
Deltakere 20-24 år2019
Sosialhjelp til livsopphold siste 2 mnd før KVP5250
Deltakere fullført program 31/122831
Figur 1 viser hvor stor andel av deltakerne som har mottatt ulike offentlige ytelser de to siste månedene før kvalifiseringsprogrammet.

1,4 prosent av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet (KVP) var under 20 år i 2012, mens 19 prosent var mellom 20 og 24 år. I likhet med året før finner vi de yngste deltakerne i Møre og Romsdal, der 34 prosent var under 25 år. Færrest unge deltakere finner vi som før i Oslo, med under 5 prosent. Tilsvarende hadde Oslo relativt flest deltakere over 40 år, med 46 prosent. Landsgjennomsnittet i denne aldersgruppen var 34 prosent, og Nord-Trøndelag var det fylket med lavest andel, på 22 prosent.

Halvparten rekrutteres fra offentlige tiltak

Ser vi på hvor de som deltok i 2012 var blitt rekruttert fra, hadde halvparten gått på ulike statlige og kommunale tiltak en uke før registrert søknad om kvalifiseringsprogram. Dette er noen flere enn året før. Som i 2009-2011 hadde halvparten av deltakerne hatt sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde før programmet. I Oslo og Hordaland gjaldt dette mer enn 60 prosent av deltakerne, mens det i Sogn og Fjordane og Finnmark bare gjaldt en av fire.

Før programmet hadde i alt 64 prosent mottatt sosialhjelp, enten som hovedinntekt eller som supplement. 29 prosent fortsatte å motta sosialhjelp etter at programmet var startet opp. Sosialhjelpsbehovet i programperioden lå med dette lavere enn året før, da tallet var 34 prosent. Når det gjelder avhengigheten av sosialhjelp til livsopphold, gikk denne ned fra 50 til 10 prosent i programperioden. I likhet med tidligere år var det altså først og fremst avhengigheten av sosialhjelp til livsopphold som ble redusert med mottaket av kvalifiseringsstønad, og i mindre grad den mer sporadiske sosialhjelpen. Ut fra at KVP er trådt inn som en ny livsoppholdsytelse for deltakerne, er dette en naturlig utvikling.

Ut over gruppen som underveis i programmet fortsatt mottok sosialhjelp til livsopphold, var det 3 prosent som mottok sosialhjelp som engangsstønad og 6 prosent til dekning av særskilte utgifter forbundet med programmet. Andelen KVP-deltakere som mottok statlig eller kommunal bostøtte, var 40 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i 2011. Samlet sett var det altså litt flere av deltakerne som klarte seg uten sosialhjelp eller bostøtte underveis i programperioden, en tendens som allerede var merkbar fra 2010 til 2011.

Færre på trygd etter programmet

Ser man på deltakernes inntektssituasjon umiddelbart etter fullført program, var 28 prosent avhengige av sosialhjelp etterpå. Denne andelen var 27 prosent i 2011 og 22 prosent i 2010. I to fylker var tallet over 35 prosent, mens det i to andre fylker lå under 20 prosent. Slike forskjeller kan skyldes ulik lokal innretning på kvalifiseringsprogrammene, men også ulik rekruttering av personer med dårlige utsikter til selvforsørgelse etterpå. Som tidligere år var det klart færrest som gikk tilbake til sosialhjelp som hovedinntekt i de aller minste kommunene under 5 000 innbyggere.

Mens det altså ikke er noen tendens til at økningen i aktive tiltak etter programmet motsvares av en nedgang i sosialhjelpsavhengigheten, går omfanget av trygdemottak ned. Andelen som gikk over på ulike trygdeytelser lå i 2012 på 28 prosent, ned fra 32 prosent året før og 42 prosent i 2010. Andelen som etter programmet ikke mottok noen form for offentlig stønad, fortsatte å øke til 35 prosent, mot 28 prosent i 2011.

Flere i arbeid, færre uteblir

En årsak til at flere klarer seg uten offentlig støtte etter programmet, er at flere kommer i arbeid. Mens 21 prosent av dem som fullførte KVP i 2010 gikk over til ordinært arbeid, gjaldt dette 24 prosent i 2011 og 29 prosent i 2012. Flest gikk til ordinært arbeid i de aller minste kommunene under 5 000 innbyggere. Det var også flere enn før som gikk til arbeidsmarkedstiltak eller utdanning. Slik sett synes det som om programmets gjennomslagskraft, i forhold til målsettingene om selvforsørging og arbeid, har fortsatt å øke også i 2012.

Andelen som avbryter deltakelsen ved å utebli fra programmet, fortsatte å synke til 4 prosent. På fylkesnivå varierer andelen avbrutte program mellom 2 og 7 prosent.

Praksisplass det vanligste programtiltaket

Det mest brukte tiltaket i kvalifiseringsprogrammet er fortsatt praksisplass. 46 prosent av deltakerne hadde dette som en del av programpakken i 2012. Det er litt flere enn året før. Nest vanligst var tilrettelagt arbeidstrening, som ble benyttet for 28 prosent.

Det er tydelige forskjeller i programinnhold etter deltakernes alder. Behandlingstiltak knyttet til psykisk helse ble benyttet om lag dobbelt så ofte til deltakere under 25 år, som til dem over. Det samme gjaldt sosial trening og fysisk aktivitet. Språkopplæring var derimot langt vanligere i gruppen over 25 år, dette ble gitt til nesten en av fem deltakere over 25 år, men bare til 3 prosent av de yngre.