Mottakere av NAV-ytelser i utlandet, 2015:

Flest med alderspensjon og barnetrygd i utlandet

Publisert:

74 500 personer i utlandet mottok totalt 6,8 milliarder kroner i støtte fra NAV i 2015. De fleste mottok alderspensjon eller barnetrygd. En tredjedel av mottakerne hadde tidligere innvandret til Norge, men flyttet ut igjen.

NAV (Norges Arbeids- og velferdsetat) forvalter Norges statlige trygdeordninger. De utbetaler trygdeytelser til personer som har opparbeidet seg rett til dette. Medlemskap i folketrygden er nøkkelen til rettigheter fra NAV. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorvidt mottakerne i utlandet hadde innvandringsbakgrunn i Norge, hvilke ytelser de mottar, og hvor de mottar dem.

Utbetaling av ytelser er regulert av det norske lovverket samt av flere internasjonale trygdekoordineringsavtaler med andre land. Avtalene gjør at noen har rett på trygdeytelser fra Norge, selv om de oppholder seg i utlandet, og at noen som er bosatt i Norge har rett på trygdeytelser fra utlandet. I denne artikkelen ser vi kun på mottakere av norske ytelser i utlandet. Det motsatte, utbetalinger fra utlandet til personer i Norge, har ingen samlet oversikt over.

Internasjonale avtaler om trygdekoordinering

I tillegg til det norske lovverket reguleres utbetalinger av ytelser til utlandet gjennom flere internasjonale trygdeavtaler. Den største av dem er en del av EØS-avtalen. EØS-avtalens trygdebestemmelser går foran både norsk lov og andre trygdeavtaler som Norge har inngått. Trygdebestemmelsene sikrer at personer beholder rettigheter til ytelser når de flytter til andre land, og klargjør beregningen av ytelser og hvilket land som har ansvaret for utbetaling av ytelser. Dette er viktig for fri bevegelse av arbeidskraft i Europa.

De nordiske landene har i tillegg inngått en nordisk konvensjon om trygd som utvider noen av rettighetene i EØS-avtalen. Norge har også inngått flere bilaterale trygdeavtaler med enkeltland. De bilaterale trygdeavtalene er mer begrenset og omfatter først og fremst pensjoner- og helserettigheter (Les mer om trygdekoordinering i: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011))

Stort mangfold blant mottakerne

74 500 personer i utlandet mottok ytelser fra NAV i 2015. De mottok ytelsene alderspensjon, barnetrygd, uføretrygd, sykepenger, dagpenger, ytelser til gjenlevende, foreldrepenger, kontantstøtte, grunn og hjelpestønad, arbeidsavklaringspenger eller stønad til enslige forsørgere (se infoboks under). Mottakerne i utlandet har selv oppgitt oppholdsadresse i utlandet til Folkeregisteret eller NAV, permanent eller midlertidig. Til sammen mottok de 6,8 milliarder kroner – 1,7 prosent av det totale beløpet NAV utbetalte i 2015 (NAV, 2016a).

Om ytelsene

  • Alderspensjon er en ytelse som gis til personer over 62 år som delvis eller helt ikke arbeider.
  • Barnetrygd gis til personer med omsorg for barn under 18 år.
  • Uføretrygd utbetales til personer som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.
  • Sykepenger er kompensasjon for arbeidsinntekt for en person som en periode ikke er i arbeid på grunn av sykdom eller skade.
  • Dagpenger er en delvis erstatning for tap av arbeidsinntekt som følge av arbeidsløshet.
  • Ytelse til gjenlevende skal bidra til å sikre inntekt til livsopphold etter dødsfall for gjenlevende ektefelle, registrert partner eller samboer.
  • Foreldrepenger skal sikre inntekt til foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon.
  • Kontantstøtte utbetales til personer med omsorg for barn mellom 1 og 2 år som ikke går heltid i norsk barnehage med offentlig tilskudd.
  • Grunn- og hjelpestønad gis til personer som har bestemte ekstrautgifter eller som har særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
  • Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder en person på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid.
  • Stønad til enslig mor eller far skal sikre inntekt for personer som har aleneomsorg for barn og bidra til at enslige forsørgere kan forsørge seg selv ved eget arbeid.

Av de 74 500 mottakerne hadde 35 prosent tidligere innvandret til Norge, men senere flyttet til utlandet. Disse kom fra i alt 158 land, men de fleste var innvandrere fra Sverige, Polen, Danmark, Finland eller Storbritannia. Kun 1 prosent av mottakerne var norskfødte med innvandrerforeldre, og disse hadde i hovedsak bakgrunn fra Sverige og Danmark. 36 prosent hadde ingen innvandringsbakgrunn, det vil si at de var født i Norge med to norskfødte foreldre. 26 prosent av mottakerne hadde aldri vært registrert bosatt i Norge. Mottakere som aldri har vært registrert bosatt i Norge, blir identifisert med et D-nummer som de blir tildelt på grunn av sin tilknytning til Norge.

Fødselsnummer og D-nummer

Alle registrerte bosatte i Norge har et fødselsnummer, og alle som har til hensikt å oppholde seg i landet i mer enn 6 måneder, skal melde flytting til Norge og få et fødselsnummer. Personer som ikke skal registreres som bosatte i Norge, men likevel har et behov for et ID-nummer, vil i stedet få utdelt et D-nummer. D-nummre brukes blant annet som ID-nummer for sysselsatte på korttidsopphold.

Les mer om D-nummer på www.skatteetaten.no

Figur 1

Figur 1. Mottakere i utlandet etter innvandringsbakgrunn

Flest mottar alderspensjon eller barnetrygd

Alderspensjon er den vanligste ytelsen å motta i utlandet, og over 40 000 personer gjorde dette i 2015, slik figur 2 viser. En tredjedel (32 prosent) av pensjonsmottakerne hadde tidligere innvandret til Norge. 45 prosent av alderspensjonsmottakerne i utlandet hadde ingen innvandringsbakgrunn. 20 prosent hadde aldri vært registrert bosatt i Norge, men vært tilknyttet Norge gjennom kortere arbeidsopphold. Det er som regel uproblematisk å ta med seg pensjonen man har opptjent til utlandet. Alderspensjon fra arbeidsforhold i Norge kan legges sammen med alderspensjon opptjent i flere andre land (NAV, 2016b). Det gjennomsnittlige beløpet for alderspensjon mottatt i utlandet er derfor betydelig mindre blant innvandrere og personer som aldri har vært bosatt i Norge enn blant personer uten innvandringsbakgrunn, slik det kommer frem i vedleggstabell 1. 

Barnetrygd er den nest vanligste ytelsen mottatt i utlandet (12 500). I 2015 var den vanligst blant innvandrere (42 prosent) eller personer som ikke hadde vært registrert bosatt i Norge (39 prosent). Kun 16 prosent av mottakerne var uten innvandringsbakgrunn. Retten til å få utbetalt norsk barnetrygd i utlandet avhenger av hva man skal gjøre, hvor man skal oppholde seg og hvor lenge man skal være der. Gjennom EØS-avtalen kan man ha rett på utbetaling av barnetrygd i utlandet hvis minst èn av foreldrene arbeider på norsk sokkel eller foreldrene som barnet bor sammen med, er medlemmer av folketrygden (NAV, 2016b).

Også mange mottakere av uføretrygd og sykepenger

Den tredje vanligste ytelsen å motta i utlandet er uføretrygd. NAV utbetalte uføretrygd til 9 000 personer i utlandet i 2015, og 31 prosent av mottakerne var innvandrere. De fleste, 56 prosent, var uten innvandringsbakgrunn. Personer som ikke har vært bosatt i Norge, utgjør en liten del av denne gruppen, 8 prosent. Det stilles krav til medlemskap i folketrygden de tre siste årene før uføretidspunktet for å kunne motta uføretrygd, med det gjøres unntak fra denne regelen for blant andre flyktninger og personer som har vært utsatt for yrkesskader på norske arbeidsplasser. Man har som hovedregel rett til uføretrygd utbetalt i utlandet så lenge man er pliktig eller frivillig medlem i folketrygden, eller omfattet av en trygdeavtale (NAV, 2016b). 

Det er nesten like mange mottakere av sykepenger i utlandet som av uføretrygd, men mottakernes bakgrunn er forskjellig. De fleste som mottok sykepenger, var innvandrere (36 prosent) og personer som ikke har vært registrert bosatt i Norge (46 prosent). Personer uten innvandringsbakgrunn utgjorde bare 15 prosent av denne gruppen. En person som har rett på sykepenger fra Norge, kan få disse utbetalt i utlandet under gitte forutsetninger - blant annet at utenlandsoppholdet ikke vil hindre planlagt oppfølging for å komme tilbake i arbeid, og at oppholdet ikke vil forverre helsetilstanden (NAV, 2016b).

Figur 2. Antall mottakere i utlandet av ulike ytelser
Figur 2. Antall mottakere i utlandet av ulike ytelser
Personer uten innvandringsbakgrunn Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Personer med én norskfødt forelder Personer som ikke har vært registrert bosatt i Norge
Stønad til enslig mor eller far 87 134 6 24 1
Arbeidsavklaringspenger 317 349 10 69 394
Grunn og hjelpestønad 808 206 39 83 14
Kontantstøtte 138 457 9 20 753
Foreldrepenger 368 781 18 54 413
Ytelser til gjenlevende 183 509 85 208 1062
Dagpenger 293 2203 11 46 1642
Sykepenger 1252 3143 26 173 3974
Uføretrygd 5021 2815 49 404 681
Barnetrygd 2021 5269 55 306 4869
Alderspensjon 18466 13192 459 419 8093
 

Mer til pensjonister og uføre enn i barnetrygd

54 prosent av mottakerne i utlandet mottok alderspensjon i 2015, og til sammen fikk de 55 prosent av de 6,8 millionene som NAV utbetalte til utlandet. Dette er vist i figur 3. Det er store forskjeller mellom de ulike mottakerne når vi også tar hensyn til bakgrunn: Innvandrere og personer som ikke har vært bosatt i Norge, fikk utbetalt mindre enn en gjennomsnittlig mottaker uten innvandringsbakgrunn, henholdsvis 60 og 30 prosent av beløpet. 

Mottakerne av uføretrygd fikk i snitt mest per person. De utgjorde til sammen 12 prosent av mottakerne i utlandet og fikk til sammen 23 prosent av beløpet. Også her varierer utbetalingene etter bakgrunn: Innvandrere og personer som ikke har vært bosatt i Norge, mottar mindre enn de uten innvandringsbakgrunn (gjennomsnittlig), henholdsvis 70 og 37 prosent av gjennomsnittsbeløpet de uten innvandringsbakgrunn får. 

Barnetrygdutbetalingene er betydelig mindre enn andre ytelser. Selv om 17 prosent av alle NAV-mottakere i utlandet mottok barnetrygd, utgjorde beløpet bare 3 prosent av ytelsene til utlandet i 2015. Fordi beløpet er fast, er det også små forskjeller mellom mottakere etter bakgrunn. 

Figur 3. Andel mottakere og andel av det samlede utbetalte beløpet til utlandet, etter ytelse. 2015
Figur 3. Andel mottakere og andel av det samlede utbetalte beløpet til utlandet, etter ytelse. 2015
Mottakere Beløp
Stønad til enslig mor eller f 0.3 0.1
Arbeidsavklaringspenger 1.5 2.9
Grunn- og hjelpestønad 1.5 0.2
Kontantstøtte 1.9 0.7
Foreldrepenger 2.2 2.5
Ytelser til gjenlevende 2.7 2.2
Dagpenger 5.6 2.6
Sykepenger 11.5 7.4
Uføretrygd 12.0 23.1
Barnetrygd 16.8 2.9
Alderspensjon 54.5 55.3

Hver tredje mottaker bor i Sverige

I alt oppholder hver tredje mottaker i utlandet seg i Sverige. Dette er det vanligste oppholdslandet uansett bakgrunn, som vist i tabell 1. 22 prosent av mottakerne som tidligere har innvandret til Norge, bor i Sverige. Blant norskfødte med innvandrerforeldre og personer uten innvandringsbakgrunn er 35 prosent bosatt i vårt naboland. Den største andelen mottakere i Sverige finner vi blant dem som ikke har vært registrert bosatt i Norge, de utgjør 40 prosent. Blant disse kan det være en del som pendler over grensen. 

Etter Sverige mottar innvandrere oftest ytelser i Polen (12 prosent) og Danmark (11 prosent). Både Sverige, Polen og Danmark er viktige land for arbeidsinnvandring til Norge, og personer som jobber i Norge, opparbeider seg rettigheter fra Norge. 

Mottakere uten innvandringsbakgrunn mottar også ofte ytelser i USA (11 prosent) og Spania (10 prosent). I begge disse landene bor det mange mottakere av alderspensjon. Norge har en bilateral trygdeavtale om pensjoner med USA, og 89 prosent av alle NAV-mottakerne i USA mottar alderspensjon. 67 prosent av mottakerne i Spania mottar alderspensjon. I tillegg finner vi en del mottakere av uføretrygd i Spania. Thailand er det sjette vanligste oppholdslandet for mottakere i utlandet uten innvandringsbakgrunn, men vi finner få norske innvandrere bosatt her. 

Det kan virke overraskende at det ikke er mange mottakere i andre store innvandringsland som Pakistan og Somalia. Det er imidlertid strengere regler for å ta med seg ytelser til disse landene, siden de ligger utenfor EØS og Norge ikke har trygdeavtaler med dem. I Pakistan finner vi omtrent 200 mottakere av hovedsakelig alderspensjon, men også noen med uføretrygd og ytelser til gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder Chile og Bosnia-Hercegovina. Så godt som ingen mottar ytelser fra NAV i Somalia.

Tabell 1. Andel mottakere i de fem vanligste oppholdsland i utlandet, etter innvandringsbakgrunn

Til tabellen

I alt 5 prosent av mottakerne har ukjent oppholdsland. Dette er fordi de har oppgitt en midlertidig adresse i utlandet med ukjent sluttdato for mer enn 5 år siden. Det medfører at noen utvandrede personer ikke fordeles på land. NAV antar at disse fordeler seg jevnt på alle mottakerland.

Mange arbeidsinnvandrere

Mange av innvandrerne som mottok ytelser i utlandet, kom til Norge for lenge siden; 57 prosent ble bosatt i Norge før 1990. Disse måtte ikke registrere innvandringsgrunn , og SSB har derfor ikke data om hvorfor de kom til Norge. I 2015 hadde disse mottakerne en gjennomsnittsalder på 69 år, 22 år eldre enn de som ble bosatt fra 1990. Mange hadde bodd og arbeidet lenge i Norge før de flyttet til utlandet, og de fleste mottar alderspensjon. 

Når det gjelder mottakerne som innvandret til Norge fra 1990, er det flest som kom for å arbeide, slik det er vist i figur 4. Noen er familieinnvandrere, men få er flyktninger. Flere arbeidsinnvandrere enn flyktninger flytter ut av Norge igjen (SSB, 2016), og dette påvirker antallet som får utbetalt ytelser i utlandet. 11 prosent er nordiske statsborgere og måtte derfor heller ikke registrere innvandringsgrunn.

Figur 4

Figur 4. Innvandrere som mottar trygdeytelser i utlandet, etter innvandringsgrunn

 

Barnetrygd vanligste ytelse blant arbeidsinnvandrerne

Halvparten av alle innvandrerne som mottok ytelser i utlandet i 2015, mottok alderspensjon. Men andelen varierer etter innvandringsgrunn, som vist i figur 5. Deretter fulgte barnetrygd. Det er vanligere å motta sykepenger enn uføretrygd blant innvandrere, til forskjell fra personer uten innvandringsbakgrunn. 

Alderspensjon er vanligst blant mottakere som ble bosatt i Norge før 1990, hvor 75 prosent mottok alderspensjon i 2015. Disse er i snitt 22 år eldre enn mottakere som ble bosatt etter dette, og utgjør 83 prosent av alle innvandrere som mottar alderspensjon i utlandet. 

Alderspensjon er også den vanligste ytelsen å motta i utlandet blant mottakere med fluktbakgrunn (38 prosent) og nordiske statsborgere (47 prosent). Videre mottar personer med fluktbakgrunn oftere barnetrygd og uføretrygd, mens det er vanligere å motta sykepenger blant nordiske statsborgere. 

Mottakere med bakgrunn som arbeids-, utdanning- eller familieinnvandrere, fikk oftest barnetrygd – mer enn halvparten mottok dette. Blant arbeidsinnvandrere og personer som kom på grunn av utdanning mottar en del sykepenger, mens familieinnvandrerne sprer seg jevnere utover flere ytelser.

Figur 5. Antall som mottar utvalgte ytelser i utlandet, innvandrere etter innvandringsgrunn
Figur 5. Antall som mottar utvalgte ytelser i utlandet, innvandrere etter innvandringsgrunn
Alderspensjon Barnetrygd Uføretrygd Sykepenger
Innvandrere bosatt før 1990 (ingen registrert innvandringsgrunn) 10956 654 1868 900
Utdanning 6 143 11 57
Flukt 256 151 139 54
Familie 215 882 157 170
Nordiske statsborgere 1370 429 544 451
Arbeid 358 3006 93 1506
Innvandrere i alt 13192 5269 2815 3143
 

Mange innvandrere mottar norske ytelser i fødelandet

97 prosent av mottakerne bosatt i EU-land i Øst-Europa som hadde innvandret til Norge, er bosatt i fødelandet sitt, som vist i figur 6. De fleste av disse er arbeids- og familieinnvandrere. Med andre ord har nesten alle innvandrermottakerne som har flyttet til EU-land i Øst-Europa, flyttet tilbake til fødelandet. 

Blant mottakerne som er bosatt i Vest-Europa utenom Norden, finner vi også mange arbeids- og familieinnvandrere. Andelen mottakere som er bosatt i fødelandet, er i denne gruppen likevel mye mindre, 65 prosent. 

78 prosent av mottakerne i Asia er bosatt i fødelandet sitt. Blant disse er andelen størst for personer som ble bosatt før 1990, mens den er mindre for familie- og arbeidsinnvandrere som kom etter dette. Det er få flyktninger som mottar ytelser i Asia.

Figur 6

Figur 6. Andel som oppholder seg i fødeland etter verdensdel for opphold, innvandrere med kjent oppholdsland som mottaker ytelser i utlandet

 

Vedleggstabeller

Vedleggstabell 1. Antall mottakere i utlandet og beløp, etter stønad og innvandringsbakgrunn

Til tabellen

Vedleggstabell 2. Andel mottakere i de 15 vanligste oppholdsland i utlandet, utvalgte innvandringsbakgrunner, 2015.

Til tabellen

Referanser og videre lesning

Andersen, Ulf, & Folkvord, Steinar. (2016): Utbetalinger fra NAV til personer bosatt i utlandet. Arbeid og velferd, 4.

Arbeids- og sosialdepartementet. (2016): Koordinering av trygdeordninger. Lastet, fra https://www.regjeringen.no/no/tema/pensjon-trygd-og-sosiale-tjenester/innsikt/internasjonalt-samarbeid/trygdekoordinering/id489267/

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2011): Velferd og migrasjon — Den norske modellens framtid NOU 2011:7.

Forskrift om folkeregistrering. (2016): Kapittel 4. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge.

Hatland, Aksel. (2015): Trygdeeksport - en trussel mot velferdsstaten? Nytt Norsk Tidsskrift, 31(02).

Lisboa-traktaten. (2007): Konsolidert utgave av traktaten om Den europeiske unions virkemåte Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/europa/lisboatraktat/lisboatraktaten_komplett_korrigert_m_forside.pdf.

NAV. (2016a): Utbetalinger til personer i utlandet. Lastet, fra https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Flere+statistikkomrader/Utbetalinger+til+personer+i+utlandet

NAV. (2016b): Ytelser som betales til utlandet. Lastet, fra https://tjenester.nav.no/nav-sok/?2&language=no&ord=Ytelser+som+betales+til+utlandet+

SSB. (2016): Innvandrere etter innvandringsgrunn. Lastet, fra http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn

Artikkelen er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.

Kontakt