Innvandreres velferd og levekår: Slik har innvandrerne i Norge det

Publisert:

Den ferske levekårsundersøkelsen fra SSB viser at innvandrere føler høy tilhørighet til Norge og til opprinnelseslandet. Tilliten til viktige samfunnsinstitusjoner er høy, mens tilliten til medmennesker er lavere enn i befolkningen som helhet.

Undersøkelsen viser at mange av innvandrerne føler sterk tilhørighet både til Norge og til landet de opprinnelig kom fra. Tilhørigheten til Norge øker jo lengre de bor i Norge, og over halvparten av de som deltok i undersøkelsen sier de ønsker å bli boende i Norge i fremtiden.

- Halvparten har svart at de føler stor tilhørighet til Norge, og i snitt opplever innvandrere større tilhørighet til Norge enn til det landet de opprinnelig kom fra. Det er tydeligst for dem fra Iran, Afghanistan, Vietnam og Irak. Vi finner heller ingen motsetning mellom samtidig å føle tilhørighet til landet de opprinnelig kom fra og til Norge, sier Kjersti Stabell Wiggen, som er prosjektleder for undersøkelsen.

Halvparten snakker norsk hjemme

På spørsmål om hvilke språk som snakkes hjemme, svarer i alt 46 prosent at de snakker norsk.

- Vi ser en sammenheng mellom hvor lenge man har bodd i Norge og om man snakker norsk hjemme, i mange tilfeller som en følge av at man har barn som snakker norsk hjemme. Lavest andel som snakker norsk hjemme finner vi blant dem som kommer fra blant annet Afghanistan og Eritrea, noe som kan henge sammen med at innvandrere fra disse landene har kort botid i Norge, forteller Wiggen.

Men heller ikke dette bildet er entydig. Innvandrere fra Somalia, som også i gjennomsnitt har relativt kort botid i Norge, snakker i stor grad norsk hjemme.

- Hele 60 prosent av somaliske innvandrere oppgir at de snakker norsk hjemme. Det er like mange som de fra Tyrkia og Pakistan, som har relativt lang botid i Norge, sier Wiggen.

Den høyeste andelen finner vi blant dem fra Sri Lanka og Vietnam, hvor over 70 prosent snakker norsk hjemme.

Religion og ytringsfrihet

Religion er viktig for mange innvandrere. Blant innvandrere fra landene som er med i denne undersøkelsen, er nær halvparten oppdratt i islamsk tro og 40 prosent i kristen tro.

Det er store variasjoner i hvor viktig religion er i livet. Innvandrere fra Iran og Bosnia-Hercegovina oppgir religion som mindre viktig i livet deres enn innvandrere fra Somalia, Eritrea og Pakistan. Å utøve sin religion i Norge, fremstår som relativt uproblematisk. Nær åtte av ti (79 prosent) oppgir at det er svært lett eller lett å utøve sin religion i Norge, mens 10 prosent oppgir at det er vanskelig.

I befolkningen generelt er det likevel noe større toleranse for hån av religion enn blant innvandrerne i undersøkelsen, men det er variasjoner mellom landene.

Lavest aksept for hån av religion finner vi hos innvandrere fra Polen og Tyrkia. Blant dem er henholdsvis 68 og 71 prosent helt uenige i utsagnet om at hån av religion bør tillates av hensyn til ytringsfriheten.

- Hvorvidt aksept av blasfemiske ytringer kan henge sammen med egen religiøsitet, utdanningsnivå eller andre forhold er noe av det dette datagrunnlaget kan gi grunnlag for å si noe om i fremtidige analyser, sier Wiggen.

Tillit til viktige samfunnsinstitusjoner

De nordiske landene skiller seg ut og kjennetegnes av en høy grad av tillit til institusjoner og styringssystemer.

Tilliten til det politiske systemet, rettsvesenet og politiet er like høy eller høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt.

- Innvandrere uttrykker høyere tillit til det politiske systemet enn befolkningen som helhet. Vi ser at det særlig er innvandrere som er kommet til Norge fra Eritrea, Afghanistan, Irak og Somalia som har høyest tillit, sier Wiggen.

På spørsmål om tillit til andre mennesker, oppgir innvandrerne i denne undersøkelsen derimot lavere tillit enn det som er tilfellet i befolkningen som helhet.

Om levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016

  • I denne levekårsundersøkelsen er innvandrere fra tolv land i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge intervjuet. De tolv landene Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia er valgt ut.
  • Intervjuene ble gjennomført i perioden fra november 2015 til juni 2016.
  • De første resultatene fra undersøkelsen er presentert i rapporten «Levekår blant innvandrere i Norge 2016».
  • Undersøkelsen er finansiert av Justis- og Beredskapsdepartementet.
  • En rekke viktige levekårstemaer er dekket av undersøkelsen og rapporten.
  • Denne rapporten inneholder bare resultater for innvandrere. En tilsvarende rapport om innvandrernes norskfødte barn vil komme i 2018.
  • For mer om metode, bakgrunn for utvalg av respondenter se dokumentasjonsrapporten ‘Levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016’ og kapittel 2 i «Levekår blant innvandrere i Norge 2016».

Kontakt

Error occured rendering window "Artikkelside - faktaside inngang" (key 225) while handling request to site path: /0/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-velferd-og-levekar-slik-har-innvandrerne-i-norge-det?id=515&key=309469&profilertSeksjon=516&sidetype=artikler