ssb.no kan være ustabil og Statistikkbanken vil være utilgjengelig i perioden mellom klokka 17 og 20 i dag pga. vedlikehold. Beklager ulempene dette måtte medføre.

Artikkel

14 spørsmål og svar om kostnader ved innvandring

I SSB forskes og jobbes det med å beregne utviklingen i offentlige finanser på lang sikt. I 2012 beregnet SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm virkninger på makroøkonomi og offentlige finanser av innvandring på lang sikt. I mediene brukes beregningene på ulike måter i dagens debatt rundt flyktningstrømmen til Norge. Her gir Holmøy svar på 14 spørsmål om hva han og Strøm faktisk har beregnet, hvordan beregningene er gjort, hva de kan og ikke kan brukes til.

1. Har SSB laget beregninger for hva flyktninger koster Norge?

Nei, SSB har ikke laget spesielle beregninger for hva det koster Norge å ta imot flyktninger.

Derimot har ulike medier brukt tall fra grunnlaget for beregningene vi har gjort av offentlige utgifter og inntekter ved innvandring for å regne på dette.

2. Hvorfor brukes tallene fra SSB til å beregne kostnadene for flyktningene?

Det korte svaret er at det ikke finnes noen andre beregninger av langsiktige virkninger. Når man skal se på offentlige utgifter og inntekter på lang sikt, er store deler av beregningene relevante også for flyktninger.

Framtiden er usikker, men våre beregninger kan brukes som holdepunkt for å se på hvordan innvandringen påvirker det offentliges inntekter og utgifter på lang sikt. Men vi har altså ikke gjort noen beregninger på hvor mye en flyktning fra Syria eller andre land vil koste.

3. Hvordan har dere kommet fram til resultatene?

Beregningene vi gjorde i 2012, ser på innvandringens effekt på offentlige inntekter og utgifter på lang sikt.

I de beregningene som har vært mest brukt i den offentlige debatten, regner vi på virkningene av at det kommer 5000 flere innvandrere i kun ett år, 2015, og regner videre derfra i 86 år, altså fram til og med 2100. Vitsen med å regne så langt fram i tid, var å få med effektene over et helt livsløp for innvandrere. Vi får altså med virkningene fra ankomst til død, at innvandrerne får barn og barnebarn, og at noen utvandrer.

Det vi har sett på er, kort fortalt, hvor mye penger som går fra stat og kommune – det offentlige – til innvandrere, og hvor mye penger som går fra innvandrere til det offentlige. Hvor mye vil de offentlige utgiftene og inntektene øke fram mot 2100 hvis 5000 nye innvandrere kommer i ett år?

4. Hvilke utgifter og inntekter er med i beregningene?

De offentlige utgiftene er blant annet alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, dagpenger, barnetrygd, sosialstønad og bostøtte. I tillegg kommer det utgifter til subsidierte tjenester, blant annet barnehage, utdanning, helse og eldreomsorg, infrastruktur, politi og rettsvesen.

De offentlige inntektene omfatter først og fremst inntektsskatt, arbeidsgiveravgift, og indirekte skatter gjennom forbruk, altså moms og andre skatter og avgifter på varer og tjenester.

5. Hvordan er innvandrere gruppert i beregningene?

Vi har delt inn innvandrere i tre grupper med ulik sammensetning av alder og kjønn:

  • De som kommer fra Vest-Europa, USA, Australia og New Zealand. Gruppen kalles her R1
  • De som kommer fra nye EU-land i Øst-Europa. Gruppen kalles her R2
  • De som kommer fra Afrika, Asia og resten av verden. Gruppen kalles her R3

I tillegg kommer de som er født i Norge. Gruppen kalles her R0.

Disse gruppene er satt sammen ulikt:

R1 og R2 kommer først og fremst til Norge for å jobbe. I disse gruppene går mange, særlig mennene, rett ut i arbeid, og relativt mange vandrer ut igjen etter ganske få år.

I gruppe R3, altså innvandrere fra Afrika, Asia osv., er det i hovedsak innvandrere som har kommet til Norge enten på grunn av flukt, eller til familiegjenforening. I denne gruppen er det normalt flere barn enn i R1- og R2-gruppene, og få i R3-gruppen utvandrer igjen.

6. Så dere har altså regnet ut hva en innvandrer koster fram til 2100?

Nei, og dette er nok lett å misforstå.

I beregningene ligger det at også innvandrere får barn, at disse blir voksne og selv får barn gjennom disse årene fram til 2100. Med andre ord: Av de 5000 innvandrerne som var utgangspunktet, vil noen utvandre, mens andre vil bli og få barn, som selv igjen vil få barn. Så fram til 2100 er flere personer med i regnestykket enn de opprinnelige 5000 innvandrerne som kommer i 2015. Også etterkommerne vil representere utgifter og inntekter for det offentlige gjennom sine livsløp. I de beregningene som brukes mest i dagens debatt, har vi antatt at disse etterkommerne er lik dem som er i gruppen R0.

Dette er altså ikke beregninger for hvor mye en enkelt innvandrer «koster» det offentlige gjennom et liv. Det er viktig å huske på. 

artfig-2015-11-18-01

Beregningene utvikler seg ulikt for de tre gruppene når man ser langt fram i tid, som man ser av figuren over. Den viktigste forskjellen mellom gruppene er at de som er i R3 i snitt jobber mindre og mottar mer av offentlige stønader enn andre grupper. I tillegg får de flere barn enn i de andre gruppene.

Mot slutten av beregningsperioden, 2100, viser beregningene i økende grad virkningene av økt folketall, der offentlige inntekter og utgifter øker nesten like mye.

7. Hvordan fordeler kostnadene seg gjennom et liv?

Kort sagt kan vi si at vi er dyre når vi er unge og når vi er gamle, noe som figuren nedenfor illustrerer. I tillegg er det bakt inn i disse tallene at kapasiteten i det offentlige tjenestetilbudet må bygges opp de første årene etter at de 5000 innvandrerne er kommet, altså eksempelvis flere barnehageplasser, helsetjenester, skoler med mer – et velferdstilbud til flere mennesker.

Etter hvert kommer brorparten i arbeid. Da betaler vi inn skatt, mer og mer etter hvert som inntekten vår øker. Når produksjonen og forbruket øker, får det offentlige også mer inntekter gjennom moms og andre avgifter.

Så bikker vi 50 og 60, og da begynner vi typisk å få lengre sykefravær, en del blir uføre, og da mottar man i snitt også flere andre offentlige stønader.

Og så pensjonerer vi oss, og da snur det for alle. Etter hvert må vi også ha mer og mer helsetjenester og eldreomsorg.

Figuren nedenfor illustrerer hvordan forskjellen mellom disse inntektene og utgiftene utvikler seg gjennom et liv for de ulike gruppene. 

artfig-2015-11-18-02

 

 

Figuren gir tilnærmet svar på hvordan en gjennomsnittsperson vil påvirke offentlige nettoinntekter i løpet av sitt eget liv.

Man må huske på at innvandrere er et stykke ute i livet når de kommer til Norge. For eksempel medfører ikke en 25-årig arbeidsinnvandrer noen utgifter til skole og utdanning. Derimot vil flyktninger typisk være familier med barn. For disse kommer det i tillegg egne kostnader som ikke er med i beregningene våre, blant annet utgifter til mottak, saksbehandling, mat, klær og introduksjonstilskudd. 

8. Vil kostnaden være den samme uavhengig av om flyktningene kommer tidlig i jobb?

Nei. Det er viktig å få fram at arbeid har veldig mye å si.

Det er to hovedårsaker til det:

  • For det første, en som jobber produserer inntekter for det offentlige: direkte skatt på arbeid, arbeidsgivergiveravgift, og indirekte gjennom forbruk.
  • For det andre forsørges man i stor grad av det offentlige hvis man ikke jobber.

9. Hvordan går det an å regne kostnader fram til 2100 på noen som nettopp har kommet til Norge?

Det vi gjør er å forlenge dagens politikk og kombinere det med historiske trender. Det er ikke ment som en prognose, men som et tallanslag på hva ting vil koste framover hvis man viderefører dagens politikk for skattesatser og offentlig velferd.

Usikkerheten er stor, men må ses i lys av hvilke forhold vi uttaler oss om. Det er for eksempel ganske sikkert at en 25-åring i 2015 vil være en 70-årig alderspensjonist med noen barn og barnebarn i 2060.

Vi bruker SSBs befolkningsframskrivinger som baserer seg på trender tilbake i tid for blant annet dødelighet og fruktbarhet. Så bruker vi mønstre for sysselsetting og inntekt gjennom livet. I tillegg gjør vi realistiske antakelser om arbeidstid, produktivitet og oljeinntekter.

10. Hvor mye koster vi som er født og oppvokst i Norge?

Det har vi ikke beregnet fullt ut ennå, men vi arbeider med saken. Fortsatt vil «koster» bety hvor mye det offentlige bruker på folk satt opp mot hvor mye inntekt folk «gir» det offentlige gjennom skatter og avgifter, både direkte og indirekte.

I artikkelen i høyre marg som beskriver beregningene mer inngående, kan du lese mer om de foreløpige beregningene.

11. Hvordan kan Norge finansiere kostnadene ved innvandring?

Det er i hovedsak tre muligheter:

  • Bruke mer oljepenger. Siden man vil mangle skattepenger når man ser noen tiår fremover, vil dette være i realiteten en utsettelse av den reelle finansieringen.
  • Øke skattesatsene.
  • Kutte i offentlige utgifter, enten gjennom reduserte velferdstjenester eller stønader. Pensjonsreformen er et eksempel på en reform som på lang sikt vil redusere offentlige utgifter. Den vil ha ekstra sterk effekt fordi den både stimulerer arbeidsinnsatsen og skaper økte skatteinntekter.

12. Hvorfor har SSB egentlig regnet på dette?

En del av SSBs forskningsvirksomhet handler om hva som påvirker offentlige inntekter og utgifter over mange år. Her har spørsmål knyttet til at befolkningen blir eldre stått sentralt. Men også virkningen av innvandring har vært og er relevant. På kort sikt bidrar innvandring til at befolkningen blir yngre og jobber mer i gjennomsnitt. På lengre sikt kommer andre effekter som trekker i motsatt retning. Siden 2004 har innvandringen, da først og fremst arbeidsinnvandringen til Norge, økt voldsomt. 

13. Hva kan beregningene brukes til?

Beregningene er nyttige for å få innsikt i norsk økonomi og for samfunnsplanleggingen. Hvilken standard på offentlig velferd og hvilken skattebyrde kan vi belage oss på fremover? Slike beregninger gir myndighetene et bedre utgangspunkt for å utforme en politikk som kan opprettholdes i mange år. Hvor store blir inntektene og utgiftene, og settes det av de pengene som skal til?

14. Hva bør beregningene ikke brukes til?

Alene kan de ikke si noe om flyktningkostnader. Tallene våre inkluderer ikke de direkte flyktningkostnadene som kommer de første seks årene etter mottak.

Beregningene våre ser inntekter og utgifter fra det offentliges synsvinkel, ikke enkeltindividets.

Sist, men ikke minst, er det viktig å sammenligne likt med likt, år med år. Tallene er nok blitt en del misforstått i debatten den siste tiden. Når man bruker tall som er summer over 86 år, er det lett å få sterkt overdrevne forestillinger om størrelsesordenen siden man ofte ellers snakker om årlige utgifter.

I artikkelen "Beregninger fra SSB av virkninger av økt innvandring på offentlige finanser" i høyre marg kan du lese mer inngående hvordan beregningene er gjennomført.