Alderspensjon blant personer 62–66 år

Over 60 prosent av menn i privat sektor kombinerer jobb og alderspensjon

Publisert:

Blant personer mellom 62 og 66 år blir det stadig vanligere å kombinere jobb med tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden. 38 prosent av de yrkesaktive i denne aldersgruppen gjorde dette i 2014. Andelen menn som tar ut tidlig alderspensjon, er betydelig større enn tilsvarende andel for kvinner, særlig gjelder dette ansatte i privat sektor.

I 2014 var det i alt 280 000 personer i aldersgruppen 62-66 år bosatt i Norge, og 29 prosent av disse tok ut tidlig alderspensjon. De aller fleste av disse kombinerer alderspensjonen med yrkesinntekt. Som vist i figur 1 varierer uttak av tidlig alderspensjon mye mellom menn og kvinner. Nesten 40 prosent av alle menn mellom 62 og 66 år mottok både yrkesinntekt fra privat eller offentlig sektor og tidlig alderspensjon i 2014. Samtidig var det bare 13 prosent av alle kvinner i samme aldersgruppe som både hadde yrkesinntekt og alderspensjon dette året.

Flere kvinner jobber uten å ta ut pensjon

Tilsvarende er det flere kvinner enn menn mellom 62 og 66 år som har yrkesinntekt uten å ta ut alderspensjon. En forklaring på dette kan være at det er en mindre andel blant kvinner som har tilstrekkelig opptjening i folketrygden til å ta ut alderspensjon før ordinær pensjonsalder. Tallene kan dessverre ikke skille mellom dem som ikke har nok opptjening til å ta ut tidlig alderspensjon og dem som selv har valgt ikke å ta ut tidlig alderspensjon. I tillegg er det over en tredjedel av kvinnene i denne aldersgruppen som verken mottar alderspensjon eller yrkesinntekt, mot knapt en fjerdedel blant menn. Uførepensjon er en viktig inntektskilde for denne gruppen.

Figur 1

Figur 1. Andel personer 62-66 år, etter kjønn og type inntekt

Kvinneandelen med tidlig uttak tredoblet på tre år

Det var pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011, som gjorde det mulig å kombinere arbeid og fleksibelt uttak av alderspensjon for personer mellom 62 og 66 år. Som figur 1 viser, var det 19 prosent av mennene og bare 4 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen som mottok både alderspensjon og yrkesinntekt i 2011, og dermed benyttet seg av denne muligheten. I årene etterpå har det blitt langt vanligere for både menn og kvinner mellom 62 og 66 år å kombinere disse to inntektene. Mens andelen blant menn doblet seg fra 19 prosent i 2011 til nærmere 40 prosent i 2014, var andelen blant kvinner blitt tredoblet. Samtidig falt andelene som bare mottar yrkesinntekt eller som verken mottar yrkesinntekt eller alderspensjon, spesielt blant menn.

Tidlig alderspensjon vanligst i privat sektor

Samtidig som andelen yrkesaktive i aldersgruppen 62-66 år øker, er det altså stadig flere som kombinerer jobb med tidlig uttak av alderspensjon. Hvordan fordeler uttak av tidlig alderspensjon seg mellom selvstendig næringsdrivende og lønnstakere? Hvordan er fordelingen blant lønnstakere i privat og offentlig sektor?

I denne artikkelen ser vi på dem som er klassifisert som næringsdrivende eller lønnstakere etter såkalt sosioøkonomisk status. Denne klassifiseringen stiller strengere krav til å være yrkestilknyttet enn vi gjør i figur 1, siden hovedinntektskilden må være yrkesinntekt fra enten lønn eller næring og samtidig overstige to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G). 

Som figur 2 viser, er det rundt 45 prosent av næringsdrivende menn mellom 62 og 66 år som tar ut tidlig alderspensjon. Tilsvarende andel blant næringsdrivende kvinner i denne aldersgruppen er 18 prosent.

Blant lønnstakere kan vi i tillegg skille mellom ansatte i privat og offentlig sektor. Det er mer vanlig for menn i aldersgruppen 62-66 år enn for kvinner på samme alder å jobbe i privat sektor. Vel syv av ti menn i denne gruppen jobber i privat sektor, mens seks av ti kvinner derimot jobber i det offentlige. Som figuren viser, er det langt vanligere å ta ut tidlig alderspensjon for lønnstakere i privat sektor enn blant offentlig ansatte. Mens 63 prosent av mennene og 37 prosent av kvinnene mellom 62 og 66 år i privat sektor tok ut tidlig alderspensjon i 2014, var tilsvarende andeler blant ansatte i offentlig sektor henholdsvis 35 og 15 prosent.

Ansatte i offentlig sektor har ikke mulighet til å ta ut alderspensjon og offentlig avtalefestet pensjon (AFP) samtidig. Derfor viser figuren også andelen offentlig ansatte som kombinerer yrkesinntekt med uttak av AFP. 13 prosent av mennene i offentlig sektor tok ut AFP i 2014. Blant kvinnene var andelen litt større: 15 prosent. Vi har ikke opplysninger om uttaksgrad for offentlig AFP, så de som er gruppert som lønnstakere i offentlig sektor med AFP, omfatter både personer med gradert uttak av AFP og personer som har hatt full jobb i begynnelsen av året, og tatt ut full AFP mot slutten av året.

Figur 2

Figur 2. Andel personer 62-66 år som mottar alderspensjon fra folketrygden, etter kjønn, sosioøkonomisk status (lønnstakere og næringsdrivende) og sektor. 2014

Hva er forskjellen på tidlig alderspensjon og AFP?

Man kan starte å ta ut alderspensjon fra folketrygden når man er mellom 62 og 75 år gammel. For at man skal kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år, må den pensjonen man vil motta når man fyller 67 år, tilsvare minste pensjonsnivå. Personer som tar ut alderspensjon, kan tjene så mye de vil i arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. Jo tidligere man begynner å ta ut alderspensjon, jo lavere blir imidlertid den årlige utbetalte pensjonen. Inntektsstatistikken kan dessverre ikke skille mellom dem som ikke har nok opptjening til å ta ut tidlig alderspensjon og dem som selv har valgt å ikke ta ut tidlig alderspensjon.

For ansatte i privat sektor er avtalefestet pensjon (AFP) et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Ansatte i privat sektor som har AFP-avtale, kan fritt ta ut AFP i kombinasjon med lønn og alderspensjon. For ansatte i offentlig sektor er derimot AFP en tidligpensjonsordning, og utbetalingen blir avkortet (redusert) hvis man samtidig har arbeidsinntekt. Det er ikke mulig for offentlig ansatte å kombinere tidlig uttak av alderspensjon med fullt uttak av AFP.

Kilde: NAV

Størst andel med tidlig alderspensjon og videregående utdanning

Det kan også være interessant å se om uttak av tidlig alderspensjon varierer med utdanningsnivået til personer i den aktuelle aldersgruppen. Blant alle mellom 62 og 66 år har omtrent halvparten videregående skole som høyeste fullførte utdanningsnivå, rundt én av fem har bare grunnskole som høyeste utdanning, mens vel én av fire har utdanning fra høyskole eller universitet. I alt var det mer enn 40 prosent av mennene med videregående utdanning som mottok både yrkesinntekt og alderspensjon i 2014. Blant kvinner er det omtrent like vanlig å kombinere yrkesinntekt og alderspensjon for dem med videregående som for dem med høyere utdanning, begge med andeler rundt 15 prosent.

At menn generelt i større grad tar ut tidlig alderspensjon, gjelder uansett utdanningsnivå. Andelen menn med både alderspensjon og yrkesinntekt er dermed relativt stor også blant dem med kort høyere utdanning, på 35 prosent. Andelen er noe mindre blant menn med grunnskole og lang høyere utdanning, rundt 30 prosent. Som figur 3 viser, er det vanligst blant yrkesaktive menn med grunnskole- og videregående utdanning å kombinere arbeid med uttak av alderspensjon, mens de fleste menn med yrkesinntekt og høyere utdanning ikke tar ut tidlig alderspensjon.

Figur 3

Figur 3. Andel personer 62-66 år, etter kjønn, type inntekt og høyeste fullførte utdanningsnivå. 2014

Figur 3 viser videre at andelen personer i aldersgruppen 62-66 år som verken har yrkesinntekt eller tidlig alderspensjon, er minst for dem med høyest fullført utdanning, og størst for dem med ingen/uoppgitt utdanning og grunnskoleutdanning. Nesten 40 prosent av menn og over halvparten av kvinner med grunnskoleutdanning har verken yrkesinntekt eller alderspensjon. Det samme gjelder for 20 prosent av menn og over 30 prosent av kvinner med videregående skole. Blant personer med høyere utdanning, og særlig dem med lang høyere utdanning, har de aller fleste inntekter fra arbeid og/eller alderspensjon.

Høy inntekt blant dem som kombinerer jobb og alderspensjon

Vi har i en tidligere artikkel sett at 62-66-åringer som er i arbeid og velger å ta ut tidlig alderspensjon, har høyere inntektsnivå og sterkere inntektsvekst enn andre i samme aldersgruppe. Figur 4 viser at denne trenden fortsatte i 2014. Også yrkesinntekten er størst blant personene i denne gruppen. Dette gjelder både for menn og kvinner, samtidig som menn generelt har høyere inntekter enn kvinner.

Figur 4

Figur 4. Inntektsnivå og -sammensetning for personer 62-66 år etter kjønn, og om de mottar alderspensjon og/eller yrkesinntekt. Gjennomsnitt og median. 2014

I 2014 var median samlet inntekt (før skatt) blant menn som kombinerte arbeid og tidlig alderspensjon på 717 000 kroner, mens medianen blant kvinner med både jobb og alderspensjon var 587 000 kroner. Både blant menn og kvinner som kombinerer jobb og tidligpensjon, utgjør yrkesinntekt den største inntektsposten, fulgt av alderspensjon fra folketrygden.

For personer mellom 62 og 66 år som tar ut tidlig pensjon, og ikke er i arbeid, er alderspensjon den viktigste inntektskilden. Tjenestepensjon utgjør også en vesentlig del av inntekten. Median samlet inntekt er betydelig lavere for denne gruppen enn for dem som kombinerer arbeid og alderspensjon: 360 000 kroner for menn og 308 000 kroner for kvinner i 2014.

62-66-åringer som er i arbeid, men ikke mottar alderspensjon, har noe lavere yrkesinntekt enn de som kombinerer jobb og tidligpensjon - spesielt gjelder dette for kvinner. Yrkesinntekt er den viktigste inntektskilden for denne gruppen, fulgt av kapitalinntekter blant menn og uførepensjon fra folketrygden blant kvinner.

Median samlet inntekt er aller lavest for personene i denne aldersgruppen som verken mottar alderspensjon eller yrkesinntekt: 300 000 kroner for menn og 226 000 kroner for kvinner. Uførepensjon fra folketrygden er den største inntektskilden for disse personene. 

Fordeling av ansatte i privat og offentlig sektor

Vi har her sortert personer i aldersgruppen 62-66 år som har sosioøkonomisk status som ansatte med lønn, etter om de arbeider i privat eller offentlig sektor. Dette er gjort ved først å se på alle lønnsforhold en person har hatt i løpet av 2014, fordelt etter sektor. Kilden her er uttrekk fra Skatteetatens lønns- og trekkoppgaveregister påkoblet informasjon fra SSBs virksomhet- og foretaksregister (VoF). Lønn tilsvarer her kode 111A på lønns- og trekkoppgaven (LTO), som inkluderer lønn og annen kontantgodtgjørelse for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Det kan for eksempel være honorarer eller godtgjørelse som medlem av styre, feriepenger og godtgjørelse til reiser mellom hjem og arbeidssted. Hvis en person har flere lønnsforhold, er lønnen innad i de ulike sektorene lagt sammen, for å se fra hvilken sektor personen har mottatt høyest lønn og andre godtgjørelser samlet sett. Har man størst samlet lønn i privat sektor, blir man klassifisert som privat ansatt, og hvis omvendt som offentlig ansatt.