Samfunnsspeilet nr. 1, 1998

Hvor godt leser voksne nordmenn?

Et utvalg av nordmenn i alderen 16 til 65 år får i disse dager besøk av intervjuere fra Statistisk sentralbyrå som vil se hva de får ut av det de leser. Leseferdighetsundersøkelsen skal ikke først og fremst finne ut om vi har lært oss å lese eller ikke, mer interessant er det hvor godt vi leser. Forstår vi nok av all den informasjonen vi overøses med til å kunne fungere tilfredsstillende i et moderne samfunn? Undersøkelsen inngår i et internasjonalt sammenliknende prosjekt.

Egil Midtlyng og Agnes Aall Ritland

I de senere år er det blitt fokusert på at leseferdighet er en viktig faktor for den videre økonomiske utviklingen i de vestlige industrilandene. I vår del av verden mestrer de aller fleste lesekunsten i tradisjonell forstand. Nå er imidlertid leseferdighetsbegrepet blitt mer komplekst, og omfatter mer enn å gjøre et skille mellom det å kunne lese eller ikke kunne lese. Det forventes at vi skal kunne bearbeide og nyttiggjøre oss mange ulike typer av skriftlig informasjon både i arbeidslivet og i fritiden. Begrepet leseferdigheter defineres som «de ferdigheter som kreves for å bearbeide informasjon for å kunne bruke skriftlig materiell som forekommer i yrkeslivet, i hjemmet og i samfunnet forøvrig» (OECD 1997). Målsettingen for de internasjonale leseferdighetsundersøkelsene kan sammenfattes i følgende to punkter:

1. Å utvikle måleinstrumenter - undersøkelsesmetoder som gir muligheter for å kartlegge og sammenlikne leseferdighet i forhold til ulike typer av skriftlig materiale.

2. Å bruke disse instrumentene til å beskrive og sammenlikne ulike kvaliteter ved leseferdighetene blant voksne i forskjellige land.

Det som særpreger leseferdighetsundersøkelsen er kombinasjonen av en intervjumetode med personutvalg og testingsmetoder som anvendes i forbindelse med utdanning og opplæring. Undersøkelsesopplegget består av et bakgrunnsintervju og noen leseoppgaver. Bakgrunnsintervjuet har først og fremst til formål å samle inn opplysninger om personens utdanning, opplæring og yrkesaktivtet. En persons leseferdigheter vil for en stor del avhenge av vedkommendes bakgrunn. For å få et innblikk i ulike faktorers påvirkning på en persons leseferdigheter, blir respondentene stilt noen spørsmål om egen og foreldres utdanning og etnisk bakgrunn, eget arbeid, språkferdigheter og hva og hvor mye de leser.

Leseoppgavene har ulik vanskelighetsgrad, og alle har tilknytting til situasjoner vi møter i dagliglivet. De er utviklet på bakgrunn av psykometrisk metode. Dette er en kartleggingsmetode som har til hensikt å måle ulike egenskaper ved personen på en mer objektiv måte enn hva som er mulig i vanlige intervjuundersøkelser. Når man bedømmer en persons leseferdighetsnivå inngår leseoppgaver på tre ulike skalaer:

 Prosaskalaen dekker lesekunnskaper og -ferdigheter som kreves for å forstå og bruke informasjon hentet fra tekster i blant annet aviser og tidsskrifter.

 Dokumentskalaen omhandler leseferdigheter i forbindelse med bruk av tabeller, diagram og skjema.

 Den kvantitative skalaen omhandler kunnskaper og ferdigheter som kreves for å gjøre beregninger med tallmateriell i forskjellige typer dokumenter og tekster.

Innen hvert av områdene får hver person en poengsum som beregnes ut fra antall riktige svar de får på testen. Poengsummene blir deretter skalert etter en fempunktsskala. Den gir uttrykk for evnen til informasjonsbearbeiding, og kan anvendes til analyser blant annet på bakgrunn av opplysninger om kjønn, alder, yrke og utdanning. Fempunktsskalaen deler personene inn i fem ulike nivåer på de tre leseferdighetsområdene. Nivåene er bestemt slik at:

Nivå 1 omfatter personer med svært svake leseferdigheter.

Nivå 2 omfatter de som bare er i stand til å lese materiale som er lettlest, enkelt utformet, og med oppgaver som ikke er vanskelige.

Nivå 3 omfatter de som har evne til å integrere ulike informasjonskilder og løse mer sammensatte problemer.

Nivå 4/5 omfatter de med evne til mer avansert informasjonsbearbeiding og problemløsning.

For å beherske de sammensatte kravene som det moderne samfunnet krever i arbeids- og hverdagsliv, mener ekspertene at det er nødvendig å ligge på nivå 3 eller over.

Leseferdigheter internasjonalt

Figur 1 viser den anslåtte andelen av den voksne befolkningen som ligger på de ulike leseferdighetsnivåene i de 12 deltakerlandene. Landene er rangert etter den samlede andelen som ligger på nivå 3 og nivå 4/5. Figuren viser fordelingen på prosalesing, dokumentlesing og fordelingen på kvantitativ lesing. De som ligger på nivå 1 og nivå 2 er representert i søylene under referanselinjen, og de på nivå 3 og 4/5 er representert i søylene over.

Det er store forskjeller mellom landene i fordelingen på hvert nivå. Når vi måler evnen til kvantitativ lesing, er for eksempel den samlede andelen på nivå 3 og 4/5 lik i Belgia (den flamske delen) og Sveits (den tyske delen), mens andelen på nivå 4/5 er større i den belgiske enn i den sveitsiske befolkningen.

Blant de viktigste nøkkelfunnene som er gjort på basis av resultatene fra de 12 landene som allerede har gjennomført undersøkelsene er:

For det første er det interessante forskjeller mellom de ulike landene. Sverige peker seg ut som det landet som har størst andel av befolkningen på de tre øverste ferdighetsnivåene på alle tre skalaene. Andre land kommer også bra ut, eksempelvis Nederland og Canada, men her er det større variasjoner i utslagene på de tre forskjellige skalaene. Polen skiller seg ut ved å komme dårligst ut på alle tre skalaene.

For det andre: Når vi ser de aktuelle landene under ett, har ca. 20 prosent av den voksne befolkningen leseferdigheter tilsvarende det som er definert som laveste nivå. Dette innebærer at de bare er i stand til å mestre helt enkle leseoppgaver i hverdagslivet. Bare et mindretall av de dårligste leserne opplever imidlertid at de har et leseproblem.

Den internasjonale undersøkelsen påviste videre at det er en nær sammenheng mellom leseferdighet og sysselsetting. Personer som fungerer på det laveste nivået med hensyn til leseferdighet har fire til tolv ganger så store sjanser for arbeidsledighet, sammenliknet med dem som skårer høyest..

Utdanningsnivå er imidlertid ikke et entydig mål for leseferdigheter. Utdanning, arbeidserfaring og dyktighet belønnes dessuten forskjellig i de ulike OECD-landene. Selv om det er en forholdsvis sterk sammenheng mellom lesedyktighet og utdanningsnivå, er den også sammensatt og paradoksal. Mange voksne har greid å nå en forholdsvis høy lesedyktighet på tross av lite utdanning. Motsatt er det også mange med lavt lesedyktighetsnivå som har en forholdsvis høy utdanning.

Leseferdigheter opprettholdes og styrkes gjennom stadig bruk. Mens skolegang er viktig for et grunnleggende fundament, viser dataene at det i hovedsak er gjennom daglige aktiviteter, enten på jobben eller hjemme, at det er mulig å forbedre sine leseferdigheter.

Det knytter seg selvfølgelig store forventninger til de norske resultatene. Den første offisielle publiseringen av disse vil skje samtidig med en ny publisering av de internasjonale resultatene, som tidligst vil finne sted mot slutten av 1999. Materialet vil gi en enestående mulighet til å analysere hvilken betydning leseferdighetene har i Norge, og hvordan det norske samfunnet står i forhold til andre land. Ikke minst vil dette være interessant for våre utdannings- og arbeidsmyndigheter, samt for partene i arbeidslivet.

Figur 4: Andelen av den voksne befolkningen 16-65 år fordelt etter ulike leseferdighetsnivåer. Prosaskala

Figur 5: Andelen av den voksne befolkningen 16-65 år fordelt etter ulike leseferdighetsnivåer. Dokumentskala

Figur 6: Andelen av den voksne befolkningen 16-65 år fordelt etter ulike leseferdighetsnivåer. Kvantitativ skala

Egil Midtlyng (emi@ssb.no) er planlegger i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for intervjuundersøkelser.
Agnes Aall Ritland (ari@ssb.no) er planlegger i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for intervjuundersøkelser.

Samfunnsspeilet nr. 1, 1998