Tappingen av Nord-Norge

---

De siste to-tre årene har mange nordlendinger pakket flyttelassene. Sentraliseringen likner på den vi så i 1960-årene. Det er landsdelens framtid som flytter: Unge mennesker som har eller snart skal få barn. Tappingen av periferien i Nord-Norge er en langsiktig trend. Det nye i dagens situasjon er en raskt voksende flyttestrøm fra de nordnorske sentra til Sør-Norge.

---

Etter en periode rundt 1990 med noe nær balanse mellom innenlandske flyttinger til og fra Nord-Norge, er netto utflytting fra landsdelen kommet opp på et nivå vi må helt tilbake til siste del av 1960-tallet for å finne maken til. Samtidig er det høy netto innflytting til Oslo-området. Fødsler, dødsfall, inn- og utflyttinger er de fire demografiske faktorer som bestemmer befolkningsutviklingen i et område. Ettersom de regionale forskjeller i fruktbarhet er blitt stadig mindre, har flyttingene fått stadig større betydning for folketallsutviklingen i de deler av landet som omtales som «Distrikts-Norge». Da det først og fremst er unge mennesker som flytter, mister fraflyttingsområdene relativt flest av den delen av befolkningen som er inne i eller på terskelen til sin mest aktive reproduktive livsfase, det vil si den fasen da de fleste får barn. Stadig flere barn som «egentlig skulle» kommet til verden i Lakselv, Hattfjelldal, eller på Finnsnes, blir i stedet født på Sentralsykehuset i Akershus eller andre steder i de mest sentrale delene av landet. Som en konsekvens av flere års sentraliserende flyttinger, er barnegenerasjonen for første gang i ferd med å bli en underrepresentert gruppe i distriktene. Men det er også store regionale forskjeller både mellom ulike regioner i Nord-Norge og mellom sentrum og periferi i den enkelte region.

Det er i alt 19 prognoseregioner i Nord-Norge. De varierer i folketall fra Kirkenes med i underkant av 10 000 innbyggere, til Tromsø med vel 71 000 innbyggere. Hele 14 av 19 nordnorske prognoseregioner har hatt nedgang i folketallet i perioden 1986-1996. Fire av regionene har hatt befolkningsvekst. Regionene med universitets- og høyskolebyene Tromsø, Bodø og Alta har vært de store vekstregionene i landsdelen, som har holdt folketallet i Nord-Norge oppe i perioden. Studenter og skoleelever er imidlertid ikke synlige i flyttestatistikken, da studenter vanligvis ikke melder flytting til studiestedet. I den andre enden av skalaen ligger Hammerfest; den regionen som har mistet størst andel av sine innbyggere siden 1986. I alt ni av regionene har hatt en befolkningsreduksjon på over 4 prosent i løpet av de 11 årene.

Med enkelte unntak har det vært en betydelig konsentrasjon av befolkningen internt i regionene i samme periode. Hovedmønsteret er vekst i sentrum og tilbakegang i periferien i den enkelte prognoseregion, men altså med netto tap av befolkning i regionen totalt. Vesterålen (med Sortland) og Nord-Troms (med Nordreisa), peker seg ut som regionene der konsentrasjonstendensen har vært sterkest, fulgt av Brønnøysund, Bodø, Hammerfest og Tromsø. En slik konsentrasjon av befolkningen forutsetter imidlertid ikke vekst i sentrum: Narvik kommune har for eksempel 5 prosent mer av befolkningen i Narvik-regionen i 1997 enn i 1986, til tross for en svak befolkningsnedgang i regionens sentrum i perioden. Grunnen er at folketallet har gått mer ned i periferien enn i sentrum.

Flere år med en netto strøm av unge mennesker fra periferikommunene gir demografiske konsekvenser: I sentrumskommunene i Nord-Norge (samlet) var 28-åringene den største aldersklassen i 1996. I periferikommunene, derimot, var det flest 50-åringer. Sentrum har et relativt overskudd av unge voksne i forhold til periferien, som igjen gjør at andelen små barn er betydelig lavere i de nordnorske periferikommunene enn i de mest sentrale kommunene i landsdelen.

Hovedmønsteret for regionene er høyt flytteunderskudd i perioden 1986-1989, fulgt av lavere underskudd fra 1990-1993 og høyt flytteunderskudd igjen i perioden 1994-1996. Tilflyttingen mellom sentrum og periferi internt i regionene var relativt større i periferien enn i sentrum. Tilflytting fra annen region og tilflytting fra Sør-Norge, var imidlertid forholdsvis større for sentrum enn for periferi. Fraflyttingen hadde relativt større befolkningsmessig betydning for periferien enn for sentrum både i forhold til flyttinger innen regionen og flytting til annen region. Fraflyttingen til Sør-Norge var på den annen side betydelig større, sett i forhold til folketallet, fra sentrum enn fra periferien.

Hele 53 prosent av dem som flyttet ut av en nord-norsk sentrumskommune i 1996, flyttet samtidig ut av landsdelen. Av dem som flyttet ut av en periferikommune, var det «kun» 37 prosent som flyttet til Sør-Norge. Periferibefolkningen flyttet altså i større grad til sentrumskommuner i landsdelen: Hele 45 prosent av alle dem som flyttet fra en periferikommune, flyttet til en nordnorsk sentrumskommune. 18 prosent av utflyttingene fra periferien gikk til sentrum i samme region, mens 27 prosent flyttet til sentrum i en annen nordnorsk prognoseregion. Det som utgjør det samlede sentrum i prognoseregionene består av i alt 21 kommuner, som har vel 300 000 innbyggere. De to kommunene Tromsø og Bodø har nesten en tredjedel av folketallet i denne gruppen av kommuner. Utviklingen i disse to kommunene gir derfor betydelige utslag for sentrum som helhet.

Flyttingene mellom Nord-Norge og Sør-Norge har variert mest over tid. Det har vært større utflytting enn innflytting samtlige år fra 1986 til 1996. Fra 1986 til 1988 var det en markert vekst i flytting fra Sør-Norge til sentrum i de nordnorske prognoseregioner. Fra og med 1990 sank denne innflyttingen igjen, og har etter den tid vært stabil, med en viss nedgang igjen i 1995 og 1996. Flyttingen fra de nordnorske sentrumskommunene til Sør-Norge har variert betydelig mer. Utflyttingen ble redusert med bortimot en fjerdedel i perioden 1986-1989. Deretter fulgte seks år med uendrede tall for utflytting til Sør-Norge. Etter 1994 har det imidlertid vært en svært rask vekst i flyttestrømmene til Sør-Norge. I 1996 var det en netto utflytting fra de nordnorske sentrumskommunene til Sør-Norge på nesten 3 500 personer.

Periferien har hatt netto flyttetap alle år i perioden 1986-1996 i forhold til både sentrum i egen region, til andre regioner og Sør-Norge. Flyttingene innen landsdelen har hele tiden hatt et større volum enn flyttingene over grensen til Sør-Norge, uten at det har vært dramatiske variasjoner i forholdet mellom innflytting og utflytting fra år til år. Flyttingene mellom periferikommunene og Sør-Norge har vist betydelige svingninger i perioden 1986-1996. Som for sentrumskommunene er det et økende sprik mellom tiltagende flytting ut av landsdelen og minkende innflytting fra Sør-Norge. Innflyttingen fra Sør-Norge var i 1995 og 1996 nede på et lavere nivå enn noen gang tidligere i perioden. Det er likevel vesentlige forskjeller mellom periferi- og sentrumskommunene i så måte: For det første har innflyttingen fra Sør-Norge til periferien i Nord-Norge avtatt mer enn flyttingen fra Sør-Norge til sentrum. For det andre avtok veksten i utflyttingen fra periferien i 1996, mens flyttingen fra sentrum skjøt ytterligere fart i 1996.

I 1996 var gjennomsnittsalderen for personer over 18 år som flyttet ut av både sentrums- og periferikommunene i Nord-Norge 31 år. De voksne som flyttet til sentrumskommunene hadde en gjennomsnittsalder på 30 år, mens de som flyttet til periferikommunene var 33 år i snitt. I periferien var det i 1996 netto utflytting i alle aldersklasser, foruten et fåtall årganger over 75 år (ikke tatt med i figuren), som lå på null. Også i sentrum var det netto utflytting i alle aldere under 62 år, med unntak av noen få aldersklasser rundt 20 år.

Før 1996-flyttingene var utgangspunktet at periferien hadde relativt færre ungdommer enn sentrum. I 1996 forsvant en større andel av disse ungdommene fra utkantkommunene enn fra sentrumskommunene gjennom innenlandske flyttinger. I løpet av året mistet periferien 1,4 prosent av folketallet gjennom innenlandske flyttinger, mens sentrum mistet 0,8 prosent. Denne flyttestrømmen tok med seg vel 4 prosent av aldersgruppen 18-35 år fra periferikommunene, mens litt over 1 prosent av samme aldersgruppe forsvant fra sentrumskommunene. De innenlandske flyttingene reduserte andelen personer i alle aldere mellom 18 og 35 år i periferien. I sentrumskommunene gav flyttingene som nettoresultat at andelen personer i gruppen 18-24 år, mens andelen i alderen 25-37 år sank. Flyttingene krympet altså andelen av både ungdom og unge voksne i periferibefolkningen, mens sentrum først og fremst fikk en lavere andel unge voksne. Også andelen småbarn i befolkningen sank som følge av de innenlandske flyttingene.

Etter noen år med forholdsvis lav årlig nedgang i folketallet gjennom innenlandske flyttinger, har utflyttingen fra Nord-Norge skutt fart igjen. De nordnorske sentrumskommunene opplever nå en sterkt økende strøm av utflyttere mot sør, samtidig som innflyttingen er forholdsvis konstant. Med tiden vil det bli mulig å fastslå om denne strømmen utvikler seg til en langsiktig trend. For periferien er dagens flytteunderskudd mer en forsterking av en langsiktig trend, med utflytting først og fremst til nordnorske sentra, men også ut av landsdelen. Samtidig minker innflyttingen fra år til år. På grunn av flere års netto utflytting er den nordnorske periferien i dag i en situasjon med magre kull av ungdom og unge voksne. Disse årskullene reduseres ytterligere og temmelig drastisk år for år gjennom flytting til sentra i landsdelen og til Sør-Norge. Nord-Norge tappes for folk, samtidig som det pågår en markert sentralisering innad i landsdelen.

Figur 7: Aldersprofilen i befolkningen i de nordnorske sentrums- og periferikommuner i 1996

Figur 8: Nettoflytting for hver av de nordnorske prognoseregionene

Figur 9: Flytterater pr. 1 000 av folkemengde. 1996

Figur 10: Utflyttere fra sentrum og periferi, etter kategori tilflyttingssted. 1996

Figur 11: Flytting fra sentrumskommuner til Sør-Norge og fra Sør-Norge til sentrumskommuner. 1996

Figur 12: Flytting fra periferikommunene til Sør-Norge og fra Sør-Norge til periferikommunene. 1996

Figur 13: Netto utflyttere, etter alder 0-49 år relativt til aldersfordelingen i totalbefolkningen. 1996

Tabeller

Even Høydahl (eve@ssb.no) er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk.

Samfunnsspeilet nr. 1, 1998