Husholdningene passerer forbrukstoppen fra 1980-tallet

Forbruket i de private husholdningene var i fjor større enn i toppåret 1988, etter en nedgang i begynnelsen av 1990-tallet. Gjennomsnittshusholdningen hadde i fjor en total forbruksutgift på 236 198 kroner, mot 214 427 kroner i 1988, omregnet i 1997-kroner.

Forbruket i husholdningene oversteg toppåret også i 1996, men det er imidlertid først i 1997 at man ser en betydelig økning.

Transportutgiftene er nå den største utgiftsposten med i gjennomsnitt 58 502 kroner per husholdning i 1997. Dette utgjør 24,8 prosent av de totale utgiftene. Det er barnefamiliene som har de største utgiftene. Husholdninger med barn i alderen 7-19 år brukte i gjennomsnitt 87 270 kroner per år på reiser og transport for årene 1996 og 1997, mens par uten barn brukte 58 684 kroner.

Den andre store utgiftsgruppen for private husholdninger er boutgiftene. Nedgangen i utlånsrenten og dermed renteutgiftene de siste årene har imidlertid medført at utgiftene til bolig, lys og brensel har gått ned. Boutgiftene utgjør 50 342 kroner i 1997. Dette er 21,3 prosent av de totale utgiftene, mens andelen i 1990 var på 26,4 prosent. Det er par med barn mellom 0 og 6 år som har størst utgift til bolig, lys og brensel med 65 708 kroner per år i perioden 1996-1997.

Mindre andel til mat
Det har lenge vært en hovedtendens at vi har brukt en mindre andel av pengene til matvarer, mens bolig- og transportutgiftene har blitt stadig mer dominerende for husholdningene. Matvareandelen synker fortsatt og er nede på 12,6 prosent med en gjennomsnittsutgift på 29 834 kroner i 1997. Dette betyr at mens husholdningen bruker en fjerdedel av utgiftene sine til transport, går om lag halvparten så mye, en åttendedel, til mat. Dette skyldes ikke at den enkelte spiser mindre, men at økt forbruk tas ut på andre områder enn mat. Det spises også mer utenfor hjemmet på restaurant og lignende. I tillegg blir størrelsen på husholdningen stadig mindre.

Kjøper mer klær og skotøy
Andelen av utgiftene husholdningene bruker på klær og skotøy har gått ned fra 7,5 prosent i 1987 til i overkant av 6 prosent i 1997. I samme periode har beløpet økt fra 13 860 til 14 530 kroner regnet i 1997-kroner. Når så prisene på klær og skotøy samtidig har gått ned de siste årene betyr det at vi kjøper mer klær og skotøy enn økningen i beløpet viser, selv om klær og skotøy nå utgjør en mindre andel på budsjettet. Det er husholdninger med store barn, 7-19 år, som har størst utgift til klær og skotøy med gjennomsnittlig 27 593 kroner per år i perioden 1996-1997, mens par uten barn brukte 13 079 kroner.

Økte utgifter til møbler
Husholdningene bruker stadig mer på møbler og husholdningsartikler. Utgiftene har økt med en tredjedel på syv år. I 1997 brukte husholdningene i gjennomsnitt 21 555 kroner, mens tilsvarende utgift i 1990 var på 15 770 kroner i 1997-kroner. Det er familier med barn mellom 0 og 6 år, hvor mange er i en etableringsfase, som bruker mest. Gjennomsnittsutgiften per år for disse husholdningene er på 47 472 kroner for perioden 1996-1997.

Utgiftene til helsepleie har forandret seg lite i tiårsperioden og utgjør mellom 2 og 3 prosent av det totale forbruket, og ligger i 1997 på 5 174 kroner i gjennomsnitt. Familier med barn mellom 7 og 19 år har den største utgiften med 8 447 kroner per år for perioden 1996-1997.

Fritidssysler og utdanning har hatt en jevn utvikling de ti siste årene, og har økt sin andel av totalutgiftene med 2 prosent i perioden og er nå oppe i 26 619 kroner i gjennomsnitt. Også her er det familier med store barn, 7-19 år, som har de største gjennomsnittsutgiftene med 41 683 kroner per år i toårsperioden.

Om statistikken
I forbruksundersøkelsen blir utgiften til bilkjøp belastet husholdningen med hele beløpet det året bilen kjøpes selv om bilen blir nedbetalt over flere år. Avdrag på boliglån er ikke regnet som forbruk og er derfor ikke med i posten utgifter til bolig, lys og brensel. Ved sammenligning mellom forskjellige år må en være oppmerksom på at størrelsen på husholdningen har endret seg. Gjennomsnittshusholdningen har blitt mindre, slik at det er stadig færre personer å dele forbruket på, fra å være gjennomsnittlig 2,49 personer i 1987 til å bli 2,26 personer i 1997.

På grunn av små utvalg er det ikke mulig å gi detaljerte tabeller for hvert enkelt år fra forbruksundersøkelsen, enkelte års resultater kan bare gis for hovedgrupper av varer og tjenester for gjennomsnittshusholdningen. Ser vi på en mer oppdelt vare- og tjenestegruppeinndeling, eller på spesielle grupper av husholdninger, må en slå sammen flere år slik det er gjort i vedleggstabellene.

Ny statistikk
Forbruksundersøkelsen, 1997.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon:
Anne.Lodberg-Holm@ssb.no, tlf. 21 09 46 83, eller Eiliv.Mork@ssb.no, tlf. 21 09 46 93.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 51, 1998 [an error occurred while processing this directive]