Færre heldøgnsplasser og kortere liggetid

I fjor var den gjennomsnittlige liggetiden ved psykiatriske institusjoner 72 døgn . Dette er en nedgang på seks døgn fra året før. Reduksjonen skyldes færre oppholdsdøgn og flere utskrivninger, særlig ved psykiatriske sykehjem, bo- og behandlingssentra og ettervernshjem. Antall heldøgnsplasser ved alle de psykiatriske institusjonene ble i samme periode redusert med 205.

Den gjennomsnittlige liggetiden for psykiatriske institusjoner har gått ned de senere årene, og var til sammenligning 191 døgn i 1980. Reduksjonen i gjennomsnittlig liggetid har sammenheng med myndighetenes klare målsetting om å erstatte tradisjonelle døgntilbud innenfor psykiatrien med poliklinisk- og annen dagvirksomhet. Nedbyggingen av heldøgnsplasser ved psykiatriske institusjoner fortsatte dermed i 1997. Per 31. desember var det registrert 6 368 heldøgnsplasser, mot 6 573 i 1996. Det var 15 heldøgnsplasser per 10 000 innbyggere i 1996, mens dette i 1997 ble redusert til 14,4.

Det var hovedsakelig heldøgnsplasser ved voksenpsykiatriske institusjoner utenom sykehus og klinikker som ble redusert, mens det ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner ble registrert åtte flere heldøgnsplasser i 1997 enn i 1996. Antall heldøgnsplasser var stabilt ved psykiatriske sykehus, klinikker og psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus. Nedgangen i heldøgnsplasser var prosentvis størst i Troms, Sogn og Fjordane og Finnmark. Enkelte fylker fikk flere heldøgnsplasser.

40 000 færre oppholdsdøgn
Det ble registrert i underkant av 2,1 millioner oppholdsdøgn ved psykiatriske institusjoner i 1997, nesten 40 000 færre enn i 1996. Om lag 77 500 oppholdsdøgn var ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og i underkant av 2 millioner ved voksenpsykiatriske. Nedgangen i antall oppholdsdøgn i 1997 skyldes færre oppholdsdøgn ved psykiatriske sykehjem, bo- og behandlingshjem, ettervernshjem og andre voksenpsykiatriske institusjoner utenom sykehus, mens oppholdsdøgnene ved sykehusavdelinger, klinikker og barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner økte.

Det ble foretatt nesten 28 800 utskrivninger etter døgnopphold fra psykiatriske institusjoner i 1997, eller 65,1 per 10 000 innbyggere. I 1996 ble det foretatt 27 100 utskrivninger fra slike institusjoner, 61,8 per 10 000 innbyggere. Totalt for psykiatrien ble det foretatt 4,5 utskrivninger i gjennomsnitt per heldøgnsplass.

Flest tvangsinnleggelser i Østfold, Oslo og Vest-Agder
I 1997 ble 9 651 eller 33 prosent av totalt 29 240 innleggelser ved psy-kiatriske institusjoner hjemlet i en tvangsparagraf. Av disse var 4 561 hjemlet i paragraf 3 i Lov om psykisk helsevern av 1961. Etter denne paragrafen kan overlege ved en psykiatrisk institusjon holde en pasient tilbake i institusjonen uten eget samtykke i inntil tre uker for observasjon dersom pasienten på grunn av sin sinnstilstand ikke selv sørger for nødvendig legetilsyn og helsevern. 5090 innleggelser ble foretatt etter paragraf 5, "tvangsparagrafen". Etter denne paragrafen kan pasienten holdes tilbake i institusjon så lenge kriteriene for anvendelse av paragraf 3 er til stede, og overlegen i tillegg vurderer den syke å være til fare for seg selv eller andre, eller utsiktene til bedring er vesentlig redusert uten innleggelse. I forhold til totalt antall innleggelser, var det flest tvangsinnleggelser etter paragraf 3 og 5 i Østfold, Oslo og Vest-Agder og færrest i Buskerud, Møre og Romsdal og Aust-Agder. Det er ikke psykiatriske heldøgnsplasser ved sykehus i Finnmark, og tvangsparagrafene brukes nesten aldri ved institusjoner i dette fylket.

Økning i polikliniske konsultasjoner
Det ble utført flere polikliniske konsultasjoner ved psykiatriske institusjoner i 1997 enn i 1996. Drøyt 579 000 slike konsultasjoner ble registrert i 1997, mot vel 575 000 i 1996. Det var en nedgang på 1,8 prosent i antall polikliniske konsultasjoner ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. Ved voksenpsykiatriske institusjoner økte antallet med 1,6 prosent.

Flere årsverk
Også i 1997 økte antall årsverk ved psykiatriske institusjoner. Ved utgangen av året var det ansatt personell tilsvarende 15 404 årsverk. Dette tilsvarer 35,1 årsverk per 10 000 innbyggere mot 34,3 årsverk året før.

De fylkene med relativt størst økning i årsverk var Buskerud og Sør-Trøndelag med henholdsvis 10,3 og 8,6 prosent økning. Størst reduksjon hadde Finnmark med 4,5 og Nord-Trøndelag med 4,2 prosent.

Om statistikken
Statistikken omfatter alle psykiatriske institusjoner og avdelinger på fylkenes helseplaner samt psykiatriske institusjoner som staten har ansvar for. Endelige tall 1997 er basert på oppgaver mottatt fra i alt 295 fylkeskommunale og statlige psykiatriske institusjoner; 73 voksenpsykiatriske sykehus, klinikker og psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus; 135 psykiatriske sykehjem, bo- og behandlingssentra og ettervernshjem; 88 barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. Gjennomsnittlig liggetid er beregnet som antall oppholdsdøgn dividert med antall utskrivninger. Tallet sier ingenting om reell liggetid per pasient, men er her et forholdstall på institusjons- eller institusjonstypenivå. Årsverk er beregnet som antall heltidsansatte og antall deltidsansatte per 31. desember, omregnet til heltidsansatte. For statistikkåret 1996 ble spørsmålsformuleringen vedrørende poliklinisk behandling endret og det ble i rettledningen til institusjonene presisert hva som skal regnes som en poliklinisk konsultasjon. Dette medførte et brudd i statistikken i forhold til tidligere år, men samtidig bedre kvalitet på dataene.

Ny statistikk
Spesialisthelsetjenesten, psykiatri, 1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Borgny.Vold@ssb.no, tlf. 21 09 45 42.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 43, 1998 [an error occurred while processing this directive]