[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 25, 1998

Småbarnsfamilienes erfaringer med helseproblemer og helsetjeneste:

4 av 10 småbarnsmødre mener legen har for dårlig innlevelse


40 prosent av småbarnsmødrene mener legens innlevelse i deres situasjon ikke er god nok. 21 prosent synes ikke de får tilfredsstillende informasjon om helseproblemet, mens 18 prosent mener de har fått medisiner de ikke har bruk for. Dette viser undersøkelsen om småbarnsfamilienes erfaringer med helseproblemer og helsetjenesten.
Statistisk sentralbyrå gjennomførte høsten 1994 en spørreskjemaundersøkelse om småbarnsfamilienes erfaringer med helseproblemer og helsetjeneste. Småbarnsfamiliene ble valgt som undersøkelsespopulasjon fordi de har relativt hyppige kontakter med helsetjenesten, og fordi tiden rundt svangerskap, fødsel og småbarnsalder er en fase av livet der velferdsyrkene i helsetjenesten er relativt viktige.

Få er direkte misfornøyde
Undersøkelsen av småbarnsmødres erfaringer med legekontakt ved sykdom viser at mange har liten tiltro til legenes evne til å forstå folks helseproblemer. Men til tross for dette, var det bare 6 prosent av småbarnsmødrene som på direkte spørsmål om hvor tilfreds de var med kommunens helsetjeneste, gav uttrykk for at de var misfornøyde.

Mer misnøye i kommuner med mange turnuskandidater
Turnuskandidatene i legetjenesten er ujevnt geografisk fordelt. De fleste kommuner har ikke turnuskandidater, men i noen kommuner kan turnuskandidater utgjøre en betydelig del av ressursinnsatsen i legetjenesten. Dette gjelder spesielt små distriktskommuner. Undersøkelsen dokumenterer at bosatte småbarnsmødre i slike kommuner til en viss grad har flere negative erfaringer med legekontakter enn bosatte i andre kommuner. Det er imidlertid kontinuiteten i legerelasjonen som har størst innflytelse på brukernes tilfredshet.

Hvem er misfornøyd med helsetjenesten?
Den typiske misfornøyde pasient mangler en fast legekontakt, har relativt alvorlige helseproblemer og liten tiltro til legenes evne til å forstå folks helseproblemer. Småbarnsmødrenes vurdering av kvaliteten i helsetilbudet er også geografisk betinget: Bosatte i kommuner med stor gjennomtrekk i legestillingen opplever oftere enn andre at legen ikke gir tilfredsstillende informasjon om helseproblemet, mangler innlevelse i deres situasjon og gir feil medisin.

Tabeller

Om statistikken
Utvalget i undersøkelsen om småbarnsfamilienes erfaringer med helseproblemer og helsetjenester som ble trukket bestod i hovedsak av to grupper: Alle kvinner som fikk et barn i august eller september 1993, til sammen 9005 barn. Innvandrere med oppholdsdato før 1989 ble over-representert ved å inkludere også de som fikk barn i juli. Totalt utgjorde denne gruppen 1 395 barn. Det ble mottatt svar fra 7 319 av i alt 9 827 utsendte skjema, en svarprosent på 74. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført høsten 1994.

Kilde
Samfunnsspeilet 3/98: Kan misfornøyde pasienter gi oss bedre helsetjenester? Av Jon Erik Finnvold. Mer informasjon og e-post: jon.erik.finnvold@ssb.no, tlf. 21 09 45 46.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 25, 1998 [an error occurred while processing this directive]