[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 17, 1998

Sosialt utsyn 1998:

Størst inntektsøkning for de eldre


I perioden 1986 til 1995 hadde eldre og middelaldrende par uten barn den største inntektsøkningen. Deres inntekt etter skatt regnet per forbruksenhet økte med 16 prosent i denne perioden. Enslige under 45 år hadde derimot en inntektsnedgang på 5 prosent.
Dette framgår av den nye utgaven av Sosialt utsyn 1998 fra Statistisk sentralbyrå. Sosialt utsyn 1998 beskriver levekårene i Norge på midten av 1990-tallet og hvordan de har utviklet seg gjennom de 10-15 siste årene. Boken består av 11 kapitler hvor blant annet befolkningens sammensetning og familieforhold, inntekt, arbeid og kriminalitet beskrives. Kapitlet Inntekt og forbruk gir en oversikt over norske husholdningers inntekt- og formuesutvikling fra 1986 til 1995.

Noe av inntektsnedgangen blant de yngre enslige kan tilskrives at stadig flere unge studerer, i tillegg til forholdene på arbeidsmarkedet. Mens det i 1986 var 78 prosent yrkestilknyttede blant de unge enslige, var andelen redusert til 69 prosent i 1994. Yrkesinntekten til denne gruppen ble også redusert med nærmere 10 prosent fra 1986 til 1995. Men om en ser bort fra studentene, har yngre enslige hatt en inntektsnedgang på 3 prosent i perioden. I hvilken grad dette kan skyldes redusert yrkesaktivitet eller lønnen, er usikkert.

Reduserte kapitalinntekter
Enslige har i perioden 1986 til 1995 hatt en reduksjon i kapitalinntektene. Yngre enslige fikk en reduksjon fra 6 300 til 3 600 kroner, mens eldre enslige fikk en reduksjon fra 14 000 til 12 000 kroner. For eldre og middelaldrende par samt par med barn, økte kapitalinntektene. Dette skyldes at økningen i aksjeutbyttet mer enn oppveide nedgangen i renteinntektene.

Inntektsulikhet
De rike er blitt rikere på 1990-tallet. I 1986 var gjennomsnittsinntekten til den rikeste tidelen 4,7 ganger så stor som gjennomsnittsinntekten til den fattigste tidelen. I 1995 økte forholdet til 5,4. Den viktigste endringen består i at de 10 prosent av personene som har høyest inntekt på 1990-tallet fikk en økende andel av den samlede inntekten. Det var altså ikke spesielt de med lavest inntekt som fikk redusert sin inntektsandel.

Eldre enslige og enslige forsørgere har lavest inntekt
Eldre enslige og enslige forsørgere har lavest inntekt. Disse to gruppene hadde i 1995 en inntekt på henholdsvis 63 og 76 prosent av gjennomsnittet for alle husholdninger. Videre hadde par med små barn en inntekt etter skatt per forbruksenhet som var 8 prosent over gjennomsnittet for alle husholdninger, mens par med litt eld-re barn hadde en inntekt som var 25 prosent over gjennomsnittet.

Kilde

"Sosialt utsyn 1998" i serien Statistiske analyser.
Mer informasjon og e-post: arne.andersen@ssb.no, tlf. 21 09 46 71.

Ukens statistikk nr. 17, 1998