Skatteinntektene økte med 32 milliarder

I 1997 ble det betalt inn 276 milliarder kroner i skatt. Det var en vekst på 13,2 prosent i forhold til 1996. Oljeskattene var den største bidragsyteren til skatteøkningen med over 13 milliarder kroner eller 41 prosent av den totale veksten.

I dette tiåret har det bare to ganger tidligere vært en nominell skattevekst på over 10 prosent. Det var i 1990 og 1996 hvor skatteveksten var på 10,5 prosent.

Skatteinngangen, eksklusiv oljeskattene, var i 1997 på 240 milliarder kroner. Det var en økning på 18,7 milliarder kroner. Oslo og Akershus hadde den største skatteveksten på henholdsvis 12,5 og 10,7 prosent. Den laveste skatteveksten hadde Telemark med 2,2 prosent.

Hvis vi ser nærmere på endringene fra 1995 til 1997 hadde både Oslo og Akershus en skattevekst på over 20 prosent, henholdsvis 26,9 og 22,9 prosent. Den laveste skatteveksten hadde Finnmark med 10,8 prosent.

Oljeskatter
35,2 milliarder kroner ble innbetalt i oljeskatter i 1997. Det var en vekst på over 60 prosent. Vi må tilbake til 1985 for å finne tilsvarende skatteinntekter fra oljevirksomheten. Årsaken til veksten i oljeskattene var økt olje- og gassproduksjon, og en gjennomsnittlig høy oljepris i 1997 målt i norske kroner.

Kommuneforvaltningen
Primærkommunene hadde i 1997 skatteinntekter på 58,1 milliarder kroner. Det var en vekst på 3,4 milliarder kroner eller 6,3 prosent. Dette til tross for at skattøren for alminnelig inntekt fra forskuddspliktige skatteytere ble redusert med 0,25 prosentpoeng fra 1996 til 1997. Skattøren i 1997 var på 11,5 prosent for kommuner utenom Oslo. For Oslo ble satsen redusert med 0,5 prosentpoeng til 18,25 prosent.

Det var store individuelle forskjeller i skatteinngangen mellom kommunene. Det var bare fire fylker (Akershus, Hedmark, Vestfold og Sør-Trøndelag) utenom Oslo hvor samtlige kommuner hadde vekst i skatteinngangen.

Skattøren til fylkeskommunene var i 1997 på 6,75 prosent, det vil si en reduksjon på 0,25 prosentpoeng fra 1996. Dette til tross ble det innbetalt 23,4 milliarder kroner til fylkeskommunene i 1997, som var en økning på 4,6 prosent. Akershus hadde den største veksten på 8,1 prosent, mens det var tre fylkeskommuner som hadde en nedgang i skatteinntektene. Det var Sogn og Fjordane, Telemark og Nord-Trøndelag.

Forskudds- og etterskuddsskatteordningen
Forskuddsskatteordningen, som står for litt under 80 prosent av de totale skatteinntektene, utgjorde i 1997 nesten 219 milliarder kroner. Det var en kronevekst på 18,9 milliarder. Det var fellesskatt til staten og arbeidsgiveravgiften som hadde den største nominelle økningen på henholdsvis 5,3 og 5,2 milliarder kroner. I 1997 ble maksimaløren for fellesskatten økt med 0,5 prosentpoeng, og dette kan forklare noe av økningen i fellesskatten til staten.

Økningen i innbetalingen av arbeidsgiveravgiften kan tilskrives økt sysselsetting og økte lønninger. Men i tillegg kan det også forklares med at Posten og Norges Statsbaner fra 1. januar 1997 ble omdannet til særlovselskaper med begrenset ansvar. Dette medfører at selskapene kommer inn under fellesinnkrevingen for arbeidsgiveravgiften. Tidligere inngikk selskapene i beregningen av den sentralt beregnede arbeidsgiveravgiften i staten.

Etterskuddsordningen eksklusiv oljeskattene stod for 8,1 prosent av de totale skatteinntektene. Det var en liten vekst på 0,4 prosent i forhold til 1996. I 1997 ble 28 prosent av etterskuddsskatten innbetalt i Oslo.

Om statistikken
Kommunene opptrer som felles skatteinnkrever på vegne av alle skattekreditorene, det vil si kommuner, fylkeskommuner, stat og folketrygden. Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall. Trygde- og pensjonspremier til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Det er særskilte ordninger for innkreving av oljeskatter. Statistikken omfatter ikke merverdiavgift og særskatter og -avgifter.

Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken. Særlig gjelder dette korreksjoner som foretas på skattefogdnivå.

Figur 1: Skatteinngangen fordelt på fylker. Prosentvis endring januar-desember fra 1995 til 1996 og fra 1996 til 1997

Tabeller

* Tabell 01: Skatteinntekter1 i alt 1990-1997 samt prosentvis årlig vekst

* Tabell 2-1: Innbetalt og fordelt skatt. Januar-desember 1997. Millioner kroner

* Tabell 2-2: Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, etter ordning og art. Januar-desember 1995, 1996 og 1997. Millioner kroner

* Tabell 2-3: Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, etter ordning og art. Januar-desember 1995, 1996 og 1997. Millioner kroner

Skatteregnskapsstatistikk, januar-desember 1997.
Statistikken utgis månedlig i Ukens statistikk. Oppgaver over skatteinngangen i de enkelte kommuner publiseres på den elektroniske utgaven av Ukens statistikk på webtjenesten og i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstati-stikk. Mer informasjon: Tove Brynildsen, tlf. 21 09 47 72, e-post:tbr@ssb.no, eller Rune Bye, tlf. 21 09 45 14, e-post: rby@ssb.no.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 4, 1998