Nasjonalregnskap og miljø, 1991-1994:

Mindre utslipp fra transportsektoren

---

Transportsektoren hadde den største reduksjonen i utslipp av klimagasser i forhold til verdiskapingen i perioden fra 1991 til 1994. Nivået er imidlertid forsatt høyere enn i industri og bergverk.

---

Industri og transport bidrar til global oppvarming
Av sju næringers prosentvise bidrag til bruttonasjonalproduktet (BNP) og deres bidrag til utvalgte miljøproblemer, framgår det at industri og bergverk har de største bidragene til global oppvarming. Transportnæringen gir også betydelige bidrag til forsuring og global oppvarming. Men primærnæringene bidrar imidlertid forholdsvis mer til global oppvarming og sur nedbør enn til BNP.

Når det gjelder landets utslipp av flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC), står olje- og gassutvinning ansvarlig for nesten 50 prosent. Denne næringen har også det høyeste NMVOC-utslippet per krone bruttoprodukt.

Industri og bergverk har høyt ressursforbruk
Ser en på sammenhengen mellom to innsatsfaktorer (utførte timeverk og energiforbruk), ett økonomisk resultat (bruttoprodukt) og miljøkonsekvenser (forskjellige typer utslipp til luft) i 1993, viser det seg at industri og bergverk står for over 40 prosent av Norges energiforbruk. Disse næringene står også for over 30 prosent av Norges bidrag til den globale oppvarmingen i form av klimagasser. Verdiskapingen utgjør 12 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Primærnæringene lite miljøeffektive
Primærnæringene hadde det høyeste utslippet av klimagasser i forhold til verdiskapingen i perioden fra 1991 til 1994. Utslipp per krone bruttoprodukt har imidlertid gått noe ned for alle næringer i gjennomsnitt i perioden fra 1991 til 1994. Gjennomsnittet er lavt på grunn av næringene «annen tjenesteyting» og «offentlig forvaltning», som til sammen har nesten 55 prosent av BNP og relativt lave utslipp.

For industri og bergverk var nedgangen i utslippene betydelig fra 1991 til 1992, men senere har utslippene i forhold til bruttoproduktet steget noe igjen. Nedgangen har vært særlig stor for transportnæringen, som imidlertid startet på et høyt nivå. Transportnæringen hadde derfor også i 1994 forholdsvis store utslipp i forhold til bruttoproduktet. Klimagassutslippene per krone bruttoprodukt fra primærnæringene økte i 1992, gikk ned i 1993 og steg igjen i 1994.

Beregningene er foreløpig bare utført for tidsrommet 1991-1994. Dette er for kort periode til å fastslå om miljøeffektiviteten, det vil her si forholdet mellom utslipp og bruttoprodukt, øker over tid. Det eneste sikre bildet gis for transportsektoren. De øvrige næringene må en se på over lengre periode for å kunne si noe sikkert om miljøeffektiviteten.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har startet et prosjekt som integrerer miljødata i nasjonalregnskapet. Den første delen av prosjektet innebærer at utslipp til luft og forbruk av energi koples sammen med nasjonalregnskapsdata. Sammenhengen mellom innsatsfaktorer, økonomiske resultater og miljøkonsekvenser blir dermed synliggjort. Dette er en ny avledning av nasjonalregnskapet for Norge. Regnskapene er nylig implementert ut fra allerede eksisterende data. Prosjektet er del-finansiert av Eurostat og Miljøverndepartementet.

Miljøkonsekvenser
Miljøkonsekvenser er resultater av næringenes økonomiske aktivitet, som for eksempel utslipp til luft, støy, avfall, utslipp til vann, båndlegging av arealer og så videre. Høyere økonomisk aktivitet uten høyere utslipp betyr at næringenes miljøeffektivitet øker. Bare utslipp til luft har vært inkludert i den første fasen av prosjektet.

Forsuring
Utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX) og ammoniakk (NH3) er veid sammen til et felles mål (syreekvivalenter) ut fra den kjemiske sammensetningen av molekylene i gassene. Målet angir mengden av stoffene som skal til for å danne en syre med et visst antall H+ ioner.

Global oppvarming (GWP)
Utslipp av klimagasser er veid sammen med vekter som skal avspeile den potensielle miljøskaden sammenlignet med utslipp av tilsvarende mengde karbondioksid (CO2 ). Aggregatet kalles GWP (Global Warming Potential). I Norge inngår ikke bare de naturlige klimagassene CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O), men også hydrogenfluorkarboner (HFK-gasser), perfluorerte karboner (CF4, C2F6) og svovelheksafluorid (SF6).

Figur 7: Sammenhengen mellom næringenes1 økonomiske resultat og miljøkonsekvenser. I prosent av total. 1993

Figur 8: Utslipp av klimagasser i forhold til bruttoproduktet i ulike næringer 1991-1994. Gram CO2-ekvivalenter per krone bruttoprodukt (faste 1993-kroner)

Tabeller

* Tabell 11-2: Utslipp til luft per PJ energiforbruk, etter næring. 1993

* Tabell 11-3: Utslipp til luft per utførte timeverk, etter næring. 1993

* Tabell 11-4: Andeler av totalt bruttoprodukt, energiforbruk, utførte timeverk og utslipp til luft for næringer og husholdninger. 1993. Prosent

Ny statistikk

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 51-52, 1997