Både gjelda og formuen økte

Foreløpige tall fra selvangivelsesstatistikken viser at gjelda økte med 36 milliarder kroner, eller 6 prosent fra 1995 til 1996. Total gjeld ført i den personlige selvangivelsen var 634 milliarder i 1996. Selv om gjelda økte, steg bruttoformuen mer.

Bruttoformuen vokste med i alt 43 milliarder, til totalt 909 milliarder kroner. Dette førte til at nettoformuen økte med 6,5 milliarder kroner fra 1995 til 1996.

44 000 flere med gjeld
Gjennomsnittet for dem som hadde gjeld, økte fra 292000 kroner i 1995 til 303000 kroner i 1996. Tallene viser at det er nesten 44000 flere personer med gjeld i 1996 enn i 1995.

112 000 nye aksjeeiere
Den formuesposten som økte mest fra 1995 til 1996 var aksjer i norske aksjeselskap (herunder andeler i aksjefond). Her var økningen på vel 23 prosent, fra 66,7 milliarder i 1995 til 82,3 milliarder kroner i 1996. I samme periode har antall personer med formue i norske aksjer økt med 17 prosent. Mens det i 1995 var 645000 personer med formue i norske aksjer, var antallet økt til 757000 personer i 1996.

Mer i utbytte enn i renter
Antall personer med renteinntekter økte med nesten 2 prosent fra 1995 til 1996, mens totale renteinntekter gikk ned med 3,6 prosent i samme tidsrom. Dette skyldes i stor grad at innskuddsrenten gikk ned i samme periode. Det var i alt 3,1 millioner personer med renteinntekter i 1996. Samtidig var utbetalt aksjeutbytte for første gang høyere enn renteinntektene, med henholdsvis 11,3 og 10,3 milliarder kroner i 1996. Utbetalt aksjeutbytte var vel 9 prosent høyere enn totale renteinntekter i 1996. I 1993 var renteinntektene over dobbelt så høye som aksjeutbyttet. Fra 1993 til 1996 har renteinntektene gått ned med en tredel, mens verdien på aksjeutbyttet har økt over 50 prosent.

Om statistikken
Selvangivelsesstatistikken omfatter selvangivelsesopplysninger til alle bosatte personer 17 år og over per 31. desember 1996. Tabell 1 i vedleggstabellene viser totaltall og antall med beløp på postene for alle personer, mens de andre tabellene gjelder bosatte personer 17 år og over. Beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Dette betyr at i formuestallene er det ligningsverdier som ligger til grunn for fastsettelse av realkapital og aksjekapital. Skattefrie inntekter kommer ikke med i statistikken. Gjennomsnittsbeløp er beregnet bare for personer med beløp på de enkelte poster.

Figur 1: Aksjeutbytte og renteinntekter i milliarder kroner for årene 1993, 1994, 1995 og 1996

Figur 2: Bruttoformue, gjeld og nettoformue i milliarder kroner for årene 1993, 1994, 1995 og 1996

Tabeller

* Tabell 3-1: Oversikt over enkeltposter fra selvangivelsesstatistikken 1993, 1994, 1995 og 1996. Millioner kroner og antall personer. Foreløpige tall

* Tabell 3-2: Selvangivelsesregnskap for bosatte personer 17 år og over, etter bruttoinntekt. Gjennomsnitt for de med beløp på postene. 1996. Foreløpige tall

* Tabell 3-3: Selvangivelsesregnskap for bosatte personer 17 år og over, etter alder. Gjennomsnitt for de med beløp på postene. 1996. Foreløpige tall

* Tabell 3-4: Formuesregnskap. 1996. Gjennomsnittstall for de med beløp på postene. Bosatte personer 17 år og over, etter bruttoinntekt. Kroner. Foreløpige tall

* Tabell 3-5: Formuesregnskap. 1996. Gjennomsnittstall for de med beløp på postene. Bosatte personer 17 år og over, etter alder. Kroner. Foreløpige tall

Ny statistikk

Selvangivelsesstatistikk, 1996. Foreløpige tall.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Selvangivelsesstatistikk og Regionalstatistikk. Endelige tall fra Selvangivelsesstatistikken vil bli publisert i 1. kvartal 1998. Mer informasjon: Ingunn Helde, tlf. 62 88 51 83, e-post: ihe@ssb.no eller Grethe Sparby, tlf. 62 88 52 41, e-post:gsp@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 50, 1997