[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 34, 1997

Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1996:

Stort flytteoverskudd til Oslo-området


De mest sentrale kommunene (storbyene med omliggende kommuner) øker stadig sitt flytteoverskudd fra andre kommuner. Nettoinnflyttingen til disse var høy også midt på 1980-tallet (6 800 i 1986). Fra et lavt nivå på slutten av dette tiåret (1 800 i 1989) har nettoflyttingen til de mest sentrale kommunene igjen økt til 5200 i 1994 og 7 200 i 1996. Mesteparten av flyttegevinsten har tilfalt Oslo-
området.
Oslo og kommunene i Akershus økte sitt årlige innflyttingsoverskudd fra 900 i 1989 til 5 200 i 1996. Alle disse er gruppert blant de mest sentrale kommunene i landet (av i alt fire sent-ralitetsgrupper). De andre storbyområdene (Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand) har ikke opplevd den samme økningen i flytteoverskuddet som Oslo-området. Trondheim og de nærmeste kommunene har hatt en nettofraflytting de siste årene. Tromsø-området hadde en nettotilflytting på mellom 200 og 300 i 1994 og 1995, men en nettofraflytting på 140 i 1996.

De tre siste årene har nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene ligget mellom 4 000 og 5 000 årlig. På midten av 1980-tallet var imidlertid flyttetapet større, 6 500 i 1986.

Økningen i flyttetapet fra utkantkommunene har vært sterkest i de tre nordligste fylkene, fra 1 000 i 1989 til 2 000 i 1995 og 2 700 i 1996. Dette skyldes i hovedsak flere utflyttinger. Også kommuner med nest lavest sent-ralitet har hatt økende innenlandsk flyttetap på 1990-tallet, fra nesten balanse i 1989 til et tap på 2 300 i 1996. Storparten av økningen siden 1994 faller på kommuner i Nord-Norge.

Flyttetap fra Nord-Norge på 4900 i 1996
Etter noen år med forholdsvis lav netto utflytting fra Nord-Norge rundt 1990, øker flyttetapet igjen utover 1990-tallet. Fra 1990 til 1994 lå det årlige flyttetapet fra landsdelen på mellom 1 000 og 2 000. Underskuddet økte til 3 300 i 1995, og til 4 900 i 1996. Dette er høyere enn nettoutflyttingen på 1980-tallet, og på samme nivå som siste del av 1960-tallet. Foreløpige tall for 1. halvår 1997 viser også at denne utviklingen fortsetter. Trøndelag hadde omtrent flyttebalanse rundt 1989, men flyttetapet har vært rundt 1 000 hvert år siden 1992. Vestlandets flyttetap har ligget mellom 1 000 og 1 900 årlig siden 1980.

Østlandsområdet, i første rekke Oslo/Akershus, har hatt nesten helt motsatt utvikling til Nord-Norge de siste 15 årene. Landsdelen Oslo og Akershus hadde en topp i nettotilflytting midt på 1980-tallet. Etter lav netto tilflytting på slutten av dette tiåret (400 i 1988), økte innflyttingsoverskuddet utover 1990-tallet. De siste årene har også andre fylker på Østlandet fått større netto tilflytting. Dette gjelder i første rekke Vestfold, Buskerud og Østfold.

Innflyttingsoverskudd på 5 800 fra utlandet
I alt 26 400 personer flyttet til Norge, og 20 600 flyttet fra Norge i 1996. Dette er 700 flere innflyttinger og nærmere 1 300 flere utflyttinger enn året før. Innflyttingsoverskuddet som dermed ble 5 800 bestod av en gevinst på 7100 utenlandske statsborgere og et tap på 1 300 norske statsborgere. Hele 73 prosent av innflyttingsoverskuddet kom fra europeiske land. Nettoinnflyttingen av statsborgere fra den tredje verden var 3 300 i 1996, 3000 flere enn året før. Dette er likevel bare om lag en tredjedel av nivået på slutten av 1980-tallet.

5 000 flyttinger fra Sverige til Norge
Størst netto innflytting var det i 1996 fra Sverige med 2 400, en økning på vel 700 fra året før. Det var 5 000 flyttinger til Norge, og 2 600 flyttinger motsatt vei. Hele 75 prosent av flytteoverskuddet fra Sverige i 1996 gjaldt svenske statsborgere, mens 20 prosent gjaldt nordmenn. Resultatet av flyttestrømmene til/fra Sverige har de siste ti årene variert fra en nettoutflytting fra Norge på vel 7 900 (1989) til en nettoinnflytting til Norge på 2 450 (1993). I hvert av årene fra 1986 til 1990 hadde Norge flyttetap overfor Sverige blant norske statsborgere. Flyttetapet var størst i 1989, vel 7 000. Etter 1990 har det vært innflyttings-overskudd fra Sverige av nordmenn. Bortsett fra i 1989 og 1990 har det vært innflyttingsoverskudd av svenske statsborgere i hele tiårsperioden fra 1986. Innflyttingsoverskuddet var på nærmere 1 800 i 1996 og var det høyeste i hele tiårsperioden.Om statistikken

Gruppering av kommuner etter sentralitet.

Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C 192), skiller mellom fire sentralitetsnivåer:

– Kommuner som omfatter tettsted med minst 50 000 innbyggere eller som ligger innenfor 75 minutters reisetid (Oslo 90 minutter) fra et slikt tettsteds sentrum (sentralitet 3).

– Kommuner som omfatter tettsted med folketall fra 15 000 til 50 000 innbyggere, eller som ligger innenfor 60 minutter fra et slikt tettsteds sentrum (sentralitet 2).

– Kommuner som omfatter tettsted med folketall mellom 5 000 og 15 000 innbyggere eller som ligger innenfor 45 minutter fra et slikt tettsteds
sentrum (sentralitet 1).

– Kommuner som ikke oppfyller noen av de nevnte kravene (sentralitet 0).

Klassifiseringen er gjort med basis i tettstedsstatistikk fra folketellingen i 1990 samt opplysninger om kommunikasjonsforhold rundt 1990.

[Figur 6]

Figur 6: Innenlandske flyttinger. Nettoinnflytting, etter kommunenes sentralitet. Hele landet. 1986-1996


Ny statistikk

Befolkningsstatistikk. Flyttinger, 1996.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk, Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk og i NOS Befolkningsstatistikk Hefte III. Mer informasjon: Irene Aamodt, tlf. 62 88 52 64, e-post: iaa@ssb.no eller Kirsten Enger Dybendal, tlf. 62 88 52 96, e-post: kie@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 34, 1997