Lite variasjon i yngre uføres inntektsnivå

---

En analyse av yngre uførepensjonisters materielle levekår viser at de har en lavere samlet inntekt enn ikke-uføre i samme aldersgruppe. Det ser også ut til å være relativt små inntektsforskjeller innen gruppen av yngre uføre.

---

Stabilt inntektsnivå
Ved å se nærmere på hvordan den samlete inntekten er fordelt innad i aldersgruppen 25-39 år, finner vi at det er små inntektsforskjeller de yng-re uføre imellom, sammenlignet med yngre ikke-uføre. De fleste yngre uføre har inntekt rundt 100 000 kroner. Få har inntekt over middels og enda færre har svært lave inntekter. Blant unge ikke-uføre er det mye større spredning i inntekt. Mens inntekten øker med alderen blant ikke-uføre, er det liten sammenheng mellom alder og inntekt for uførepensjonister i alderen 25-39 år. Det ser ut som at yngre uføre har et stabilt inntektsnivå uavhengig av alder og kjønn.

Betydningen av yrkestilknytning
Yngre uføre som har noe av arbeidsevnen sin intakt, har en høyere samlet inntekt enn de som er 100 prosent uføre. For eldre uføre er forholdet omvendt; de som er i stand til å delta på arbeidsmarkedet, har en gjennomsnittlig samlet inntekt på 107 400 kroner før fradrag av gjeldsrente. Til sammenligning har eldre som er 100 prosent uføre, 113 600 kroner i gjennomsnittlig inntekt. Det kan indikere at de yngre uføre har et fortrinn på arbeidsmarkedet på grunn av sin alder.

Materiell knapphet, men ingen lav boligstandard
Det er ganske mange blant de yngre uføre som må supplere inntekten sin med økonomisk støtte fra sosialkontoret. Omfanget av sosialhjelpbruk for denne gruppen ligger generelt på et nivå som utgjør omtrent det dobbelte av hva som er gjennomsnittet for befolkningen totalt. Blant dem som er 100 prosent uføre, er det større sannsynlighet for at de vil motta sosialhjelp, enn om de har noe av arbeidsevnen intakt.

Det er lite i tallmaterialet som tyder på at yngre uføre har en spesielt lav boligstandard. Yngre uføre bor oftere hjemme sammen med mor/far enn de som ikke er uføre i samme aldersgruppen, og de med inntekter under middels for gruppen bor oftest hjemme.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra trygdeavdelingen i Sosial- og helsedepartementet gjennomført en undersøkelse av de materielle levekårene til yngre uføre (25-39 år) som ble uførepensjonister i 1987 og 1991. Datagrunnlaget omfatter en egen intervjuundersøkelse om yngre uføres levekår, som ble gjennomført i 1992, og inntektsopplysninger om den samme gruppen fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 1992. Formålet med undersøkelsen var å belyse hvilke konsekvenser de eksisterende trygdeordningene har for de materielle levekårene til yngre uførepensjonister.

Figur 1: Gjennomsnittlig samlet inntekt1 for yngre uførepensjonister, eldre uførepensjonister og yngre ikke-uføre. 1992

Ny statistikk

Yngre uføres materielle levekår, 1992.
Statistikken utgis i Ukens statistikk. Mer informasjon: Unni Grebstad, tlf. 21 09 44 09, e-post: ubg@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 36, 1996