![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Ifølge en nyutviklet framskrivingsmodell for tilbud og etterspørsel etter helsepersonell, blir det overskudd på mange personellgrupper under det settet av forutsetninger som er lagt til grunn. Overskuddet synes å bli mest dramatisk for audiografene, barnevernpedagogene og sosionomene. Det blir også for mange bioingeniører, ergoterapeuter, helsesøstre, jordmødre, radiografer og vernepleiere.
Vi utdanner for mange audiografer, barnevernpedagoger og sosionomer. Det blir også for mange bioingeniører, ergoterapeuter, helsesøstre, jordmødre, radiografer og vernepleiere i årene som kommer. Samtidig synes det som om vi utdanner for få leger, tannleger og ortopediingeniører. Dette er noen av konklusjonene i en rapport som nylig ble utgitt fra Statistisk sentralbyrå.
Derimot blir det tilnærmet balanse mellom tilbud og etterspørsel for farmasøytene, fysioterapeutene, hjelpepleierne, psykologene, sykepleierne og tannpleierne. Tannleger og ortopediingeniører er de eneste faggruppene det ser ut til å bli stor mangel på i årene som kommer. Det ventes også en viss legemangel i de kommende år.
Kraftig vekst i utdanningskapasiteten innen helse- og sosialfag de senere årene er hovedårsaken til det anslåtte framtidige personelloverskuddet. Etterspørselen etter omsorgspersonell vil øke som følge av at befolkningen eldes samtidig som landet blir mer velstående. Men personellbestanden vil allikevel øke kraftigere enn etterspørselen, dersom utdanningen av helsepersonell holder seg på 1995-nivå over framskrivingsperioden.
Under forutsetninger som er lagt til grunn i rapporten, kommer andelen av helse- og sosialfaglig personell i den totale arbeidsstyrken til å vokse fra 7,6 prosent i 1995 til 12,3 prosent i år 2030. For kvinnene er andelen beregnet til å vokse fra 14,1 til 21,4 prosent over den samme perioden.