[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr.20-21, 1996

Skatteøkning på 14 milliarder


Skattestatistikken viser at det har vært en nominell økning på 8,8 prosent i totale utlignede skatter for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere fra 1993 til 1994. Utlignede skatter og avgifter utgjorde om lag 169 milliarder kroner for inntektsåret 1994 og om lag 155 milliarder i 1993.

Av de totale utlignede skattene (etter skattefradrag og nedsettelser) var 21 prosent utlignet på etterskuddspliktige skattytere, mens 79 prosent var utlignet på forskuddspliktige i 1994. Samlet utlignet skatt for etterskuddspliktige var om lag 36 milliarder kroner dette året, hvorav drøyt 18 milliarder kroner var fra sokkelbasert virksomhet. De forskuddspliktige skattyterne hadde totale utlignede skatter på om lag133 milliarder kroner i 1994.

Veksten i utlignede skatter fra 1993 til 1994 var fordelt med snaut 9 milliarder kroner for forskuddspliktige og 5 milliarder kroner for etterskuddspliktige skattytere. De etterskuddspliktige hadde en samlet økning på 15,7 prosent disse årene. Skatteøkningen for sokkelbasert virksomhet var 16,6 prosent, mens den tilsvarende veksten for landbasert virksomhet var 14,8 prosent. De forskuddspliktige hadde en økning på 7,1 prosent fra 1993 til 1994.

Mer til skattefordelingsfondet
For forskuddspliktige skattytere har fellesskatten til skattefordelingsfondet økt med 69,5 prosent siden 1990. Det skyldes hovedsakelig en økning i skattesats fra 5 prosent i 1990 til 7,75 prosent i 1994. Inntektsskatt til kommune og fylke hadde en vekst på 17,8 prosent i samme periode. Det er alminnelig inntekt som er grunnlaget for beregning av fellesskatt og inntektsskatt til kommune og fylke. Rentefallet etter 1992 har bidratt til lavere rentefradrag, og dermed en høyere alminnelig inntekt.

Inntektsskatten til staten er redusert siden 1990 for forskuddspliktige skattytere. Det skyldes at ordinær inntektsskatt til staten falt bort i forbindelse med skattereformen i 1992. Fra og med inntektsåret 1992 omfatter inntektsskatten til staten hovedsakelig toppskatt. For 1992 utgjorde toppskatten vel 99 prosent av inntektsskatten til staten for personlige skattytere. Den resterende delen er beregnet ordinær inntektsskatt til staten for visse grupper personlige skattytere, hovedsakelig personer bosatt i utlandet. Total inntektsskatt til staten har økt med 8,9 prosent siden 1992.

Halvparten til kommune og fylke
Inntektsskatten til kommuner og fylker utgjorde høyeste andel av de totale utlignede skattene for forskuddspliktige skattytere i perioden 1990 til 1994. Andelen var konstant i underkant av 50 prosent i perioden. I 1994 var inntektsskatten til kommune og fylke på om lag 61 milliarder, noe som tilsvarer 46,1 prosent av de utlignede skattene. Medlemsavgiften til folketrygden var om lag 35 milliarder i 1994, med en andel på 26 prosent. Også denne andelen har vært forholdsvis konstant de siste årene.

Fellesskatten til skattefordelingsfondet var om lag 24 milliarder i 1994, noe som tilsvarer en andel på 18,2 prosent av de totale utlignede skattene for personlige skattytere dette året. Fellesskattens andel har hatt en jevn årlig økning fra 12,7 prosent i 1990.

Formuesskatten
Formuesskatten til stat og kommune var om lag 4,6 milliarder kroner i 1994, og utgjorde 3,4 prosent av total utlignet skatt dette året. Andelen har vært forholdsvis konstant siden 1990.

Om statistikken
Skattestatistikken bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. Statistikken omfatter tall fra inntektsåret 1994. Oversikten over skatteligningen omfatter bare beløp som er ilagt skatt.

Alminnelig inntekt er i hovedsak en videreføring av nettoinntekt før særfradrag ved kommuneskatteligningen, og omfatter summen av alle typer skattepliktig inntekt og pensjoner minus inntektsfradrag. I statistikken er korreksjonsinntekt inkludert i alminnelig inntekt for inntektsåret 1994.

Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital minus gjeld. De enkelte formuesarter er vurdert etter ligningsverdi. Enkelte formuesarter er medregnet bare utover bestemte fribeløp.

De ulike inntekts- og formuesskattene samt medlemsavgiften til folke-trygden i tabellene 1 og 2, omfatter nettobeløp, dvs. bruttoskatter fratrukket skattefradrag og nedsettelser.

[Figur 7]

Figur 7: Utlignede skatter for personlige skattytere. Hele landet inkl. kontinentalsokkelen. 1990-1994. Millioner kroner


Ny statistikk

Skattestatistikk. Oversikt over skatteligningen, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Oversikt over skatteligningen for personlige skattytere i de enkelte kommuner blir offentliggjort i Regionalstatistikk nr. 4/96. Mer informasjon: Ann Cathrin Steen, tlf. 62 88 51 69, e-post: ste@ssb.no eller Mads Ivar Kirkeberg, tlf. 62 88 52 45, e-post: mik@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.20-21, 1996