Egen statistikk om de spedalske

I nesten 100 år ble det laget offisiell statistikk om de spedalske. Beretningen som tok for seg årene 1936-1940 var den siste publikasjonen Statistisk sentralbyrå viet de spedalske. Det gjør statistikken over de spedalske til den eldste innenfor området helse. Grunnen til at det ble laget offisiell statistikk om denne gruppen, men ikke om sykdommer med langt høyere dødelighet som for eksempel tuberkulose, hang sammen med gamle kulturelle og religiøse fordommer som betraktet spedalske som urene.

At en egen publikasjon var viet de spedalske er derfor et eksempel på at statistikk også kan videreføre og bekrefte sosiale fordommer. Verken omfanget av sykdommen eller (den overdrevne) angsten for smitte kunne ikke legitimere en egen statistikk for denne sykdommen.

Statistikken var utarbeidet av Olav Idsøe som var overlegen "for den spedalske sykdom". I femårsperioden statistikken dekker (1936-1940) ble det ikke oppdaget noen nye tilfeller av sykdommen. I 1936 var det 47 kjente tilfeller av spedalskhet, innen utgangen av 1940 døde 19, slik at det da bare fantes 28 spedalske igjen i Norge. Seks av disse var lette tilfeller med liten smittefare og de bodde hjemme. Det bodde 18 spedalske på Pleiestiftelsen for Spedalske nr. 1 i Bergen, tre bodde på St. Jørgens Hospital i Bergen, mens én bodde på Rikshospitalet i Oslo.

Pasienten som ved utgangen av 1940 lå på Rikshospitalet var en "arbeiders hustru" fra Glemmen. Hun var født i 1850 og hadde ligget over 20 år på Rikshospitalet og led av den glatte spedalskhet. Av de 47 som led av spedalskhet i perioden 1936-1940 var 16 menn og 37 kvinner, ni led av knutet og 37 av glatt spedalskhet, mens én led av en blanding av de to formene. Den eldste av de syke som ennå levde ved utgangen av 1940 var født i 1850, den yngste var født i 1903. Det var en fisker fra Davik.

Spedalskhet var i Norge en kronisk sykdom som utviklet seg langsomt, de syke kunne bli svært gamle. En kårmann fra Vatne i Sunnmøre var født i 1842 og døde på Pleiestiftelsen for Spedalske nr. 1 i Bergen i 1936 og ble 94 år.

Ved utgangen av 1940 var alderen til én person ukjent, én var mellom 30 og 40 år, to mellom 40 og 50 år, seks mellom 50 og 60 år, fire mellom 60 og 70 år, åtte mellom 70 og 80 år, fem mellom 80 og 90 år, mens altså én var mellom 90 og 100 år. Fra 1936 til 1940 ble det utført fem operasjoner. Tre var "ekstirpasjon av knute", mens to var øyeoperasjoner.

Den detaljerte statistikken ga også opplysninger om utgiftene ved Pleiestiftelsen for Spedalske nr. 1 og ved St. Jørgens Hospital. Ved Pleiestiftelsen for Spedalske nr. 1 var utgiftene for hver syk i døgnet gjennomsnittlig 7,51 kroner, men det hadde variert mellom 5,42 og 9,80 kroner i perioden 1935-1940. Ved St. Jørgens Hospital lå utgiftene for hver syk i døgnet på 20,21 kroner. De høyere kostnadene her skyldes at St. Jørgens Hospital eide Lyster Tuberkulose-sanatorium og at en del utgifter til tuberkulosearbeidet kom med.

Les mer om Statistikk mot år 2000

Kilde
Norges Offisielle Statistikk X 54. De spedalske i Norge. Beretning for femåret 1936-1940.
Mer informasjon: Espen.Sobye@ssb.no, tlf. 21 09 45 40.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 20, 1999 [an error occurred while processing this directive]