Store forskjeller i arbeidskraftskostnader mellom ulike næringer

De gjennomsnittlige arbeidskraftskostnadene per årsverk var høyest i finanstjenester med vel 422 000 kroner og i olje- og gassutvinning og bergverk med 414 000 kroner. Til sammenligning var de gjennomsnittlige arbeidskraftskostnadene per årsverk for alle virksomheter 296 000 kroner. I arbeidskraftskostnader inngår direkte personalkostnader som blant annet lønn og honorarer og indirekte personalkostnader som blant annet sosiale utgifter og opplæringskostnader.

Svært høye arbeidskraftskostnader per årsverk finner vi i hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting som omfatter fonds-, aksje- og forsik-ringsmekling og assurandørvirksomhet med 599 000 kroner. Tilsvarende tall for virksomheter knyttet til olje- og gassutvinning var 564 000 kroner i gjennomsnitt per årsverk. I virksomheter knyttet til forsikring og bank var arbeidskraftskostnadene henholdsvis 436 000 og 370 000 kroner per årsverk.

For industrien var totale arbeidskraftskostnader i gjennomsnitt per årsverk 289 000 kroner. Kostnadene varierer noe innenfor ulike deler av industrien. Høyest er kostnadene i kjemisk industri og oljeraffinering med vel 372000 kroner og i treforedling, forlag og grafisk industri med 359000 kroner. De laveste kostnadene innenfor industrien er i tekstil- og bekledningsindustri med 248 000 kroner, i lær- og lærvareindustri med 246 000 kroner og i møbelindustri med 237000 kroner.

Den laveste arbeidskraftskostnaden per årsverk finner vi i hotell- og res-taurantvirksomhet med 221 000 kroner i gjennomsnitt. Videre hadde bygge- og anleggsvirksomhet en kostnad på 290 000 kroner, samferdsel 292 000 kroner, varehandel 293000 kroner, kraftforsyning 351000 kroner og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 358000 kroner i gjennomsnittlige totale arbeidskraftskostnader per årsverk.

Direkte personalkostnader
Samlet for alle virksomhetene i undersøkelsen utgjorde de direkte personalkostnadene 81 prosent av gjennomsnittlige totale arbeidskraftskostnader per årsverk. Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mer.

Blant de direkte kostnadene finner vi med andre ord også lønn for ikke-arbeidet tid. Dette omfatter lønn under sykdom, lønn under ulike permisjoner og utgifter for ekstra fridager. Lønn for ikke-arbeidet tid per årsverk varierer fra vel 10 000 kroner i kraftforsyning og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, vel 6000 kroner i industri og bygge- og anleggsvirksomhet til mellom 3 000 og 4 000 kroner i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og samferdsel.

Indirekte personalkostnader
De indirekte personalkostnadene omfatter naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift, andre avgifter og opplæringskostnader.

Størrelsen på noen av de indirekte personalkostnadene er knyttet til de direkte personalkostnadene. Dette betyr at enkelte av de indirekte kostnadene, som for eksempel arbeidsgiveravgiften og noen pensjonsordninger er høyere desto høyere de direkte personalkostnadene er.

De indirekte personalkostnadene per årsverk utgjorde vel 19 prosent av samlede arbeidskraftskostnader for alle virksomheter eller 57 300 kroner. Det er relativt små variasjoner mellom næringene. Høyest andel finner vi i finanstjenester med 24 prosent eller 101 200 kroner i gjennomsnitt per årsverk, mens i olje- og gassutvinning og bergverk var kostnadene 90 300 kroner eller 21 prosent av samlede arbeidskraftskostnader. I kraftforsyning og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift utgjorde de indirekte personalkostnadene vel 21 prosent av samlede arbeidskraftskostnader, eller vel 76 000 kroner. Bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel finner vi med en andel på om lag 20 prosent eller henholdsvis 56 000 og 58 200 kroner, industri med en andel på 18 prosent eller 52 200 kroner, mens i samferdsel og hotell- og restaurantvirksomhet var andelen om lag 17 prosent som tilsvarer henholdsvis 50500 og 37 300 kroner.

En gruppering etter antall årsverk i foretakene viser at de gjennomsnittlige indirekte personalkostnadene per årsverk øker med antall årsverk i virksomheten.

Om statistikken
Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg av foretak i olje- og gassutvinning og bergverk, industri, kraftforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. Undersøkelsen dekker ikke offentlig forvaltning, primærnæringene og næringsområdene undervisning, helsetjenester, sosiale og personlige tjenester. På grunnlag av utvalget beregnes gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader for alle foretak i næringsområdene. Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en oversikt over virksomhetenes totale kostnader ved å sysselsette arbeidskraft.

Undersøkelsen er gjennomført for inntektsåret 1996 og omfatter opplysninger fra 3 039 foretak med ti eller flere ansatte. Til sammen sysselsette 338 515 årsverk. Antall årsverk er beregnet ut fra oppgitt antall heltidsansatte og antall deltidsansatte omregnet til hele årsverk, her 1 950 timer som tilsvarer et årsverk. Statistikken omfatter alle ansatte uavhengig av arbeidsoppgaver. Til sammenligning viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet i underkant av 950 000 sysselsatte normalårsverk for lønnstakere i nevnte næringsområder totalt.

Slik defineres arbeidskraftskostnader

Totale arbeidskraftskostnader omfatter direkte og indirekte personalkostnader.

Direkte personalkostnader omfatter lønn og honorarer med mer. Opplysningene er hentet fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), kode 111A, og var forhåndstrykte på skjema ved utsendelse. Posten inneholder utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse, blant annet godtgjørelse som medlem av styre, feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelse og opsjonsytelser ved innløsing eller salg av opsjoner i arbeidsforhold (kontantytelse). All lønn for ikke-arbeidet tid er inkludert, men i spesifiseringer av lønn for ikke-arbeidet tid er ikke feriepenger og lønn for bevegelige helligdager inkludert. I begrepet lønn for ikke-arbeidet tid inngår lønn under sykdom, lønn for ulike permisjoner og utgifter til ekstra fridager. Foretakene i undersøkelsen har foretatt korreksjoner der forhåndstrykte opplysninger har vært i uoverensstemmelse med foretakets egne tall.

Indirekte personalkostnader inneholder naturalytelser, kostnader til helse, - miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale utgifter, opplæringskostnader og arbeidsgiveravgift. Naturalytelser består blant annet av kostnader i forbindelse med fri bil og bilgodtgjørelse, fri telefon, fri avis, ulike velferdstiltak og trekkpliktige natural-ytelser. Trekkpliktige naturalytelser er hentet fra LTO, kode 112A, som blant annet inneholder gruppelivsforsikringspremie, fri kost og losji, bompenge- eller månedskort betalt av arbeidsgiver, fri strøm, fri bolig, feriereiser betalt av arbeidsgiver og fordel ved arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn. Helse, miljø og sikkerhet inneholder kostnader ved bedriftshelsetjeneste og kostnader til ulike miljø- og vernetiltak som er til ansattes gode. Sosiale utgifter består av utgifter til ulike forsikringer, som for eksempel yrkesskadeforsikring og ulykkesforsikring og trygde- og pensjonsordninger. Opplæringskostnader omfatter blant annet deltakelse på eksterne kurs og videreutdanning betalt av arbeidsgiver, kostnader ved drift av egen skole og egne kurs, lærlinger, rekrutteringskostnader og kostnader knyttet til opplæring av nyansatte.

Ny statistikk
Lønnsstatistikk. Arbeidskraftskost-nader, 1996.
Statistikken lages hvert fjerde år og utgis i Ukens statistikk. Dette er første årgang. Mer informasjon: Thomas.Hagen@ssb.no, tlf. 62 88 51 72, eller Knut.Hakon.Grini@ssb.no, tlf. 62 88 54 44.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 45, 1998 [an error occurred while processing this directive]