[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 45, 1998

Avfallsregnskap for metaller, 1992-1996:

Over 700 000 tonn metall-avfall i 1996


I 1996 ble det registrert i overkant av 700 000 tonn metallavfall i Norge. Dette er en økning på nesten 200 000 tonn fra 1992. Nye beregninger tyder imidlertid på at faktisk avfallsmengde kan være opptil tre til fire ganger høyere.
Mesteparten av metallavfallet kommer fra industri, privathusholdninger og tjenesteytende næringer. Tallene er foreløpige og kan bli revidert ved senere oppdateringer av metallavfallsregnskapet.

Høyere anslått avfallsmengde
Metallavfallsmengden i Norge er anslått på to ulike måter: Den ene ved hjelp av eksisterende avfallsstatistikk, den andre ved hjelp av statistikk over importerte, eksporterte og produserte metallholdige varer. Ifølge tilgjengelig avfallsstatistikk ble det registrert i overkant av 700 000 tonn avfall i Norge i 1996, men beregninger av tilført metall til samfunnet over tid tyder derimot på at de faktisk genererte mengdene metallavfall er tre til fire ganger høyere. Denne anslåtte mengden kalles heretter for teoretisk avfallsmengde.

Flere årsaker kan ligge bak forskjellen mellom registrert og teoretisk avfallsmengde. For det første er flere næringer dårlig dekket av avfallsstatistikk. For det andre er det grunn til å tro at en del av avfallet som oppstår aldri havner i avfallssystemet. For det tredje kan produktlevetidene være underestimert ved beregningen av teoretisk avfallsmengde. Videre "forsvinner" utvilsomt en del metall ved korrosjon. Begge beregningsmetodene viser imidlertid en stigende tendens fra 1992 til 1996. Denne tendensen er for en stor del et resultat av den økte tilførselen av metall på 60-, 70- og 80-tallet.

Mest fra industrien
De viktigste kildene til metallavfall i Norge er industri, privathusholdninger og tjenesteytende næringer. Mesteparten av metallavfallet fra tjenesteytende næringer utgjøres av utrangerte transportmidler. De registrerte metallavfallsmengdene varierer særlig for to av samfunnssektorene i perioden: Den forholdsvis store variasjonen i mengdene fra tjenesteytende næringer skyldes nesten utelukkende eksport av skip for opphogging. Mengden metallavfall fra privathusholdningene stiger fra 1995 til 1996. Denne økningen skyldes for en stor del økningen i vrakede biler som følge av forhøyet vrakpant dette året.

70 prosent materialgjenvinnes
Mesteparten, rundt 70 prosent, av det registrerte metallavfallet går til materialgjenvinning. En del av dette eksporteres før det faktisk gjenvinnes. Det estimeres at i overkant av 20 prosent av det registrerte metallavfallet deponeres. Noe av dette kan være deponert midlertidig i påvente av materialgjenvinning. Av samfunnssektorene er det industrien som materialgjenvinner størst andel av sitt metallavfall (93 prosent i 1996).

Rør og transportmidler viktigst
Den teoretiske avfallsmengden er fordelt på avfallsregnskapets produktkategorier. Den største produktgruppen er rør og andre produkter. Denne kategorien inneholder produkter som det har vært vanskelig å klassifisere entydig til noen av produktkategoriene. Ser vi bort fra denne gruppen, er transportmidler, skip og store konstruksjoner, maskiner og verktøy og elektriske og elektroniske produkter de produktgruppene som genererer mest metallavfall. Alle produktgruppene genererer økende mengder avfall i perioden, bortsett fra emballasje, som ble estimert å generere 40 000 tonn i 1996 mot 47000 tonn i 1990.

Om statistikken
Tallene er hentet fra beregninger i Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap. Formålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over alle avfallsmengder i Norge. Dette blir gjort ved å sammenstille ulike grunnlagsdata i et system hvor alt avfall beskrives etter fire kjennetegn: materialtype, produkttype, opprinnelse (samfunnssektor) og behandling.

Beregningene i avfallsregnskapet blir gjort med utgangspunkt i en rekke ulike datakilder. Eksisterende avfallsstatistikk blir brukt, men slik statistikk er ofte mangelfull. En annen tilnærmingsmåte er å beregne den teoretiske avfallsmengden ut i fra statistikk over import, eksport og produksjon av varer.

Tallene er beheftet med stor usikkerhet. Dette kommer til uttrykk blant annet i den statistiske feilen, som varierer fra 50 000 til 150 000 tonn, eller fra 10 til 25 prosent. Denne feilen skyldes avvik mellom mengder oppgitt sendt til materialgjenvinning fra næringene, og statistikk over de mengder metallskrap som faktisk har blitt gjenvunnet. Feilen kan skyldes at det går noe tid fra avfallet sendes til materialgjenvinning til det blir omsmeltet. Noe kan også skyldes at importert metallskrap kan være inkludert i tallene, selv om dette i utgangspunktet skal være holdt utenfor statistikken.

Forskjellen i mengdenivå mellom de to metodene illustrerer også stor usikkerhet i tallene. Tallene skal derfor brukes med forsiktighet.

Avfallsregnskapet er under utvikling i Statistisk sentralbyrå. Arbeidet er slik lagt opp at metodene stadig vil raffineres ved nye oppdateringer. Dette vil kunne føre til revisjon av historiske tall. Tallene skal derfor betraktes som foreløpige. Hittil er laget regnskaper for papir, våtorganisk avfall, glass og metaller. Avfallsregnskap for tre og plast er under utarbeiding. Målsettingen er å oppdatere beregningene jevnlig.

[Figur 3]

Figur 3: Registrert og teoretisk mengde metallavfall i Norge. 1992-1996. Tonn


[Figur 4]

Figur 4: Registrert metallavfall fordelt på opprinnelse. 1992-1996. Tonn


[Figur 5]

Figur 5: Teoretisk avfallsmengde fordelt på produkttyper. 1996. Prosent


Ny statistikk
Avfallsregnskap for metaller, 1992-1996.
Metoder og tidligere beregninger for avfallsregnskapet generelt finnes i rapporten: «Avfallsregnskap for Norge - Prinsipper og metoder. Resultater for papir og glass» (97/12). Mer informasjont: Oystein.Skullerud@ssb.no, tlf. 62 88 52 29, eller Olav.Skogesal@ssb.no, tlf. 62 88 51 65.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 45, 1998 [an error occurred while processing this directive]