[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 5, 1998

Skattestatistikk, 1996. Skatteoppgjøret:

Stadig færre får restskatt


Siden 1993 har antall personer med restskatt gått ned med mer enn 20 prosent. I fjor fikk 793000 personer utlignet restskatt. Gjennomsnittlig restskatt for disse personene utgjorde drøye 10 000 kroner.
Mens stadig færre får restskatt, øker gjennomsnittlig ilignet beløp. Fra ligningsåret 1993 til 1996 økte gjennomsnittlig restskatt for personer 17 år og over fra 8 800 til 10 000 kroner, en økning på 14 prosent. Samlet restskatt har sunket med 8,9 prosent i denne perioden. I fjor utgjorde samlet restskatt nærmere 8 milliarder kroner.

Flere med tilgodebeløp
For personer med tilgodebeløp etter skatteoppgjøret har både antall og beløp økt de siste årene. Fra 1993 økte antallet med over 15 prosent, til 2245000 personer i 1996. I gjennomsnitt fikk de som hadde betalt inn for mye i skatt tilbake 5 800 kroner i fjor, en økning på 5,7 prosent fra året før. Samlet tilgodebeløp var på over 13 milliarder kroner i fjor. 512 000 personer klarte å komme helt i balanse ved det siste skatteoppgjøret.

24 000 leverte selvangivelsen for sent
Forsinkelsesavgift er ligningsmyndighetenes straffereaksjon overfor skattepliktige som overskrider tidsfristen for levering av selvangivelsen. Avgiften beregnes på grunnlag av den samlede skattepliktige nettoformue og alminnelig inntekt. I fjor ble 24000 personer straffet med en forsinkelsesavgift på gjennomsnittlig 1 365 kroner. Dette er en økning på hele 16,5 prosent i antall personer fra året før.

De som unnlater å levere selvangivelsen, eller gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene, kan bli ilagt en tilleggsskatt. Som hovedregel er satsen for tilleggsskatt 30 prosent av den samlede skatt som fastsettes ved ligningen. I alt ble 24 700 personer ilagt tilleggsskatt i fjor, en økning på 7,6 prosent fra året før. I gjennomsnitt måtte disse betale 10 900 kroner i tilleggsskatt til statskassen. Siden 1991 har forsinkelsesavgift og tilleggsskatt bidratt med om lag 1,7 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter.

Om statistikken
Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige skattytere, og omfatter ligningsresultater som ble lagt ut fra og med høsten 1992 til og med høsten 1997. Årstall i tabeller og figurer relaterer seg til de enkelte ligningsår.

De skattepliktige er delt inn i følgende tre grupper:

1. De som får restskatt

2. De som har penger til gode

3. De som kommer ut i balanse

Som personer med restskatt regnes alle som har restskatt over minstegrensen for innkreving (300 kroner). Til gruppe 2 regnes alle som faktisk får tilgodebeløp utbetalt (har til gode mer enn 20 kroner). De som kommer ut i balanse befinner seg i intervallet mellom disse beløpsgrensene.

Den statistiske enheten er det enkelte individ. Statistikken omfatter personer 17 år og over.

[Figur 8]

Figur 8: Gjennomsnittlig restskatt og gjennomsnittlig tilgodebeløp. Hele landet. 1991-1996. Kroner


[Figur 9]

Figur 9: Antall personer 17 år og over med forsinkelsesavgift og tilleggsskatt. Hele landet. 1991-1996


Tabeller

* Tabell 5-1: Antall personer 17 år og over med henholdsvis restskatt og til gode. Sum restskatt og sum til gode. Gjennomsnittlig restskatt og gjennomsnittlig til- godebeløp. Hele landet. 1991-1996

* Tabell 5-2: Antall personer 17 år og over med henholdsvis forsinkelsesavgift og tilleggsskatt. Sum forsinkelsesavgift og sum tilleggsskatt. Gjennomsnittlig forsinkelsesavgift og gjennomsnittlig tilleggsskatt. Hele landet. 1991-1996


Ny statistikk

Skattestatistikk, 1996. Skatteoppgjøret.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon: Erik Breivik, tlf. 62 88 52 44, e-post: eib@ssb.no, eller Mads Ivar Kirkeberg, tlf. 62 88 52 45, e-post: mik@ssb.no.

Tabellregister


Ukens statistikk nr. 5, 1998