Bedre enn ventet for kommunene

Regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner viser at kommuneforvaltningen endte opp med et underskudd før lånetransaksjoner på nær 1 milliard kroner i 1996. Dette er 1,6 milliarder bedre enn i forhold til tidligere tall som er basert på foreløpige regnskapstall for et utvalg kommuner. I forhold til 1995 har kommuneforvaltningen en resultatforverring på om lag 0,5milliard kroner.

Kommuneforvaltningens totale inntekter økte med 6,6 milliarder kroner til 157,7 milliarder kroner fra 1995 til 1996, en vekst på 4,4 prosent. Det største bidraget til økningen kommer fra skatteinntektene. Samlet sett fikk kommuner og fylkeskommuner økte skatteinntekter på nær 5 milliarder kroner. Den økte skatteinngangen må blant annet ses i sammenheng med økt sysselsetting i 1996. Gebyrene har også hatt en økning fra 24,0 til 25,6 milliarder kroner. Det er en vekst på 6,5 prosent.

De korrigerte utgiftstallene (se egen artikkel om særskilte forhold) viser en vekst på 5 prosent eller en økning på om lag 7 milliarder kroner. Særlig skyldes utgiftsveksten økte lønnsutgifter med 7,5 prosent eller 7 milliarder kroner.

Det er helsesektoren som har hatt den største lønnsutgiftsøkningen. I denne sektoren har lønnsutgiftene økt med 9,5 prosent eller 3,1 milliarder kroner. Noe av de økte lønnsutgiftene i denne sektoren kan forklares ved lønnsoppgjøret til legene i fjor.

Undervisningssektoren og generelle velferdstjenester har hatt enn vekst i lønnsutbetalinger på henholdsvis 6,8 og 9,3 prosent.

Differansen mellom løpende inntekter og utgifter, det vil si sparingen, viser en nedgang på 1,2 milliarder kroner i forhold til 1995. Det gir en nedgang på om lag 15 prosent.

Bruttoinvesteringer
Bruttoinvesteringene har i 1995 og 1996 vært sterkt påvirket av grunnskolereformen. I 1996 utgjorde bruttoinvesteringene 10,7 prosent av de totale inntektene, og vi må tilbake til 1991 for å finne en tilsvarende andel.

Nettofinansinvesteringer
Nettofinansinvesteringer, eller underskudd før lånetransaksjoner, er en viktig indikator ved vurdering av utviklingen av kommuneøkonomien.

I 1996 har kommuneforvaltningen hatt større utgiftsvekst enn inntektsvekst. Dette har resultert i at kommuneforvaltningen har fått et underskudd før lånetransaksjoner på 972 millioner kroner. Det er en forverring på 422 millioner kroner fra 1995 til 1996. I forhold til anslaget for 1996 er det korrigerte underskuddet 1,6 milliarder kroner bedre enn forventet. I prosent av totale inntekter ligger det korrigerte underskuddet før lånetransaksjoner på 0,6 prosent.

Kommuneforvaltningens korrigerte underskudd på 972 millioner kroner fordeler seg med et underskudd på 713 millioner kroner for kommunene, og et underskudd på 259 millioner kroner for fylkeskommunene.

Om statistikken
Opplysningene bygger på endelige regnskapstall for årene 1991 til 1996 som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommuner og fylkeskommuner samt felleskommunal virksomhet. I nasjonalregnskapssammenheng beregnes det i tillegg et kapitalslit for kommuneforvaltningen under ett. I nasjonalregnskapssammenheng vil ikke tallene være endelige før kapitalslitet er endelig beregnet.

Figur 9: Overskudd/underskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter. 1991-1996

Figur 10: Bruttoinvesteringer i prosent av totale inntekter. 1991-1996

Ny statistikk

Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art, 1996. Endelige tall.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Rune Bye, tlf. 21 09 45 14, e-post: rby@ssb.no og Irene Arnesen, tlf. 21 09 45 19, e-post: iae@ssb.no.

Tabell

Ukens statistikk nr. 48, 1997