Kraftig prisvekst i kommunale gebyrer

Kommunale gebyrer knyttet til bolig steg med om lag 8 prosent fra januar 1996 til januar 1997. Sør- og vestlandsregionen opplevde den største økningen. Det er først og fremst årsgebyrene for renovasjon og avløp som dominerer prisendringen.

Gjennomsnittlig økning for kommunale gebyrer i perioden januar 1996 til januar 1997 var om lag 8 prosent, mot vel 6 prosent i samme periode i fjor. Til sammenligning steg konsumprisindeksen med 3 prosent fra januar i fjor til januar i år. Med unntak av avløpsgebyrene, steg de kommunale gebyrene mer i år enn i tilsvarende periode i fjor.

Selv om samtlige regiontall viser prisøkning, har et fåtall av kommunene redusert enkelte satser. Dette har blant annet sammenheng med at enkelte kommuner har endret beregningsmåten for årsgebyrene på vann og avløp. Ved at stipulert forbruk nå beregnes etter bruksareal og ikke leieareal, vil en del husholdninger oppleve reduksjon i satsene. I tillegg har enkelte kommuner fjernet fastavgiften på vann og avløp.

Sterk økning på Sør- og Vest-landet
Årsavgiften for renovasjon har hatt den kraftigste veksten siden januar 1996. Økningen ligger på mellom 10 og 13 prosent i alle regioner, bortsett fra Østlandet hvor gebyrene steg med knappe 8 prosent. Innføring av kildesortering og investeringer i nye fyllplasser er faktorer som har bidratt til prisstigningen.

Prisøkningen på avløp er på 7,8 prosent fra januar i fjor til januar i år. Også her ligger veksten betydelig høyere på Sør- og Vestlandet enn i de øvrige regioner. I likhet med renovasjonsgebyrene, har dette sammenheng med en jevn økning i satsene for de fleste kommunene i disse to regionene. I tillegg har en del kommuner redusert subsidieelementet på vann og avløp gjennom å vedta en heving i årsgebyrene utover den generelle prisveksten i samfunnet.

Friskt vann i springen kostet i gjennomsnitt 5,9 prosent mer i år sammenlignet med fjoråret. Økningen var kraftigst for husholdningene på Østlandet, mens forbrukerne i Nord-Norge opplevde en noe mer moderat prisstigning på vel 3 prosent.

Kraftig vekst på 1990-tallet
Årsgebyrene knyttet til bolig har i perioden januar 1990 til januar 1997 steget langt mer enn økningen i konsumprisindeksen, som i samme tidsrom har hatt en vekst på rundt 18 prosent. Oppfølgingen av nordsjøvedtakene har blant annet ført til investeringer i avanserte renseanlegg i den kommunale avløpssektoren. Kostnadene ved dette er i størst mulig grad dekket gjennom en økning i de kommunale avløpsgebyrene, som dermed har hatt den kraftigste veksten i perioden 1990 til 1997. Med unntak av Øst- og Vestlandet, ligger økningen i gebyrene for avløp i samtlige regioner rundt 90 prosent i denne perioden.

Ifølge forskriftene skal prisen på kommunale gebyrer for vann og avløp følge selvkostprinsippet. Dette innebærer at gebyrene kun i begrenset utstrekning kan overstige de reelle kostnadene vedrørende tjenestene. Tidligere har tjenestene vært subsidierte, men vi ser en tendens til at flere kommuner nå bringer prisene på tjenestene opp til selvkostnivå.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrås undersøkelse omfatter de 100 mest folkerike kommunene i landet i tillegg til 22 mindre kommuner. Undersøkelsen dekker tre fjerdedeler av landets befolkning. Alle endringstallene er uveid gjennomsnitt av betalingssatsene i utvalgskommunene. Dataene er hentet fra kommunale gebyrer tilknyttet bolig.

Ny statistikk

Kommunale gebyrer, teknisk, januar 1997.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon: Randi Johannessen, tlf. 21 09 47 30, e-post: raj@ssb.no eller Geir Ormseth, tlf. 21 09 47 22, e-post: geo@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 16, 1997