Varierende utvikling i fangsttallene

Foreløpige tall viser at det i 1996 var svært ulike fangster av en del arter i forhold til året før. Det ble i alt fisket 2,6 millioner tonn i 1996. Dette er 5 prosent mer enn i 1995 og 13 prosent mer enn i 1994. Medregnet skalldyr, skjell og reker var førstehåndsverdien 8,6 milliarder kroner i 1996 mot 8,2 milliarder kroner året før.

For lodde, brisling, kolmule og feitsild var det sterk økning i fangstene. Stor nedgang var det i fangstene av nordsjøsild, makrell, tobis og hestmakrell.Fangsten av torsk har vist svak tilbakegang de to siste årene.

Det er tatt 206 000 tonn lodde ved Island, Vest-Grønland og Jan Mayen i 1996. Året før var fangsten på kun 28 000 tonn på grunn av strengere kvotebestemmelser. Lodda har de siste tre årene vært totalfredet i Barentshavet.

I 1996 ble det tatt 137 000 tonn makrell mot 202 000 tonn i 1995 og 260000 tonn i 1994. Dette er en nedgang på 47 prosent på to år.

Sildefangstene har økt med 10 prosent fra 1995 til 1996. Det ble fisket mest feitsild, hele 697 000 tonn. Dette er 166 000 tonn mer enn året før, mens fangsten av nordsjøsild har gått ned med 93 000 tonn til 57 000 tonn.

Verdimessig er torsk det viktigste fiskeslaget. Mens torsk bare stod for 14 prosent av oppfisket kvantum i 1996, skrev 29 prosent av førstehåndsverdien seg fra dette fiskeslaget.

Figur 11: Oppfisket kvantum fordelt på fiskeslag. 1996

Figur 12: Verdi av fangsten fordelt på fiskeslag. 1996

Ny statistikk

Norges fiskerier, 1996. Foreløpige tall.
Kilde: Fiskeridirektoratet. Statistikken utgis hvert halvår i Ukens statistikk. Mer informasjon: Kristin Halland Bagaas, tlf. 62 88 52 30, e-post: knh@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 12, 1997