![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
Fylkestallene viser store geografiske forskjeller i antall åpnede konkurser. Alle fylkene på Sør- og Østlandet, unntatt Oppland og Vest-Agder, hadde nedgang sammenlignet med året før. Derimot økte antall konkurser i alle fylkene på Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge, unntatt Sogn og Fjordane som hadde en nedgang på 23 prosent. Størst prosentvis økning fikk Nord- og Sør-Trøndelag med henholdsvis 26 og 16 prosent i forhold til året før. Flest konkurser rammet Oslo, hvor det var 676 konkurser. Deretter fulgte Akershus og Sør-Trøndelag med henholdsvis 387 og 279 konkurser.
Det ble åpnet 3 458 konkurser i 1996. Dette er en svak nedgang på 42 sammenlignet med året før. Det er imidlertid store geografiske variasjoner mellom fylkene. Størst prosentvis økning i antall konkurser hadde Nord-Trøndelag med 26 prosent mens Sogn og Fjordane og Buskerud hadde en tilsvarende stor nedgang på henholdsvis 23 og 22 prosent.
Antall foretakskonkurser gikk i 1996 ned med 2 prosent til 3 458, mens personlige konkurser økte med 1 prosent, til 1 263. I de fleste næringer var det nedgang i antall foretakskonkurser. Størst prosentvis nedgang var det i næringen eiendomsdrift mv. med en nedgang på 19 prosent i forhold til året før. Deretter fulgte industri med en nedgang på 18 prosent.
Næringene bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel mv. hadde en økning i antall konkurser med henholdsvis 13 og 7 prosent i forhold til 1995. Flest foretakskonkurser rammet næringen varehandel mv. Det var 881 konkurser i denne næringen. Deretter fulgte hotell- og restaurantbransjen med 307 foretakskonkurser.
Om statistikken
Fra og med 1. januar 1994 er Statistisk sentralbyrås konkursstatistikk basert
på det nye Konkursregisteret i Brønnøysund. Tidligere ble opplysningene hentet
fra konkursregisteret Løsøreregisteret. Tallene fra de to registrene er ikke
direkte sammenlignbare.
Opplysninger om selskapstype, alder og aksjekapital er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Sysselsettingstallene bygger på opplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister.
Fra og med 1. januar 1995 gir materialet fra Brønnøysund muligheter til å identifisere personlige konkurser. Disse var tidligere delvis inkludert i gruppen uoppgitt næring og delvis var de næringsfordelte. Personlige konkurser omfatter åpnede konkurser for personlig næringsdrivende og lønnstakere. I praksis betyr dette at dersom konkursdebitor ikke er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund, eller dersom den ikke er et enkeltmannsforetak, grupperes den inn under de personlige konkursene. Fra og med 1. januar 1995 oppgis næringsfordeling på to siffer for personlige konkurser fra Brønnøysund. Opplysningene bygger på skifterettens tildeling av næring, og det er knyttet en del usikkerhet til denne. De er derfor presentert i egen tabell.
Endringene fører til at de næringsfordelte konkurser fra og med 1. januar 1995 ikke direkte kan sammenlignes med tidligere perioder.