Energivarene økte med 41 milliarder

Eksporten utgjorde 288 milliarder kroner i perioden fra januar til og med november. Av dette kom 155 milliarder fra eksport av energivarer, som økte med 41 milliarder kroner eller 36 prosent sammenlignet med perioden fra januar til november 1995. Importen kom opp i 202 milliarder, en økning på 10 milliarder, hvorav nær 3 milliarder gjaldt elektrisk kraft.

Eksporten av råolje utgjorde 122 milliarder kroner og øvrige brenselsstoffer 26,4 milliarder. Dette var økninger på henholdsvis 34 og 6 milliarder eller 38 og 26 prosent. I tillegg økte eksporten av motorbensin, dieselolje og lette fyringsoljer med 1,5 milliarder eller 36 prosent til 5,7 milliarder kroner. Råoljen ble eksportert til 17 land, deriblant ett land i det fjerne østen, Taiwan. USA og Frankrike økte sine direkte kjøp av norsk råolje med henholdsvis 70 og 60 prosent. Innen produktområdet øvrige brenselsstoffer kom to tredjedeler av eksportverdien fra naturgass.

Mer energivarer og høyere priser
Det ble i perioden fra januar til og med november 1996 eksportert 125 millioner tonn råolje. Dette er 3 millioner tonn mer enn i hele 1995, og til en gjennomsnittlig fatpris på 130 kroner, sammenlignet med 106 kroner i 1995. Gjennomsnittsprisen per fat i november var 148 kroner.

I perioden fra januar til november 1996 ble det eksportert til sammen 5,7 milliarder liter motorbensin, diesel og lette fyringsoljer. Vi eksporterte 35 prosent mer bilbensin til en gjennomsnittspris på 96 øre per liter, mot 85 øre i samme periode året før. For eksporten av 3,3 milliarder liter diesel og lette fyringsoljer ble det oppnådd en gjennomsnittspris på 104 øre per liter, mot 83 øre året før. Propan inngår i eksporten av råolje og øvrige brenselsstoffer og steg fra 1,6 til 2,2 milliarder kroner, en økning på 34 prosent. Prisen økte med 22 prosent og mengden med 10 prosent.

Innsatsvarer
Eksporten av innsatsvarer er det nest største produktområdet innen norsk eksport gruppert etter anvendelse. Med en verdi på 72 milliarder kroner økte eksporten av innsatsvarer med 2,6 milliarder kroner eller 3,8 prosent sammenlignet med tilsvarende periode året før. Ved utgangen av november var det eksportert papir og papp for 8,1 milliarder kroner, en nedgang på 4,5 prosent. Eksportprisen var 2,9 prosent høyere. Ved utgangen av november var det eksportert aluminium for 12,9 milliarder kroner, en reduksjon på 0,7 milliard. Nedgangen i eksportverdien skyldtes at gjennomsnittsprisen var 14 prosent lavere, mens vi allerede hadde eksportert mer aluminium enn i hele 1995.

Økt eksport av maskiner
Norge eksporterte investeringsvarer for 21 milliarder kroner. Utenom skip og plattformer gav investeringsvarene en eksportinntekt på 14,8 milliarder, en økning på 12,1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1995. Eksporten av kraftmaskiner -utstyr og spesielle industrimaskiner, økte med til sammen 1,6 milliarder kroner eller 33,1 prosent sammenlignet med året før.

Fiskevarer, industrifisk og fiskemel
Eksporten av konsumvarer økte til 27,6 milliarder kroner. Av dette utgjorde matvareeksporten 21,2 milliarder kroner, hvorav fisk og fiskevarer for 19,6 milliarder. Dette var en verdiøkning på 11,8 prosent, mens mengden økte med 14,2 prosent til 1390 000 tonn. I tillegg ble det eksportert til sammen 195 000 tonn fiskemel, industrifisk og fiskeavfall til en verdi av om lag 425 millioner kroner. Disse varene hører inn under eksport av innsatsvarer.

Sesongjustert
Sesongjusterte tall for vareeksporten utenom skip og plattformer økte med 6,7 prosent for perioden fra september til november i år sammenlignet med perioden fra juni til august, mens råolje og naturgass alene økte med 9,5 prosent. Importen av varer utenom skip og plattformer viser en svak økning på 1,3 prosent når vi sammenligner disse periodene. Sammenlignet med oktober viste importen for november en svak nedgang på 0,7 prosent, mens eksporten viste en sterkere økning på 14,5 prosent og for tradisjonelle varer 10,6 prosent.

Økt import fra Sverige
Av den samlede importøkningen på 10,2 milliarder kroner i perioden fra januar til november i 1996, gjaldt 5,3 milliarder økt import fra Sverige, som dermed kom opp i 34,7 milliarder kroner. Økningen fra Sverige gjaldt først og fremst elektrisk kraft, maskiner, kjøretøyer for veg og ferdige varer.

Handelsbalansen
For perioden fra januar til og med november var overskuddet på handelsbalansen med varer på 86,2 milliarder kroner, mot 51,3 milliarder for samme tidsrom året før. Av dette gjaldt 1,0 milliard skip og plattformer i 1996, mot 4,5 milliarder i 1995. Underskuddet for tradisjonelle varer beløp seg til 54,6 milliarder kroner, om lag som for samme periode i 1995, da underskuddet var på 55,4 milliarder.

Om statistikken
Omfang: Alle tall gjelder utenrikshandel med varer. Rente-, stønads- og tjenestebalansen med utlandet inngår i utenriksregnskapet som vil bli publisert senere.

Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og oljeplattformer. Ved eksport, alle varer utenom skip og oljeplattformer, råolje og naturgass.

Eksport av råolje: Råolje som blir ført i rør til Storbritannia blir regnet som eksport til Storbritannia. Om den videre landfordelingen for denne delen av den norske råoljeeksporten, se Månedsstatistikk over utenrikshandelen, tabell 22.

Sesongjusterte serier og trendserier: Sesongjusterte serier for totaltall for inneværende og de to foregående år publiseres i Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Lengre serier og serier for utvalgte varegrupper samt trendserier er tilgjengelig ved henvendelse. Metoden X11ARIMA er benyttet.

Ny statistikk

Utenrikshandelen med varer, november 1996.
Statistikken utgis hver måned Ukens statistikk og i Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Detaljert statistikk er tilgjengelig ved Opplysningstjenesten (kundetjenesten), Utenrikshandel, tlf. 21 09 47 52/53, e-post: gli@ssb.no. Mer informasjon: Anne B. Dahle, tlf. 21 09 47 10, e-post: abd@ssb.no eller Kundetjenesten.

Ukens statistikk nr. 1-2, 1997