Gjelden til utlandet redusert med 26 milliarder

---

For første gang siden 1946 var Norge i fjor i nettofordringsposisjon overfor utlandet. Nettogjelden til utlandet ble redusert med 26 milliarder kroner i løpet av 1995, og ved årsskiftet var våre nettofordringer på utlandet 2 milliarder kroner, eller 0,2 prosent av BNP.

---

Økte nettofordringer på EU
Norges nettofordringer på EU-land økte med 29 milliarder kroner i 1995, fra en nettogjeld på 6 milliarder kroner i 1994 til en nettofordring på 23 milliarder kroner i 1995. De viktigste landene var Frankrike, Tyskland og Sverige, der vi hadde nettofordringer på i alt 51 milliarder kroner. Nettofordringene på de skandinaviske EU-medlemmene Danmark, Sverige og Finland økte med 20 milliarder kroner i løpet av året. Norge har imidlertid en betydelig nettogjeld til EU-landene Storbritannia, Nederland, Belgia og Luxembourg.

Nettogjelden er også stor til land utenfor EU. I løpet av fjoråret økte Norges nettogjeld til Sveits, USA og Japan med i alt 20 milliarder, og var 57 milliarder kroner ved årsskiftet.

Offentlige og private foretak
Offentlige og private foretak hadde ved årsskiftet en nettogjeld til utlandet på 79 milliarder kroner. I løpet av året økte fordringene med 17 milliarder og gjelden med 8 milliarder. Det gav en samlet nedgang i nettogjelden med 9 milliarder kroner i løpet av 1995. Industrinæringene hadde en nettogjeldsnedgang på 2 milliarder. Det samme hadde kraft- og vannforsyning. Oljenæringene hadde den kraftigste nedgangen i nettogjeld i denne gruppen, med 9 milliarder kroner. Selskaper innen post og telekommunikasjon økte derimot sin nettogjeld med 3 milliarder.

De viktigste årsakene til nedgangen i nettogjelden var økte beholdninger av utenlandske aksjer, økte vareford-ringer på utlandet og redusert lånegjeld.

Sterk vekst i beholdningen av utenlandske aksjer
Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av 1995 i alt 54 milliarder kroner. Beholdningene økte med 13 milliarder i løpet av året. De største aksjeinvesteringene var i Storbritannia med 9 milliarder, USA med 8 milliarder, Danmark med 7 milliarder og Frankrike og Sverige med 5 milliarder kroner hver.

Målt i kroner er dette den største økningen som noensinne er registrert. De norske aksjeinvesteringene ble mer enn doblet i Frankrike, og veks-ten i beholdningen av aksjer i Finland og Sverige var også meget sterk.

Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde ved utgangen av 1995 i alt 35 milliarder kroner. Det var en økning på 3 milliarder i løpet av 1995. De viktigste investorland var USA med 8 milliarder og Sverige og Storbritannia med 6 milliarder kroner hver.

Om statistikken
Statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (finanstellingen) bygger på oppgaver som hvert år innhentes fra alle juridiske personer som Statistisk sentralbyrå vet har finansielle mellomværender med utlandet. I finanstellingen er aksjer, ihendehaverobligasjoner og andre verdipapirer vurdert til pålydende verdi. I utenriksregnskapet, som også gir endringstall for Norges nettogjeld til utlandet, benyttes transaksjonsbeløpene for handel med tilsvarende papirer. Dersom transaksjonsbeløpene ved handel i verdipapirer er større enn papirenes pålydende verdi, vil det derfor kunne oppstå til dels betydelige differanser mellom de to statistikkene.

Figur 8: Norges nettofordringer overfor utlandet, fordelt på land og landgrupper. Milliarder kroner

Ny statistikk

Finanstellingen 1995. Fordringer og gjeld overfor utlandet.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og i serien Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Mer informasjon: Leiv Ryalen, tlf. 21 09 45 23, e-post: lry@ssb.no, Kjersti Halvorsrud, tlf. 21 09 45 18, e-post: kbh@ssb.no eller Kjell Hammer, tlf. 21 09 45 13, e-post: klj@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 49, 1996