![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Satsene i kommunale barnehager økte med 2,8 prosent fra januar 1995 til januar i år. For private barnehager sett under ett økte satsene med 2,5 prosent.
Foreldre betalte i gjennomsnitt 2,7 prosent mer for å ha barn i barnehage i januar i år, enn i samme måned i fjor. Betalingssatsene økte mer i kommunale enn i private barnehager. Det er likevel fortsatt billigst å ha barn i de kommunale.
Lavere prisvekst
Selv om prisen for å ha barn i barnehage økte med 2,7 prosent, er dette den
laveste veksten siden 1990. Til sammenligning økte egenbetalingen med 3,9
prosent fra januar 1994 til januar 1995. Etter januar 1992 har prisveks-ten i
kommunale barnehager vært på over 15 prosent - det dobbelte av den generelle
prisstigningen. Foreldre med privat barnehageplass har i samme tidsrom hatt en
økning på noe over 11 prosent.
Ulike priser mellom fylkene
Trøndelagsfylkene har hatt sterkest vekst i de kommunale satsene, fra januar
1995 til samme måned i år. Østlandsområdet og vestlandsfylkene har hatt
sterkest vekst i de private. Satsene har tidligere vært lavere i Trøndelag og
Nord-Norge enn i landet for øvrig, men forskjellene har blitt stadig mindre.
Gjennomsnittlig foreldrebetaling i Trøndelag ligger nå på nivå med
landsgjennomsnittet. I Nord-Norge er økningen i barnehagesatsene mindre enn
gjennomsnittet, og satsene er fortsatt lavere enn ellers i landet.
Utvalg og begreper
Statistisk sentralbyrå kartlegger satser og betalingsbetingelser i barnehager
som en delundersøkelse til konsumprisindeksen. Undersøkelsen er halvårlig og
omfatter 109 kommuner. I utvalgskommunene er alle kommunale og private
barnehager med offentlig støtte (heldags- og halvdagsplasser) undersøkt. I
tillegg dekkes private barnehager uten offentlig støtte (heldagsplasser) i
sentrale deler av landet.