Tabell 7 Energibalanse for Norge. 1998. Enhet: Petajoule = 10 Joule. Endelige tall

7 Energibalanse¹ for Norge. 1998. Enhet: Petajoule = 10¹⁵ Joule. Endelige tall

Total⁶ Kull Koks⁶ Ved, avlut, avfall⁶ Råolje Petroleums-
produkter⁶ Naturgass og annen gass Vannfalls-
energi² Elektri-
sitet Fjern-
varme

1.1. Produksjon av primære energibærere 8 862 9 - 60 6 053 311 1 937 492 - .

2. Import 282 27 29 0 81 115 - - 29 -

3. Eksport 7 915 8 3 0 5 553 607 1 728 - 16 -

4. Bunkers 38 - - - - 38 - - - -

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning) 26 1 0 - 23 3 . - . .

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³ 1 218 29 26 61 605 -217 209 492 13 -

8. Omvandling til andre energibærere 1 143 1 1 5 598 44 0 492 1 -

1.2. Produksjon av sekundære energibærere 1 098 . 7 . . 616 47 - 421 7

9. Forbruk i energisektorene 196 - - - - 8 180 - 8 -

10. Energibærere forbrukt som råstoff 54 . . . - 37 17 - - -

11. Svinn 34 .. .. . .. .. 1 - 32 2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13) 72 -1 1 - 6 28 37 - -1 -

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴ 816 29 30 55 - 283 20 394 5

13.1. Industri og bergverk 323 28 30 31 38 20 175 1

13.2. Transport 190 - - - 188 - 2 -

13.3. Andre sektorer 303 0 0 24 - 58 0 216 4

- -

14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵ 624 23 24 36 - 122 19 - 394 5

14.1. Industri og bergverk 294 23 24 20 32 19 175 1

14.2. Transport 52 - - - 49 - 2 -

14.3. Andre sektorer 277 0 0 16 41 0 216 4

- -

15. Energitap hos forbruker (13-14) 193 6 6 19 161 1 - -

15.1. Industri og bergverk 29 6 6 11 5 1 - -

15.2. Transport 138 - - - 138 - - -

15.3. Andre sektorer 26 0 0 8 17 0 - -

¹ Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.

² Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1997 ble det produsert 116 280 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 419 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 419 PJ*100/85 = 492 PJ.

³ Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.

⁴ Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.

⁵ Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.

⁶ Tallene er endret 30.01.01.


1.1. Produksjon av primære energibærere	8 862	9	-	60	6 053	311	1 937	492	-	.

2. Import	282	27	29	0	81	115	-	-	29	-

3. Eksport	7 915	8	3	0	5 553	607	1 728	-	16	-

4. Bunkers	38	-	-	-	-	38	-	-	-	-

5. Lagerendringer (+ nedgang, - økning)	26	1	0	-	23	3	.	-	.	.

7. Netto innenlands tilgang (1.1+2-3-4+5)³	1 218	29	26	61	605	-217	209	492	13	-

8. Omvandling til andre energibærere	1 143	1	1	5	598	44	0	492	1	-

1.2. Produksjon av sekundære energibærere	1 098	.	7	.	.	616	47	-	421	7

9. Forbruk i energisektorene	196	-	-	-	-	8	180	-	8	-

10. Energibærere forbrukt som råstoff	54	.	.	.	-	37	17	-	-	-

11. Svinn	34	..	..	.	..	..	1	-	32	2

12. Statistiske feil (7-8+1.2-9-10-11-13)	72	-1	1	-	6	28	37	-	-1	-

13. Netto innenlands sluttforbruk⁴	816	29	30	55	-	283	20		394	5
13.1. Industri og bergverk	323	28	30	31		38	20		175	1
13.2. Transport	190	-	-	-		188	-		2	-
13.3. Andre sektorer	303	0	0	24	-	58	0		216	4
						-	-
14. Forbruk som nyttiggjort energi⁵	624	23	24	36	-	122	19	-	394	5
14.1. Industri og bergverk	294	23	24	20		32	19		175	1
14.2. Transport	52	-	-	-		49	-		2	-
14.3. Andre sektorer	277	0	0	16		41	0		216	4
						-	-
15. Energitap hos forbruker (13-14)	193	6	6	19		161	1		-	-
15.1. Industri og bergverk	29	6	6	11		5	1		-	-
15.2. Transport	138	-	-	-		138	-		-	-
15.3. Andre sektorer	26	0	0	8		17	0		-	-

Standardtegn i tabeller

¹	Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen. Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for å veie sammen de ulike energibærerne.
²	Elektrisitet er behandlet som sekundær energibærer. Vannfallsenergien er primær energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene. I 1997 ble det produsert 116 280 GWh i vannkraftstasjonene, noe som tilsvarer 419 PJ. Det antas at 15 prosent av den primære energien går tapt. Beregnet mengde produsert vannfallsenergi (inkl. det som går tapt) blir da 419 PJ*100/85 = 492 PJ.
³	Linje 7 er kalt 'Netto innenlands tilgang' for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen. For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 1.2. 'Produksjon av sekundære energibærer' ikke tatt med i linje 7.
⁴	Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærerne levert til innenlands sluttforbruk. Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne.
⁵	Linje 14 'Forbruk som nyttigjort energi' tar hensyn til at ikke all energi blir nyttigjort i praksis. Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader. Det er anslått bruksvirkningsgrader for henholdsvis industri og bergverk, transport og 'andre forbrukergrupper' for hver energibærer. Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall. Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet. Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag.
⁶	Tallene er endret 30.01.01.