Forskjellen mellom Norge og nabolandene øker

Prisene på mat, drikke og tobakk er stadig oppe i samfunnsdebatten. Både i fjor høst og i EU-debatten for fem år siden var dette et hett tema. I 1994 mente mange at matvareprisene ville utvikle seg forskjellig i Norge i forhold til EU-landene, dersom Norge ikke ble medlem av EU. Denne artikkelen slår fast at prisene på mat, drikke og tobakk økte mer i Norge enn i Sverige, Danmark og Tyskland fra 1994 til 1998.

Av Pål Bakken og Katharina Henriksen

I høst er det fem år siden folkeavstemningen om medlemskap i den Europeiske Union. Har EU-tilhengernes bekymringer vært ubegrunnet, eller har faktisk prisnivået på mat, drikke og tobakk i våre naboland blitt vesentlig lavere i forhold til Norges prisnivå? Hvordan har Sveriges prisnivå endret seg relativt til Norge etter EU-tilslutningen i 1995?

Norge hadde høyest prisnivå i 1994

I 1994 var det svenske prisnivået på mat 8 prosent lavere enn i Norge. Dette viser resultater fra den internasjonale kjøpekraftsundersøkelsen foretatt av EUs sentrale statistikkontor, Eurostat. I 1994 lå merverdiavgiften på matvarer i Sverige på 21 prosent, mens merverdiavgiften i Norge var 22 prosent. Det var også betydelige forskjeller i prisene på drikkevarer og tobakk.
De danske matvareprisene lå på samme nivå som de norske i 1994. Danmark har hatt en merverdiavgift på 25 prosent siden 1992, og dette er en del av forklaringen på Danmarks prisnivå på matvarer. Forskjellen i prisnivået mellom Norge og våre naboland blir mer tydelig når vi ser på drikkevarer og tobakk. Særlig i Danmark og Tyskland var prisene på drikkevarer betydelig lavere enn i Norge. I 1994 måtte norske forbrukere betale om lag 30 prosent mer for drikkevarer enn i Danmark. Deles drikkevarer inn i kategoriene ikke-alkoholholdige drikkevarer og alkoholholdige drikkevarer nyanseres prisforskjellene noe.
I Tyskland var prisnivået på mat nesten 20 prosent lavere enn norsk nivå. Unntaket var fisk. Prisene på drikkevarer og tobakksvarer var begge om lag 50 prosent lavere i Tyskland.

Prisgapet økte i perioden 1994-1998

Det er blitt et større gap i prisnivåene på matvarer, drikkevarer og tobakk mellom Norge og våre naboland fra 1994 til 1998. Dette resultatet gjelder alle matvarer med unntak av fisk. Den største forskjellen i prisnivået var ikke uventet på drikkevarer. Spesielt for alkoholholdige drikkevarer økte forskjellene betydelig.
Med unntak av brød og kornvarer som steg noe i 1996, falt de svenske prisene på alle matvarer sammenlignet med norsk nivå i perioden 1994 til 1998. Kjøttprisene hadde sterkest nedgang, og var i 1998 hele 28 prosent lavere enn i Norge. Den markerte nedgangen i svenske matpriser skyldes at svenske myndigheter reduserte merverdiavgiften på matvarer fra 21 prosent til 12 prosent den 1. januar 1996.
Fram til 1998 var svensk prisnivå på alkoholholdige varer om lag 17 prosent lavere enn i Norge, mens prisforskjellen økte ytterligere til 24 prosent i 1998. Samtidig som den norske kronen har styrket seg i forhold til den svenske, bidro ulik avgiftspolitikk på alkohol til økt nivåforskjell i årene 1996-1998. Sveriges medlemskap i EU fra 1. januar 1995 har bidratt til å senke de svenske alkoholavgiftene. I perioden 1994-1998 økte de norske avgiftene på vin og brennevin med mellom 53 og 87 prosent, og avgiftene på øl med omtrent 20 prosent.
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk har hele tiden vært gunstig å kjøpe for norske forbrukere i Danmark. Prisen på alkoholholdige drikkevarer i 1998 var i gjennomsnitt over 50 prosent dyrere i Norge sammenliknet med Danmark. Prisforskjellen på tobakk var også betydelig. I 1994 betalte norske forbrukere 23 prosent mindre for tobakksvarer i Danmark enn i Norge. I 1998 økte prisdifferansen til over 30 prosent.
Både på matvarer, drikkevarer og tobakk var Tyskland billigst av de landene vi undersøkte. Spesielt for drikkevarer og tobakk var prisene betydelig lavere enn i Norge allerede i 1994, og forskjellene i prisnivå var økt ytterligere fram mot 1998.

Avgiftspolitikk forklarer mye av prisforskjellene

Det finnes flere viktige faktorer som forklarer de relativt store prisnivåforskjellene mellom Norge og våre naboland. En av de viktigste faktorene bak forskjellig utvikling i prisnivået er ulik avgiftspolitikk. Særlig er Norges prisnivå på alkohol og tobakk preget av en forholdsvis sterk avgiftsbelegging, mens det har funnet sted en avgiftsharmonisering innenfor EU. Etableringen av EUs indre marked kan også være med på å forklare et økt prisgap mellom Norge og Sverige, Danmark og Tyskland.

Figur 9: Figur 1: Prisnivåene i Danmark, Sverige og Tyskland i 1994. Norge=100

Pål Bakken
arbeidet tidligere som konsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for økonomiske indikatorer.

Katharina Henriksen
(katharina.henriksen@ssb.no) er konsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for økonomiske indikatorer.

Tabeller

Samfunnsspeilet nr. 6, 1999