"Alle" vil ha kontantstøtte

---

Men det er langt vanskeligere å se at kontantstøtten har gitt foreldrene vesentlig mer tid med barna. På den andre siden har vi ikke sett noen flukt fra barnehagene eller noen oppblomstring av dagmammaer. Det som synes klarest er at kontantstøtten er en ordning som særlig påvirker kvinners hverdag.

---

Våren 1999 mottok foreldrene til 1-2-åringer kontantstøtte for mer enn tre av fire barn. Hele 83 prosent av 1-åringene får kontantstøtte, mens det samme gjelder for 70 prosent av 2-åringene. Kontantstøtten er mer utbredt blant barn der mor eller far har utdanning på ungdomsskole- eller videregående skolenivå, enn blant barn som har en mor eller far med universitets- eller høgskoleutdanning. De samme tendensene ser vi når vi trekker inn fars utdanning.

Nesten alle barn som har mødre med kvelds- eller nattarbeid, mottar kontantstøtte, det samme gjør barn av mødre som jobber deltid. Bare to av tre barn med dagarbeidende mødre kontantstøtte. Andelen barn som mottar kontantstøtte, synker også kraftig når mors ukentlige arbeidstid stiger. Fars arbeidstidsordning og ukentlige arbeidstid har bare i mindre grad betydning her.

Der barnet har to forsørgere med høyst en arbeidsinntekt, får 9 av 10 barn kontantstøtte, mens det samme gjelder for 6 av 10 barn til eneforsørgere i inntektsgivende arbeid. Også eneforsørgere uten arbeidsinntekt mottar sjeldnere kontantstøtte enn familier med to forsørgere og høyst en arbeidsinntekt. Også familier med to forsørgere og to arbeidsinntekter benytter kontantstøtten i mindre grad enn gjennomsnittet.

Bare rundt halvparten av barn i alderen 1-2 år får kontantstøtte i Oslo. I resten av landet er andelene mye høyere.

Hvis man ønsker tilsynsordninger som gir kontantstøtte, bruker man rimeligvis også kontantstøtte i større grad enn hvis man ønsker tilsynsordninger som ikke gir kontantstøtte. Men også mange av dem som helst vil ha barnehage som tilsynsordning, hvis de kunne velge fritt, mottar kontantstøtte.

En stor del av barna (62 prosent) som det mottas kontantstøtte for, blir i hovedsak passet av foreldrene. En betydelig andel av barna det mottas kontantstøtte for har likevel andre hovedtilsynsordninger. Dagmamma/praktikant og kombinasjonsløsninger/andre løsninger er de viktigste. En liten andel på 5 prosent blir i hovedsak passet av slekt. En annen liten andel, 5 prosent, har barnehage som hovedtilsynsordning, noe som vanligvis vil bety at de mottar kontantstøtte i redusert form. Kjennetegnene til barna som mottar kontantstøtte, går i stor grad igjen når vi ser på kjennetegnene til barna som blir passet av foreldrene.

Familier som mottar kontantstøtte og lar barna bli passet av dagmamma kan som oftest karakteriseres ved de motsatte kjennetegn av hva vi fant for familier som passer barna selv. Barn som ikke har søsken under skolealder, har dagmamma eller praktikant som hovedtilsynsordning i større grad enn barn som har søsken under skolealder. Eneforsørgere og familier med to yrkesaktive utearbeidende foreldre benytter også dagmamma/praktikant oftere enn andre familier. Det samme gjelder dersom mor har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.

Bare 43 prosent av barna passes av foreldrene dersom mor har vanlig dagarbeid. 26 prosent av disse barna har dagmamma/praktikant som hovedtilsynsordning. Det er mye høyere enn blant mødre med andre arbeidstidsordninger. Også blant fedre med vanlig dagarbeid passes flere av barna av dagmamma enn når fedrene har andre arbeidstidsordninger. Barn som har mødre som arbeider fulltid, blir i stor grad passet av dagmamma/praktikant. Fedrenes arbeidstid har liten betydning her.

Dersom vi ser barna i 1-2 års alderen under ett, har andelen mødre som bruker barnehage som hovedtilsynsording for sitt yngste barn, faktisk steget noe fra 1998 til 1999 . Barnehagebruken har gått opp fra 23 til 28 prosent i denne perioden, mens bruken av kombinasjonsløsninger har gått ned fra 15 til 6 prosent i samme periode. For de andre tilsynsordningene er tallene stabile. Det er spesielt blant 2-åringene barnehagebruken har økt. For 1-åringene synes barnehagebruken å være temmelig stabil. Kontantstøtten har generelt ikke gitt noen dramatiske utslag på det generelle bildet av hva foreldre benytter som hovedtilsynsordning for barnet sitt. Økningen i bruk av dagmamma/praktikant for 1-åringer er såpass liten at vi ikke kan si at den er signifikant.

For å belyse endringer på individnivå, må vi gå over til å bruke den delen av utvalgene som utgjør de mødrene som har deltatt i undersøkelsen to år på rad. For 1-åringene i 1999, blir fortsatt halvparten av dem som foreldrene i hovedsak passet selv i fjor, passet av foreldrene. En femdel har imidlertid nå begynt i barnehage, og en annen femdel har nå dagmamma/praktikant som hovedtilsynsordning.

Nærmere 60 prosent av 2-åringene i 1999 som i fjor hovedsakelig ble passet av foreldrene, blir fortsatt det, men en firedel har begynt i barnehage og en liten andel, 6 prosent, har nå dagmamma/praktikant som hovedtilsynsordning. Av de som i fjor ble passet av dagmamma/praktikant, er det fortsatt 40 prosent som blir det, mens 15 prosent nå blir passet av foreldrene, og nærmere 40 prosent blir passet i barnehage. Den mest stabile gruppen er barnehagebrukere: Nesten ni av ti barn som hadde denne ordningen i fjor, har det også i år. Vi har lite grunnlag for å hevde at barn som allerede går i barnehage, går til ordninger som gir kontantstøtte. De statlige barnehagesubsidiene har i sterkere grad kommet foreldre med høy utdanning og høyere inntekter til gode, og økte overføringer til barnefamilier gjennom kontantstøtten vil dreie subsidiestrømmen mer i retning av de som ikke nyter godt av barnehagesubsidiene.

Poenget med kontantstøtten var at foreldre skulle få mer tid til barna sine. Vi ser at det i stor grad er mors yrkesaktivitet og kjennetegn ved mors arbeid som har betydning for om man mottar kontantstøtte eller ikke og for hvorvidt man passer barnet sitt selv. I familier som mottar kontantstøtte, reduserer mor til en viss grad arbeidstiden sin. Fedre reduserer i svært liten grad arbeidstiden sin. Familiepolitiske tiltak har vært brukt som insentiver til endringer av familiestrukturen. Innføringen av fedrekvoten er et eksempel på dette. Ut fra funnene fra vår undersøkelse kan kontantstøtten ses på som et tiltak med motsatt virkning.

Hvis trenden med bruk av kontantstøtte fortsetter, vil vi kanskje på sikt se en forskyvning i tidspunktet barn begynner i barnehage. Dette igjen kan få betydning for barnehagedekningen, spesielt tilbudet for de yngste barna. På små steder kan dette føre til at de som faktisk ønsker barnehageplass for sine minste barn på sikt får større problemer med dette.

Figur 13: Andel barn i kontantstøttealder som det mottas kontantstøtte for. Prosent

Figur 14: Andel barn det mottas kontantstøtte for, som blir passet i ulike hovedtilsynsordninger på dagtid. Prosent

Elisabeth Rønning

(Elisabeth.Ronning@ssb.no), er planlegger i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for intervjuundersøkelser.

Tabeller

• Barn i kontantstøttealder. Andel av barn i ulike grupper som foreldre mottar kontantstøtte for. Prosent
• Hovedtilsynsordning for barn 1-2 år i 1998, etter alder. Prosent
• Hovedtilsynsordning for barn 1-2 år i 1999, etter alder. Prosent
• Oversikt over dagmammabruk, alene eller i kombinasjon med andre ordninger, 1998 og 1999. Prosent
• Hovedtilsynsordning i 1999 for 1 år gamle barn, etter hovedtilsynsordning i 1998. Paneldata. Prosent
• Hovedtilsynsordning i 1999 for 2 år gamle barn, etter hovedtilsynsordning i 1998. Paneldata. Prosent

Samfunnsspeilet nr. 5, 1999