Samfunnsspeilet nr. 5, 1999 . Sammendrag

Stadig færre 60-åringer jobber

Menn mellom 60 og 66 år er stadig sjeldnere å se i arbeidslivet, mens utviklingen for kvinner er motsatt. Et nytt og viktig trekk i utviklingen er at ordningen med avtalefestet pensjon er blitt populær. Kvinner og menn med høyere utdanning er gjennomgående de siste til å pensjonere seg.

Av Eva Birkeland

48 prosent av de unge eldre (60-66 år) var yrkesaktive i 1998. 18 år tidligere var den tilsvarende andelen 54 prosent. Det har vært en stadig, men ikke så sterk, nedgang i yrkesaktiviteten i denne aldersgruppen fra år til år. Nedgangen skyldes i sin helhet nedgang i yrkesaktiviteten blant menn. Kvinner har hatt en liten økning. Mens menn hadde nesten dobbelt så høy yrkesaktivitet som kvinner i 1980 med 72 mot 38 prosent, var forskjellen betydelig mindre i 1998 da mennene hadde en yrkesfrekvens på 54 mot kvinnenes 42 prosent. Det er imidlertid fortsatt store kjønns forskjeller i andelen som arbeider heltid.

Yrkesaktiviteten blant middelaldrende kvinner (45-59 år) var i 1998 om lag dobbelt så høy som for kvinner i aldersgruppen 60-66 år, mens forskjellen for menn var noe mindre. Også blant middelaldrende har forskjellen i yrkesaktivitet mellom menn og kvinner blitt mindre gjennom de to siste tiår, men her skyldes den minskende forskjellen at kvinner har økt sin yrkesaktivitet, mens den har vært stabil for menn.

Mens andelen hjemmearbeidende i 60-66-årsgruppen har gått ned fra 28 prosent i 1989 til 14 prosent i 1998, har den gått ned fra 13 til 6 prosent for aldersgruppen 40-59 år i samme periode. Den nedgangen vi har sett for aldersgruppen 40-59 år, vil isolert sett innebære at vi kan forvente ytterligere redusert andel hjemmearbeidende i gruppen 60-66 år i framtiden.

I 1998 var det noen flere menn enn kvinner i aldersgruppen 60-66 år som oppgav i Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) at de var pensjonister. Kvinner hadde en enda lavere andel pensjonister i forhold til menn i 1989. Forskjellen synes dermed å være i ferd med å forsvinne. I aldersgruppen 55-59 år var det relativt flere kvinner enn menn som var pensjonert i 1998. Siden 1989 har det vært en liten nedgang i pensjonistandelen blant menn i denne aldersgruppen, mens det har vært en liten økning blant kvinner.

Etter hvert som de middelaldrende kvinnene blir eldre, har de i langt større grad enn tidligere kvinnegenerasjoner en yrkesaktiv periode bak seg. Dette kan innebære at eldre kvinner i framtiden vil ha en høyere pensjonistandel enn dagens eldre kvinner har. Det er derfor mulig at pensjonistandelen blant kvinner i aldersgruppen 60-66 år i framtiden kan bli like høy eller høyere enn pensjonistandelen blant menn i samme aldersgruppe.

I 1997 var andelen unge eldre (60-66 år) som var sysselsatt dobbelt så høy blant dem med universitets- og høyskoleutdanning som blant dem med grunnskole. Blant dem med videregående utdanning var sysselsettingsandelen en halv gang så høy som blant dem med grunnskole. Andelen uføre var nesten tre ganger så høy blant dem med grunnskole som blant dem med universitets- og høyskoleutdanning. Det er samme tendens blant de middelaldrende (45-59 år).

Det var også betydelige forskjeller etter hvilket fylke de unge eldre bodde i. Sysselsettingsandelen var høyest og uføreandelen lavest i Akershus og Sogn og Fjordane. Lavest sysselsettingsandel og høyest uføreandel fant vi i Finnmark. Andre fylker som har lav sysselsettings- og høy uføreandel er resten av fylkene i Nord-Norge og Østfold.

Gifte menn hadde en sysselsettingsandel på 51 prosent, mens ugifte hadde 30 prosent. Skilte og separerte menn samt enkemenn lå mellom disse. For kvinner ser ekteskapelig status ut til å ha mindre betydning.

Ut fra 1997-data kan det se ut til at sysselsettingsandelen avtar mer fra 62 til 65 år enn på de øvrige alderstrinn. En tilsvarende oppstilling over sysselsettingsandelene i 1992 tyder på at den sterkeste nedgangen i sysselsettingen var fra 64 til 66 år. Dette avspeiler trolig utviklingen i Avtalefestet pensjon (AFP), men utslagene er ikke særlig store.

I 1997 hadde 60-årige menn 25 prosent lavere uføreandel enn 60-årige kvinner, mens forskjellen blant 66-åringene bare var på 5 prosent. Det kan altså se ut til at kvinner blir uførepensjonert på tidligere alderstrinn enn menn, men at andelen som ender opp som uførepensjonert før de går av med alderspensjon, ikke er stort høyere.

Det var relativt få som benyttet seg av AFP-ordningen fra starten i 1989, men i 1997 var det kommet opp i 14 000 personer. Det var om lag 4 prosent av 63-åringene og henholdsvis 8, 13 og 14 prosent av 64-, 65- og 66-åringene som hadde tatt ut AFP dette året.

Yrkesaktiviteten blant 60-åringene har altså avtatt gradvis gjennom de siste 15-20 årene. Vil denne utviklingen fortsette?

Det er flere grunner til at dagens utvikling med synkende yrkesdeltakelse kan tenkes å fortsette:

* Tempoet i arbeidslivet har steget

* AFP-ordningen ser ut til å få stadig økende popularitet

* Det er en internasjonal tendens at land med høye gjennomsnittlige personinntekter har lav arbeidsdeltakelse blant de eldste arbeidstakerne.

* Flere kvinner vil ha bedre pensjonsrettigheter i og med at flere kvinner vil ha vært yrkesaktive.

Men det er også gode grunner til at utviklingen kan flate ut eller reverseres:

* Stadig flere arbeidstakere vil ha en høyere utdanning som de ønsker å fortsette å bruke

* De årskullene med kvinner som nå vil gå inn i 60-årsalderen har et yrkesaktivt liv bak seg, noe som vil innebære at flere vil fortsette å jobbe fordi det tross alt er vanligst å fortsette med det man holder på med.

Figur 1: Andel av befolkningen i arbeidsstyrken, etter alder og kjønn. 1980-1998. Prosent

Figur 2: Kvinner i aldersgruppen 60-66 år, etter aktivitet. 1989-1998. Prosent

Figur 3: Personer 60-66 år, etter status og utdanningsnivå. 1997. Prosent

Figur 4: Personer 60-66 år, etter status og alder. 1997. Prosent

Eva Birkeland

(eva.birkeland@ssb.no) er seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Avdeling for personstatistikk.

Tabeller

Samfunnsspeilet nr. 5, 1999