[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Samfunnsspeilet nr. 3, 1997

Innvandrere og sosialhjelp:

Får mer fordi de trenger mer?


Innvandrere får mer i sosialhjelp enn norske sosialhjelpsklienter, særlig gjelder dette for flyktningene. Denne forskjellen skyldes i all hovedsak at flyktninger og andre innvandrere har lavere inntekter og større familier å forsørge, og derfor trenger større tilskudd. Ser vi på de forskjellige gruppenes inntektssituasjon etter at sosialhjelpen er utbetalt, er det nesten ingen forskjeller mellom nordmenn, flyktninger og andre innvandrere.

Av Eivind Lofthus og Åne Osmunddalen

Når vi sammenlikner variasjoner i sosialhjelpsytelser, vil vi sammenlikne tre hovedgrupper av sosialhjelpsmottakere: Norske familier, flyktningfamilier og andre innvandrerfamilier. Innvandrer er definert som en person med to utenlandsfødte foreldre. I det vi her kaller en innvandrerfamilie har alle medlemmene to utenlandsfødte foreldre. Vi skiller mellom innvandrere som er innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag eller midlertidig kollektiv beskyttelse («flyktninger»), og innvandrere som har kommet til landet av andre grunner («andre innvandrere»). Dersom minst én person i en familie er registrert som flyktning, vil familien bli definert som flyktningfamilie.

Sosialhjelpsstatistikken skiller ikke mellom utbetalinger som gis i forbindelse med etablering og bosetting i kommunene og utbetalinger til ordinært livsopphold. I en sammenlikning av ytelsesnivået mellom norske familier og flyktningfamilier vil dette utgjøre en betydelig feilkilde, fordi økonomisk tilskudd fra sosialkontoret til bosetting av flyktninger er en helt særegen engangsytelse. Vi har derfor etter en skjønnsmessig vurdering av materialet kun tatt med flyktningfamilier som ble bosatt i Norge før 1991, når vi i denne undersøkelsen sammenlikner sosialhjelpsytelsene i 1993.

Den gjennomsnittlige årlige utbetalingen av sosialhjelp pr. familie som mottok sosialhjelp var i 1993 21 600 kroner. Det er store forskjeller mellom gruppene i utbetalingsnivå pr. familie. Norske familier mottar minst, mens flyktningfamilier mottar mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet. Andre innvandrerfamilier ligger omtrent midt mellom disse gruppene. Gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling til norske familier utgjorde 20 prosent av gjennomsnittlig disponibel inntekt. Den tilsvarende andelen blant flyktningfamilier var 42 prosent og blant andre innvandrerfamilier 30 prosent. Sosialhjelpsbidraget utgjør derfor et vesentlig tilskudd til familieinntekten, spesielt for flyktningfamilier.

Ved å sammenlikne månedlige ytelser får vi et bedre mål for forskjeller i stønadsnivå, fordi vi da tar hensyn til at familienes stønadslengde er ulik. Den månedlige sosialhjelpsytelsen til flyktningfamilier ligger gjennomsnittlig 50 prosent høyere enn blant norske familier. Det kan tenkes at årsaken til dette ligger i en systematisk forskjellsbehandling i favør av innvandrerfamiliene, men forklaringen kan like gjerne ligge i at gruppene har ulike behov for sosialhjelp. Undersøkelsen viser at lav inntekt i gjennomsnitt medfører mer utbetalt sosialhjelp. Det samme gjelder høye boutgifter. Sosialhjelpsmottakere som bor i Oslo, har lang stønadstid eller har store familier, har gjennomsnittlig høyere sosialhjelpsytelser enn de som bor utenfor Oslo, har kort stønadstid eller har små familier.

Sammenlikner vi sammensetningen av flyktningfamilier som mottok sosialhjelp med norske familier som mottok sosialhjelp, er inntekts- og utgiftsforholdene klart minst gunstige blant flyktningfamiliene. Innvandrerfamilier uten flyktningbakgrunn plasserer seg midt på treet i forhold til de to andre gruppene. For å undersøke om disse forskjellene i behov og ressurser kan forklare forskjellene i stønadsnivå, sammenliknet vi først familienes disponible inntekt pr. forbruksenhet før og etter tildeling av sosialhjelp. Deretter gjennomførte vi en multivariat analyse for å belyse nærmere betydningen av om familien hadde flyktning eller innvandrerbakgrunn.

Ser vi på gjennomsnittsbeløpene for disponibel inntekt før tildeling av sosialhjelp, har norske familier knapt 19 000 kroner mer i inntekt pr. forbruksenhet. Denne forskjellen blir redusert til i underkant av 3 000 kroner etter at sosialhjelp er tildelt.

Men utjevning utelukker ikke forskjellsbehandling. Likebehandling betyr at like tilfeller skal behandles likt. Familier med samme tilgang på ressurser eller inntekter før tildeling av sosialhjelp og med samme forsørgelsesbyrde, skal tildeles like store sosialhjelpsytelser slik at deres inntekt pr. forbruksenhet etter sosialhjelp også er på samme nivå. Vi har sammenliknet familier med inntekt før tildelt sosialhjelp under 20 000 kroner, med familier med inntekt mellom 20 000 og 40 000 kroner osv. Her finner vi at flyktningfamiliene har høyere disponibel inntekt pr. forbruksenhet etter at sosialhjelp er tildelt enn norske familier innenfor alle inntektsintervaller vi har valgt. Også innvandrerfamilier uten flyktningbakgrunn har noe høyere inntekt etter sosialhjelp enn norske familier, men forskjellene er her mindre. Grunnen til at flyktningfamilier og andre innvandrerfamilier likevel kommer noe dårligere ut i gjennomsnittsinntekt enn norske familier, er at innvandrerfamiliene har en større andel familier innenfor de laveste inntektsintervallene.

I disse siste sammenlikningene tar vi kun hensyn til inntekt og familiestørrelse. Det er derfor grunn til å understreke at forskjellene vi finner i inntekt inkludert sosialhjelp, kan skyldes forskjeller mellom gruppene i boutgifter, bosted, stønadslengde e.l.

Fortolkningen av funnene i den multivariate undersøkelsen gir rom for usikkerhet. Når vi sammenlikner norske familier og flyktningfamilier har innvandringsbakgrunn en svak, men signifikant effekt. Vi finner derimot ingen signifikant effekt på sosialhjelpsnivået når vi sammenlikner innvandrerfamilier uten flyktningbakgrunn med norske familier. Vi kan ikke svare entydig på hva grunnen kan være til at vi finner en noe større sannsynlighet for at familier med flyktningbakgrunn har mottatt sosialhjelpsytelser over gjennomsnittet, enn hva tilfellet er for norske familier. Det kan skyldes den særegne utformingen som sosialhjelpssystemet har fått for flyktningfamiliene både hva gjelder organisering og finansiering. Det kan også skyldes at flyktninger har et reelt behov for høyere ytelser, uten at vi har greid å fange dette opp med våre registeropplysninger.

Vi kan heller ikke utelukke at effekten av flyktningbakgrunn kan skyldes forskjellsbehandling eller forfordeling. Muligheten for dette svekkes imidlertid, siden sannsynligheten for sosialhjelpsutbetalinger over gjennomsnittet for innvandrerfamilier uten flyktningbakgrunn ikke er signifikant større enn for norske familier. Om det foreligger forskjellsbehandling mellom innvandrere og nordmenn, ville vi forvente at denne gjelder uavhengig av om innvandrerne er flyktninger eller ikke.

[Figur 1]

Figur 1: Disponibel inntekt pr. forbruksenhet før og etter tildeling av sosialhjelp. 1993


[Figur 2]

Figur 2: Disponibel inntekt pr. forbruksenhet før og etter tildeling av sosialhjelp. Alternativ forbruksvekt. 1993


Tabeller

* Tabell 1: Gjennomsnittlig disponibel inntekt og gjennomsnittlig sosialhjelpsytelse pr. år pr. familie som mottok sosialhjelp. 1993

* Tabell 2: Gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp pr. måned pr. familie som mottok sosialhjelp. 1993


* Tabell 3: Familier som mottok sosialhjelp i 1993. Utvalgte kjennemerker


* Tabell 4: Gjennomsnittlig disponibel inntekt pr. forbruksenhet etter tildeling av sosialhjelp, inndelt etter inntekt pr. forbruksenhet før tildeling av sosialhjelp. 1993


* Tabell 5: Effekten av forskjellige kjennemerker ved familiene som påvirker sjansen for å ha mottatt månedlige sosialhjelpsytelser over gjennomsnittet. Multippel logistisk regresjon


Eivind Lofthus (elo@ssb.no) er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk.

Åne Osmunddalen (aos@ssb.no) er førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk.


Samfunnsspeilet nr. 3, 1997