Sentrale verdier endrer seg sakte

Nordmenn er blitt noe mindre opptatt av religiøse dogmer, og troen på Gud betyr mindre for dem. Men den svekkete religiøsiteten gjelder ikke for de yngre aldersgruppene. Vår personlige moral er blitt mer liberal: Vi er mindre fordømmende overfor fenomener som homoseksualitet, skilsmisser, dødshjelp eller prostitusjon. Men samfunnsmoralen, inkludert skattemoralen, har ikke blitt oppmyket i løpet av de nær 15 årene undersøkelsen omfatter.

Ola Listhaug

Verdier uttrykker folks oppfatninger om de mål man bør realisere på forskjellige områder av livet. Verdier virker til å motivere mennesker når de handler, og handlingene deres kan spenne over alt fra politiske valg til kjøp av dagligvarer. Holdninger blir sett på som mer konkrete og spesifikke. Verdier er mer stabile enn holdninger, og vi tenker oss at verdiene bare forandres sakte, mens holdningene vil forandre seg i større grad. Med data fra Verdiundersøkelsen presenterer noen funn som kan si noe om utviklingen av religiøsitet, moral og familieverdier fra 1982 til 1996.Vi vil se på utviklingen i tre forhold som angår den enkeltes forhold til religion: Troen på dogmer, hvor viktig Gud er i ens liv og om en regner seg som en religiøs person eller ikke. I Verdiundersøkelsen er det listet opp et sett av tradisjonelle dogmer som inngår i kristendommen, men som også har klar relevans for andre religioner.

Vi merker oss to hovedtrekk. For det første er rangeringen av dogmene relativt lik på de tre tidspunktene. Det er flest som oppgir at de tror på Gud, og det er færrest som tror på helvete. Det andre funnet, som interesserer oss mest her, er at andelen som oppgav at de tror var høyest i 1982 og lavere ved de to andre tidspunktene. Nedgangen var størst fra 1982 til 1990. Fra 1990 til 1996 var det en svak økning, men slik at nivået i 1996 lå lavere enn i 1982. Dataene er basert på prosentandelen som sier at de tror når vi utelukker personer som sier at de ikke vet. En analyse der vi inkluderer gruppen som er registrert uten et klart svar i prosentueringsgrunnlaget, gav en større grad av stabilitet i andelen som tror fra 1982 til 1996. Andelen som sier at de ikke tror øker. Dette kan antyde at tvilere har beveget seg i retning av å ikke tro på de aktuelle dogmene.

Troen på de forskjellige dogmer hører til på samme dimensjon av religiøsiteten. Vi kan derfor sammenfatte opplysningene i en indeks som summerer antallet dogmer som den enkelte tror på: Mens den norske befolkningen i 1982 gjennomsnittlig trodde på 3,2 dogmer av totalt 6, falt dette til 2,7 i 1990 for så å stige til 2,8 i 1996. Det samme mønsteret finne vi også for hvordan man vurderer Guds betydning for eget liv. Dette blir vurdert på en skala fra 1 (ingen betydning) til 10 (svært viktig). Gjennomsnittet falt fra 5,2 til 4,6 fra 1982 til 1990, for så å stige marginalt til 4,7 i 1996. Troen på dogmer og vurderingen av Guds betydning i eget liv varierer med kjønn, alder og utdanning. Religiøsiteten er sterkest blant kvinner, hos de eldre og blant personer med lav utdanning. Utviklingen mot svekket religiøsitet er ikke like jevn i alle gruppene. Den yngste aldersgruppen (18-24 år) viser ikke nedgang verken i troen på dogmer eller i vurdering av hvor viktig Gud er i eget liv. Også for aldersgruppen 25-44 år er det tilnærmet stabilitet for de to indikatorene på religiøsitet. For de to eldste aldersgruppene, og særlig for den eldste gruppen (67-79 år), ser vi en svekkelse av religiøsiteten. Samlet betyr det at sammenhengen mellom alder og religiøsitet var svakere i 1996 enn i 1982.

Verdiundersøkelsen inneholder også et spørsmål der vi spør om en regner seg som en religiøs person. I dette spørsmålet er ikke religiøsitet knyttet til bestemte dogmer eller til et begrep om Gud. Har det skjedd en svekkelse av religiøsiteten i den norske befolkning når vi ser på en slik åpnere indikator? Ved de tre tidspunktene deler det norske folk seg i omtrent to like store deler som ser på seg selv som henholdsvis religiøs eller ikke religiøs, og en meget liten gruppe som regner seg som overbeviste ateister. Hvis vi lister opp prosenttallene i rekkefølgen: «Religiøs person», «ikke religiøs person» og «overbevist ateist», er fordelingene: for 1982: 48, 49 og 3, for 1990: 48, 50 og 3 og for 1996: 47, 49 og 4. Det er vel vanskelig å tenke seg at vi kan komme særlig nærmere et stabilt mønster. Vi finner en svak nedgang i religiøsitet både blant de aller yngste og i den eldste aldersgruppen. Vi merker oss også at det nesten ikke er forskjeller mellom utdanningsnivåene.

På samme måte som religion har også moral mange aspekter. To av de viktigste dimensjonene dreier seg om personlig moral og samfunnsmoral. I Verdiundersøkelsen er folks moralsyn langs disse to dimensjonene målt ved en serie spørsmål, der en skal ta standpunkt til om forskjellige handlinger kan rettferdiggjøres eller ikke. Dette blir gjort langs en 10-punktskala der ytterpunktene blir markert som 1 (aldri) og 10 (alltid). Jo lavere gjennomsnittsverdi vi finner for befolkningen, jo strengere moralsyn vil gjelde for den aktuelle handlingen. Når gjennomsnittsverdien stiger betyr det at folk er mer aksepterende for den handlingen det blir spurt om. I 1996 var det et langt mindre antall handlinger som ble inkludert enn i 1982 og 1990.

Endringene har vært størst for personlig moral. På dette området er det for mange av handlingene en markant økning av gjennomsnittstallene: Det har skjedd en liberalisering av den personlige moralen. Siden handlingene som er tatt med er svært forskjellige, antyder dette at forandringene kan innebære en bred prosess i retning av større toleranse. Det er fremdeles sterkt restriktive vurderinger av prostitusjon, selv om det også her har skjedd en bevegelse i liberal retning. For selvmord og abort er forandringene meget små, men drar i samme retning.

Som forventet finner vi at både høy alder og høy religiøsitet bidrar til restriktive personlige moralske vurderinger. Effekten av kjønn er mer sammensatt. For synet på skilsmisse finner vi for eksempel at mønsteret varierer. I 1982 var kvinner marginalt mer restriktive til at ektefolk gikk fra hverandre, mens de både i 1990 og 1996 var litt mer liberale enn menn. Hovedmønsteret er ellers at endringene i liberal retning kan observeres i alle undergrupper, også blant mennesker som regner seg som religiøse, og blant dem som tror på de tradisjonelle dogmene. Det er heller ingen generell tendens til at utviklingen i liberal retning er svakere i disse gruppene.

For de fem handlingene som inngår i begrepet samfunnsmoral er det nærmest ingen utvikling over tid. Moralsynet er sterkt restriktivt. Skattesnyteri er den handlingen som folk er relativt minst fordømmende til. Men her har utviklingen beveget seg i mer restriktiv retning. Utviklingen er ikke dramatisk, men sammenholdt med stabiliteten i de andre holdningene som inngår i samfunnsmoralen er den likevel signifikant. Forbedringen i skattemoralen er særlig sterk i de yngste aldersgruppene. En hypotese er at de forskjellige kampanjene mot svart arbeid og mot skatteunndragelse som vi har hatt i Norge i løpet av de siste årene, kan ha bidratt til den svake forbedringen av skattemoralen som vi her ser.

Familien er en av de institusjonene som har forandret seg mest i løpet av de siste tre-fire tiårene. Utviklingen går mot en mindre klar rolledeling mellom kvinner og menn, beskrevet ved stikkord som: Sterkt økt yrkesdeltakelse av gifte kvinner i arbeidsmarkedet, flere samboende relativt til gifte, og en sterk økning i skilsmisseraten. Det er derfor naturlig å stille spørsmål ved om grunnleggende verdier og holdninger til familie og samliv også har endret seg. En overveldende andel er enig i påstanden om at barn trenger et hjem med både mor og far. Det er også en svak tendens til at denne andelen øker fra 1982 til 1996. Påstanden om at ekteskapet er en umoderne institusjon blir forkastet av et overveldende flertall som er forholdsvis konstant. Hvordan en stiller seg til en kvinne som vil ha barn for å forsørge det alene viser et mer sammensatt bilde. Her ble det tillatt tre svarkategorier, like, mislike og avhengig av, kommer an på. I 1982 var det litt flere som sa de likte dette enn mislikte, 37 prosent mot 34 prosent, mens en stor gruppe, 29 prosent sa at det var avhengig av omstendigheter, mv. Andelen som inntok det ubestemte standpunktet var også forholdsvis stor i 1990 og 1996, henholdsvis 25 prosent og 24 prosent. Den største forskyvningen skjer mellom andelen som sier at de enten liker eller misliker dette. Andelen som liker gikk ned til 27 prosent i 1990 og 24 prosent i 1996, og prosentandelen som misliker steg til 48 i 1990 og 53 i 1996. Samlet kan vi hevde at tradisjonelle verdier som familie og ekteskap ikke har blitt svekket i løpet av perioden på 14 år. I den grad det har skjedd en endring, har den heller skjedd i retning av å styrke verdiene.

I denne artikkelen har vi presentert noen første analyser av det norske folks religiøse og moralske verdier i perioden 1982-1996. Dette er bare noen få av de temaene som den norske Verdiundersøkelsen tar opp. Vi finner elementer av både stabilitet og forandring. På noen områder er det en tendens til svekkelse av tradisjonelle verdier og holdninger, som for eksempel i liberaliseringen av den personlige moral. På andre områder er det stabilitet, som for eksempel i allmennreligiøsiteten og i forsvaret av noen av de tradisjonelle familieverdiene. Verdier har betydning for atferd, men dette er ikke en perfekt sammenheng. Verdier har også karakter av idealer som vi søker å strebe mot. Det er grunn til å tro at støtten til en del tradisjonelle verdier kan forbli sterk selv om den reelle samfunnsutviklingen beveger seg i en retning som skulle undergrave disse verdiene. Verdier kan også ha betydning for subjektiv livskvalitet. Det er en interessant oppgave for videre forskning å studere hvilke konsekvenser endringene i verdimønsteret har for befolkningens livskvalitet og lykke.

Figur 1: Andel som tror på forskjellige dogmer. Prosent

Figur 2: Andelen som regner seg som en religiøs person. Prosent

Figur 3: Holdninger til familie og ekteskap. Prosent

Tabeller

* Tabell 1-1: Indeks for tro på dogmer og bedømming av hvor viktig Gud er i livet. Gjennomsnitt

* Tabell 1-2: Holdninger til person-lig moral og samfunnsmoral. Gjennomsnitt. 1= Kan aldri rettferdiggjøres. 10= Kan alltid rettferdiggjøres

* Tabell 1-3: Holdninger til personlig moral i forskjellige grupper. Gjennomsnitt

Ola Listhaug er professor i statsvitenskap ved NTNU, og gruppeleder ved Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi 1997-1998.

Samfunnsspeilet nr. 1, 1998